Rapporten Klimakutt 2030 viser at de tre sektorene der potensialet er høyest for kutt i utslippene, er veitransport, sjøfart, fiske og havbruk, samt jordbruk.
60 ulike klimatiltak er analysert for å avdekke potensialet for kutt, og hva det vil koste. Tiltakene kan til sammen kutte utslippene med 40 millioner tonn CO2-ekvivalenter i kommende tiårsperiode.
– Klimakur 2030 viser at det er mulig å kutte halvparten av de ikke-kvotepliktige utslippene innen 2030. Men det forutsetter at virkemidler som avgifter, krav, støtte og informasjon kommer på plass raskt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
I løpet av 2020 skal det legges fram en stortingsmelding om klimatiltak i Norge, men først skal rapporten ut på høring.
– Klimadebatten er preget av veldig mye synsing. Klimapolitikk er ikke et trosspørsmål. Klimapolitikk er et spørsmål om CO2-ekvivalenter, og kostnadene ved å fjerne dem, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn på lanseringen fredag.
Omtrent halvparten av norske utslipp er regulert av EUs system for klimakvoter. Det omfatter mesteparten av utslippene fra industri, petroleum og luftfart. Den andre halvparten er ikke-kvotepliktige utslipp fra transport, jordbruk, avfall, energiforsyning, oppvarming og fluorholdige gasser, samt noe industri og petroleum.
Avtalen med EU innebærer at Norge får et budsjett for ikke-kvotepliktige utslipp i perioden 2021-2030. Budsjettet betyr at det ikke bare er utslippsnivået i 2030 som teller, men utslippsreduksjonene i alle disse årene.
Veitransport øverst på listen
Fra veitransport er potensialet for utslippsreduksjoner aller størst, med sine 11,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
– I løpet av det neste tiåret forventes det at teknologiutviklingen gir et tilstrekkelig utvalg av utslippsfrie kjøretøymodeller som vil dekke tilnærmet alle transportsegmenter og bruksområder. Det innebærer at de politiske målene for nullutslippskjøretøy er mulige å nå, gitt tilstrekkelig ladeinfrastruktur og styrking av virkemidler som legger til rette for raskere innfasing av elektriske kjøretøy, sa vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen under framleggelsen av rapporten.
Analysene viser at personbiltrafikken har mulighet for å kutte alle utslipp innen 2025. Det samme gjelder lette varebiler og bybusser. Tyngre varebiler trenger 5 år til for å klare dette, mens lastebiler klarer en halvering innen 2030. Langdistansebusser kan klare 75 % reduksjon innen 2030.
Mye kan kuttes innen sjøfart og havbruk
Til sjøs er kuttpotensialet på 7,5 millioner tonn. Mange av tiltakene er dyre, blir det påpekt. Størst potensial er det i overgang fra tradisjonelt drivstoff til løsninger basert på strøm.
– Mange ulike aktører må på banen for å få fortgang i utviklingen av nullutslippsfartøy. Rederiene må satse på lavutslippsløsninger, verft og utstyrsleverandører må ha nødvendig kompetanse og innkjøpere av transporttjenester må etterspørre løsningene, sier Einar Vik Arset, direktør for Kystverket.
Rapporten viser til at støtteordninger for utvikling av og overgang til ny teknologi og økte avgifter på tradisjonelt drivstoff, kan være aktuelle virkemidler. Offentlige anskaffelser kan brukes som verktøy for å skape et marked og tilrettelegge for utvikling av ny teknologi.
– Historien viser at støtte til teknologiutvikling og markedsintroduksjon er avgjørende for å framskynde at ny teknologi tas i bruk, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.
Mindre kjøtt, mer fisk og grønnsaker
Det tredje største kuttpotensialet ligger i jordbrukssektoren, og her er det kostholdsendring og mindre matsvinn som kan bidra mest. Kostholdstiltaket går ut på at vi gradvis spiser mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kost og fisk, i tråd med Helsedirektoratets kostråd.
Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner. Jordbruket må tilpasse produksjonen til etterspørselen og øke produksjonen av matkorn, frukt, bær og grønt der forholdene er egnet. Både kostholds- og matsvinntiltaket forutsetter også innsats i de andre leddene i verdikjeden fra bonde til bord, anfører MD.
Andre klimatiltak som bøndene selv kan gjennomføre, er for eksempel ulike fôr- og gjødselstiltak, bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon og tiltak for økt karbonbinding.
Den største barrieren er at mange av disse tiltakene ikke er lønnsomme med dagens støtteordninger. Tilskudd, informasjon og veiledning er aktuelle virkemidler.
– Store utslippskutt vil kunne medføre omfattende endringer i jordbruket. Som utredningen peker på, er det behov for mer forskning for å forbedre dyrking og lagring utenom de tradisjonelle sesongene, og utvikling av nye produkter basert på norske planter, sier Jørn Rolfsen, administrerende direktør i Landbruksdirektoratet.
