Pr 1. august er det registrert 499 påviste rovviltskader på sau, 21% færre enn på samme tid i fjor. Antall bjørneskader er omtrent halvert.
– Statens naturoppsyn har registrert rovviltskader systematisk siden 2002. Trenden har vært nedadgående siden 2013, og i år har vi de laveste tallene på påviste rovviltskader noensinne, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet i en pressemelding.
Hun minner om at det kun handler om foreløpige tall, og at beitesesongen ikke er over.
Det er gjennomgangen av kadaverdokumentasjon og tap til rovvilt registrert i Miljødirektoratets rovbase, som viser tallene. Perioden som er målt er fra 1. januar til og med 1. august.
Så langt i år er det innmeldt 1356 sau hvor det er mistenkt at rovvilt står bak, og 499 av disse har fått påvist skader fra rovvilt.
Bjørneskader halvert
Den største reduksjonen i påviste rovviltskader er skader forårsaket av bjørn og ulv.
– På landsbasis er påviste bjørneskader halvert sammenlignet med 2019. Det er imidlertid tydelige regionale forskjeller, og ca. 90% av bjørneskadene er registrert i Trøndelag. Til tross for det er bjørneskadene i dette fylket redusert med ca. 30% fra i fjor, sier Hambro.
Antall skader fra de andre rovviltartene er ganske likt forrige beitesesong, men med en økning på jerv som i hovedsak skyldes økte jerveskader i Nordland.
MD registrerer vanligvis færre skader fra ulv og kongeørn utover sommeren, mens bjørne- og jerveskader normalt øker, ofte med topp i august eller september. I tillegg er det kun en mindre andel av rovviltskader som blir oppdaget og kan undersøkes av SNO. Ofte oppdages en større andel av bjørn- og ulveskader, enn gaupe- og jerveskader. Dette har med atferden til de forskjellige artene å gjøre, skriver direktoratet:
«Ett enkeltindivid av bjørn eller ulv kan forårsake flere skader i et begrenset område, mens skader fra gauper ofte er mer spredt og med færre antall skader. Jerv, som er åtseleter, kan partere og gjemme unna sine byttedyr, hvilket gjør det vanskeligere å oppdage kadavrene.»
– I seg selv sier ikke de foreløpige tallene så mye. Men de gir en god pekepinn på den nedadgående trenden for rovviltskader når vi sammenligner med tilsvarende tall fra tidligere år, sier Hambro.
– Kraftig nedgang totalt
Det mest komplette bildet over totale tap til rovvilt er Fylkesmannens erstatningsoppgjør, som bruker skadehistorikk, kjennskap til rovdyr i området og andre opplysninger i kombinasjon med påviste rovviltskader for å anslå det sannsynlige totale tapet. Totale tap har også gått kraftig ned de siste årene, på lik linje med påviste rovviltskader, melder MD.