Et enstemmig Storting ba 19. juni i år regjeringen om å vurdere «hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav».
Der det foreligger lovstridige feil eller mangler, skal konsesjonene stanses. Regjeringen la samme dag fram en ny stortingsmelding om vindkraft på land, hvor det foreslås innstramminger i konsesjonsregimet.
Krever omgjøring av konsesjonen for Haramsøya
Nå følges stortingsvedtaket opp av et krav fra organisasjonen Nei til vindkraftverk på Haramsøya, om at konsesjonen gitt i 2019 omgjøres.
— Vi forventer at olje- og energiminister Tina Bru og NVE tar konsekvensen av de formelle feilene som er gjort i saken om Vindkraftverk på Haramsøy, og gjør om konsesjonsvedtaket av 7 februar 2019. Dette er viktig for å gjenskape tilliten til direktoratet, forvaltningen og regjeringen sier leder av Nei til vindkraftverk på Haramsøya, Birgit Oline Kjerstad, i en pressemelding.
Organisasjonen skriver at de har brukt tiden etter stortingsvedtaket til å dokumentere feil i konsesjonsbehandlingen, og i konsekvensutredningene. I et brev som ble levert fredag til til olje- og energiministeren og NVE listes opp det de mener er en rekke brudd på både forvaltnings- og energiloven.
Kjerstad sier at stortingsvedtaket gir en mulighet til å få omgjort konsesjonsvedtakene uten å gå om retten.
— For oss er det viktig å stoppe utbyggingen før store naturverdier går tapt. Vi har brukt jurister for å se på saken og finne de viktigste feilene etter energiloven og forvaltningsloven. Stortinget har vedtatt mål for fornybarsatsing, men ikke at en skal bryte loven for å nå disse. En kan ikke legge en mangelfull 16 år gammel konsekvensutredning til grunn for nye konsesjonsvedtak om en vil påberope seg kunnskapsbasert forvaltning. Dette er meget viktig å ta tak i om en ønsker en utvikling i tråd med FNs bærekraftsmål her i landet. Bærekraft handler også om involvering av berørte parter for å skape trygghet og involvering i store saker som angår folk sine liv og eiendommer, sier Kjerstad.
Det var SV som la fram forslaget i Stortinget i juni, og som ble hastebehandlet.
– Dette har blitt en viktig sak for mange. Da er det helt nødvendig å ta en timeout for å se om dette arbeidet er gjort riktig, sa SVs Lars Haltbrekken da, til Sunnmørsposten.
«Alvorlige saksbehandlingfeil»
I brevet til OED krever Nei til vindkraftverk på Haramsøya (NTVH) at dagens konsesjon må omgjøres fordi den bygger på tidligere konsesjonsvedtak hvor det er begått alvorlige saksbehandlingsfeil, og at disse vedtakene må anses for å være ugyldige. Spesielt gjelder dette vedtakene gjort i 2014, 2018 og 2019, skriver organisasjonen.
Den opprinnelige konsesjonen inneholder feil, blir det hevdet, og «disse feilene har hatt betydning for innholdet i de påfølgende konsesjonsvedtakene.»
Det hevdes også at konsesjonen bygger på uriktige og ufullstendige opplysninger, og at reglene i energiloven ikke ble fulgt, fordi søknadene ikke inneholdt tilstrekkelige opplysninger for NVE til å vurdere om tillatelse burde bli gitt. Det vises videre til det organisasjonen er andre mangler og regelbrudd.
Konsesjonen er eid av Haram Kraft AS. Haram Kraft er eid av Taalari Haram, som igjen er eid av Taaleri Solarwind II Scsp-Raip – et selskap registrert i Luxembourg av finske Taaleri Energia.
Utbygger er Zephyr AS, som er eid av Østfold Energi Vindkraft – 50%, Glitre Energi AS – 25% og Vardar Boreas AS -25%. Disse selskapene er eid av Viken fylkeskommune og en rekke østlandskommuner.
Zephyr var tidligere eier av Haram Kraft AS. De to selskapene deler kontor i Grålum ved Sarpsborg, ifølge NTVH.
