Jonas Gahr Støre åpnet opp for å bruke Oljefondet som et politisk verktøy under en debatt på Zerokonferansen denne uka.
Selv om Støre ikke gikk langt i å konkretisere det videre, er det nærliggende å tolke han dithen at fondets store makt kan tenkes brukt i klimaets tjeneste. Støre snakket tross alt på Norges største miljøkonferanse.
Uttalelsen hans er allerede blitt lagt merke til utover landets grenser.
Statsminister Erna Solberg kalte utspillet «kjempefarlig». Vi sier kjør på – det ville være en etterlengtet vending om noe av formuen som er skapt av olje kunne brukes til å dempe noe av skadevirkningene fra virksomheten.
Det er ikke sikkert det ville være et spesielt kontroversielt tema internt i Ap-rekkene, heller.
I deler av LO var nei til oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja et stort skudd for baugen. Og i samme gate – en plan for utfasing av norsk olje- og gassvirksomhet er for de samme miljøene en utenkelig tanke. Men om oljefondets midler disponeres på en klimavennlig måte – det ligger på et annet plan.
Om Støre er tolket riktig eller ei – temaet vil ganske sikkert vil bli del av den kommende valgkampen før stortingsvalget i 2021.
En kraftig grønn omstilling kan være en vinneroppskrift for Arbeiderpartiet, og skyte ny vitalitet inn i et parti som sliter med å finne saker som appellerer til store velgergrupper. Det er grunn til å minne om at ved det spanske parlamentsvalget i april i år ble PSOE, det spanske sosialistpartiet, valgvinner på et Green New Deal-program. Programmet til partiet var en bred plattform for økologisk transformasjon, og PSOE klarte det kunststykket å fange opp stemmer i kulldistrikter der partiet jobbet hardt for å stenge ned industrien. Løsningen var et samarbeid med fagforeninger og industri, som blant annet omfattet statlige overføringer for å finansiere sluttpakker og omskolering.
En annen soleklar valgkampsak i Norge i 2021 er hva rettssaken mellom staten og Greenpeace og Natur og Ungdom fører med seg. En miljøparagraf i Grunnloven som forplikter myndighetene, vil snu hele spillet, om det er det som blir utfallet. Og om staten taper og anker til Høyesterett, vil det ikke nettopp dempe den politiske temperaturen.
Stortingsvalget i 2021 blir et klimavalg, mer enn noe annet valg tidligere.
Litt skolepolitikk: Italias kunnskapsminister innfører klima som obligatorisk fag i skolen, kan vi lese i Energi og Klima. Opp i mot en time hver uke skal det i alle statlige skoler undervises i tema som har med klimaendringene å gjøre. I tillegg skal fysikk, matte og geografi studeres med bærekraftig utvikling som perspektiv.
Det er bare å si glimrende, og at det er på tide, selvsagt. Spørsmålet som melder seg umiddelbart er: Kommer andre land – og Norge – etter? I så fall ligger snubletrådene tett i tett. Å velge ordene for å beskrive slikt i en norsk læreplan – uten å ramle oppi dobbeltmoralismens gryte – ville være en krevende øvelse.