Bruker bil minst mulig
Naturpress møtte tre tilfeldige personer for å høre om de er med på noen av omstillingene som foreskrives, og som berører private vaner og forbruk. Vi spurte om matvaner, bevissthet om norskprodusert mat og transportvaner.
Christina Grieg Alberts støtter et lavere kjøttforbruk.
– Utfordringen er at jeg er veldig glad i kjøtt. Men jeg er bevisst på det og jeg har to sønner som gjør meg bevisst på det. Jeg er mer enn villig til å være med på det.
– Hva med fisk?
– Jeg liker fisk, og nå har vi det to ganger i uka, mot en gang før. Så noe har vi gjort.
– Klimakuren anbefaler også at mest mulig av maten vi kjøper er produsert i Norge. Er du med på å lete opp de norske varene i butikken?
– Hundre prosent. Jeg er veldig opptatt av at det er produsert i Norge.
– Kjører du elbil?
– Nei, men neste bil blir elbil. Men man kan ikke bare skippe den bilen man har. Jeg har blitt mye flinkere til å gå, og jeg bruker bil minst mulig. Når jeg skal ha tunge innkjøp tar jeg bilen, men skal jeg gjøre småinnkjøp går jeg eller tar bussen. Det er jeg blitt veldig bevisst på.
Fisk på bordet 4-5 ganger i uka
Wenche Gjelsten er tett opptil en idealforbruker på matsiden.
– Jeg spiser nesten ikke rødt kjøtt. Min middagstallerken er trekvart fylt med salat og grønnsaker. Fire-fem dager i uken spiser vi fisk til middag.
– Jeg ser behovet for å etterspørre norsk mat, og liker ikke å kjøpe mat fra Kina, for å si det sånn. Heller kortreist enn langreist.
Den private transporten er ikke helelektrifisert hos Gjelsten ennå, slik myndighetene anser vi bør være innen 2025. Men de er et stykke på vei.
– Vi kjører en hybridbil, forteller Wenche Gjelsten.
Bytter til elbil, og mener bøndene må få omstillingshjelp
Kirsten Lycke forteller at bensinbilen deres er i ferd med å bli solgt. Hun er seg bevisst endrede matvaner, for eksempel at man bør spise mindre kjøtt.
– Det gjør jeg allerede, men jeg spiser ikke kun grønnsaker. Men jeg spiser mye mindre kjøtt, for eksempel bare en halv hamburger i stedet for en hel. Og med masse grønnsaker til. Jeg er veldig bevisst på å redusere kjøttforbruket.
– Er du med på å prioritere norskprodusert mat?
– Ja, veldig gjerne. Men det er ikke alt vi kan få om vinteren. Jeg skulle ønske det var frosne norske bringebær å få nå for eksempel, men de er alle fra Polen.
– Hvordan foregår transport hos dere?
– Vi holder akkurat på å kjøpe oss elbil nå, og går over fra bensin. Men vi må forsikre oss om at vi får en med god rekkevidde, for vi har hytte på fjellet.
– Så du føler du er rigget for den grønne omstillingen?
– Ja, men jeg er opptatt av at bøndene får den hjelpen de trenger for å kunne omstille seg, både økonomisk og på andre måter. Det er forferdelig hvis ikke de klarer seg i dette, når vi skal hjelpe klimaet, sier Kirsten Lycke.
Klimakur 2030 ønskes velkommen, men Naturvernforbundet minner om hva som skjedde med forrige rapport
Naturvernforbundet ønsker Miljødirektoratets utredning Klimakur 2030 velkommen, men krever «at den blir startskuddet på reell klimahandling fra regjeringen et avgjørende år for verdens klimapolitikk».
Naturvernforbundet har imidlertid friskt i minne en tilsvarende rapport som kom for 10 år siden. Det som skjedde den gang har man ikke råd til å la skje en gang til, mener organisasjonen.
– For 10 år siden leverte Miljødirektoratet Klimakur 2020, men den ble lagt i en skuff. Det samme kan ikke skje med Klimakur 2030. Det er allerede pinlig Norge ikke har noe plan for hvordan vi skal nå våre utilstrekkelige klimamål – og at vi kommer til å bomme på fristen for levering av nye mål under Parisavtalen 9. februar. Men vi håper likevel at regjeringen og alle partier kan brette opp ermene i 2020 og sørge for at vi ikke får nok et tapt tiår for klima, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
Sabima, paraplyorganisasjonen for de biologiske foreningene i Norge, mener rapporten er tydelig i sitt budskap.
«For å redusere klimagassutslippene, må vi slutte å overforbruke natur, særlig karbonrike arealer som skog og myr. Store veiprosjekter og annen utbygging gir avskoging med stor negativ klimaeffekt. Å spare natur og bli arealnøytral er svært positiv både for klima og naturmangfold, og har umiddelbar effekt!
Klimakur peker videre på klimaeffekten av å legge om kostholdet og spise mindre kjøtt og mer grønnsaker. Sabima er enig i det, men det er viktig å gjøre dette slik at vi bevarer kulturlandskapet«, heter det blant annet i en uttalelse på Sabimas nettsider.
