Over hele verden demonstrerer skoleelever og unge mennesker for klimahandling. De endrer livsstil og matvaner, starter nye og bærekraftige bedrifter og organisasjoner.
Skolen kan ha noe viktig å lære av handlekraften deres, tror NMBU-professor.
– Det har blitt veldig tydelig at når det gjelder miljøutfordringene, så skjer det veldig mye blant unge mennesker, sier Astrid Sinnes. Hun er professor ved lærerutdanning på NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelig universitet, og har skrevet bok om hvordan skolen kan ta de unges handlekraft inn i undervisningen.
– Tradisjonelt har det vært slik i skolen at elevene lærer mye om klimaproblemene, men kanskje ikke like mye om løsningene. Det er utrolig mye engasjement og handling blant unge folk i dag, men hva skjer når de kommer på skolen? Det er viktig at vi tar disse ideene inn i undervisningen, slik at skolen kan være mer i takt med det som rører seg blant unge mennesker, sier Sinnes.
Syklet rundt og snakket med unge igangsettere i et år
NMBU-professoren mener skolen i dag fokuserer for mye på utfordringene, og bør jobbe mer med å synliggjøre løsninger, muligheter og håp om endring.
I ett år syklet Sinnes rundt i Oslo og møtte unge mennesker som gjør en innsats for en mer bærekraftig verden. Hun snakket med ungdom som hadde satt i gang tiltak mot matsvinn, for gjenbruk og artsbevaring. De hadde startet bærekraftige bedrifter, organisasjoner, restauranter og utviklet nye apper. Resultatet ble boken «Action, takk! Hva kan skolen lære av unge menneskers handlinger for bærekraftig utvikling?».
– Det har vært utrolig inspirerende og spennende å lære om alt som blir satt i gang, og alle som jobber for en bærekraftig utvikling. Jeg håper og tror at dette kan være inspirerende også for skolen, sier hun.
Oppdaget at det er de unge som går i bresjen for verden
Da hun begynte å skrive boken hadde hun først planlagt en bredere vinkling om dem som jobber for å «redde verden», unge som gamle. Men etter hvert som tipsene om igangsettere og rollemodeller tikket inn, ble fellesnevneren tydeligere og tydeligere. De var alle unge mennesker.
– Bærekraftig utvikling har vært i lærerplanene lenge, men det har ikke vært forpliktende nok. I de nye lærerplanene skal tre tverrfaglige temaer; bærekraftig utvikling, helse og livsmestring og demokrati og medborgerskap gis mer plass i undervisningen.
– Mange lærere er opptatt av bærekraftig utvikling og har lyst til å gjøre mer, men det kan nok oppleves som et stort og vanskelig tema – politisk, normativt og tverrfaglig, sier Sinnes.
Løsningsorientert læring om bærekraft
Et viktig mål med boken har vært å gjøre det lettere for lærere å legge opp til en mer løsningsorientert bærekraftsundervisning. For å bryte temaet ned og gjøre det mer håndterbart har hun delt boken opp i seks temaer: mat, klær, smarttelefoner, plast, olje og politikere som ikke handler. I boken beskrives problemstillingene og unge mennesker som jobber for å løse problemene. Deretter følger en forskningsbasert modell som viser hvordan temaet kan undervises på en måte som kan gi elevene solid kunnskap, men også inspirere til handling.
– Jeg har ønsket å lage et verktøy for lærere som vil vise elevene sine ulike måter de kan bidra på, for å støtte opp om håp og vilje til å handle. Jeg ville løfte fram bredden i disse mulighetene, som gjennom politiske engasjement, deltagelse i sosiale medier, bevisste yrkesvalg, entreprenørskap og organisasjonstilhørighet.
Boken hennes tar utgangspunkt i seks sentrale bærekraftsutfordringer og viser gjennom intervjuer med 21 unge, handlekraftige mennesker hvordan deres ideer kan brukes i skolens undervisning. Formålet er å inspirere til undervisning som kan fremme håp og handlekraft for en mer bærekraftig framtid.
De unge sier – selvfølgelig må vi gjøre noe nå
Ifølge Sinnes har det vært befriende for henne som akademiker å møte så mange mennesker som bare gjør det.
– Det har vært svært inspirerende å snakke med så mange unge mennesker som ser løsningene, ikke bare problemene. De unge menneskene jeg har snakket med, spør ikke om vi skal gjøre noe eller ikke; selvfølgelig må vi gjøre noe nå, spørsmålet er bare hva og hvordan. Mye av den akademiske diskursen handler jo mest om å forstå verden. Men det er også viktig å reflektere over hvordan vi kan få til endring. Her tenker jeg at vi kan lære mye av unge handlekraftige mennesker.
Artikkelen er i store deler basert på en pressemelding fra Gyldendal Norsk Forlag.