Stadig flere kjenner til Norges klimamål. Klimasakens økte oppmerksomhet det siste året har imidlertid ikke gitt nordmannen styrket tro på at målene blir nådd.
Kjennskapen til Stortingets klimamål har økt betraktelig bare det siste året (opp fra 67 til 79 prosent). Over 80 prosent er helt eller delvis enige i at Norge bør ha disse målsetningene. Støtten til klimamålene avtar imidlertid med alderen etter passerte 60 år, viser spørreundersøkelsen.
Fram til 2050 skal Norge redusere klimagassutslippene med 80–95 prosent i forhold til 1990-nivået.
Et voksende flertall (opp fra 58 til 63 prosent) tror ikke på full måloppnåelse, men mener utslippene vil være lavere i 2050 enn i dag. Fortsatt tror bare rundt en firedel (24 prosent) på at klimamålene blir nådd. De største optimistene, som altså mener vi vil klare å nå målene, finner vi i alderssegmentet 25–30 år.
Spørreundersøkelsen viser høy oppslutning om ulike tiltak for å nå målene. Befolkningen har fortsatt størst tro på en sterk satsing på teknologiutvikling og gjenbruk av ressurser. Henholdsvis 82 og 81 prosent mener dette må til for å nå klimamålene. Et flertall mener at det er nødvendig å produsere betydelig mer fornybar energi, men oppslutningen om dette har falt fra 79 til 73 prosent bare siden i fjor.
Unge er mest villige til å bidra personlig
På hjemmebane oppgir mer enn 8 av 10 at de er villig til å velge varer og tjenester med lavt klimaavtrykk, redusere sitt personlige forbruk, gjøre noe med energibruken hjemme og å gå eller sykle mer. 6 av 10 er også villig til å spise mindre kjøtt. Viljen til å bidra gjennom personlige valg er høyest hos de yngre målgruppene.
– Vi har aldri sett et så stort klimaengasjement som nå. I Enova jobber vi dessuten tett med spydspissene i næringslivet, og der har vi gleden av å se stadig flere gode eksempler på teknologiutvikling som bringer oss mot lavutslippssamfunnet, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova i pressemeldingen som er lagt ut.
Han er imidlertid ikke overrasket over at majoriteten i spørreundersøkelsen ikke tror Norge vil klare å kutte nok utslipp til å bli et lavutslippssamfunn i tide:
– De kjenner muligens på at vi som samfunn nå har ett år mindre på oss til å nå målene, samtidig som de kanskje opplever at økt oppmerksomhet og engasjement ikke har gitt mer handling. Men disse initiativene finnes, forsikrer Nakstad. – Det pågår mye godt og langsiktig arbeid som vi kanskje ikke ser resultatet av på utslippskurvene de nærmeste årene, men som vil ha stor effekt på sikt.
«Hastverk intet argument for lettvinte løsninger»
I 2030 skal utslippene i Norge være redusert med 40 prosent. Enova-sjefen advarer mot å se seg blind på 2030-målet i klimaarbeidet i tiåret vi har foran oss:
– Det haster å kutte utslipp, men hastverk er ikke et argument for lettvinte løsninger. Parallelt som Norge må jobbe for utslippskutt på kort sikt må dette tiåret brukes på å sette oss selv i stand til å ta de virkelig utfordrende – men like nødvendige – utslippskuttene som venter oss etter 2030, sier Nakstad.
Det er ikke nødvendigvis slik at de tiltakene som gir raske klimakutt nå, er de riktige på lang sikt, mener Enova-sjefen:
– Riktig bruk av hastverk er å sette pengene på de rene nullutslippsløsningene nå. Norge må støtte opp om teknologiutviklingen som allerede skjer og holde dette trykket oppe. Slik skal vi klare å nå målet om et livskraftig lavutslippssamfunn innen 2050, sier Nakstad.
