Illustrasjonsfoto: Unsplash.
- Annonse -
FIVH søker fundraisere

Har du sett David Attenboroughs dokumentar: Fakta om utrydding?

Etter min mening er det noe av det viktigste du kan se på en skjerm nå. For det begynner å haste. Vi skulle selvfølgelig ha tatt inn over oss alvoret for lenge siden.

Nå er det på tide å forstå hvor alvorlig det er at vi mister det biologiske mangfoldet og at det er vi selv som har skylden. Bare slik kan vi forhindre en katastrofe.

Jeg felte noen tårer under dokumentaren. Disse vakre bildene av det vidunderlige rike dyrelivet på jorden beveger meg. Alle de fantastiske skapningene, det komplekse og utrolige samspillet som gjør at vi faktisk kan leve på denne planeten. Alt dette vakre som vi er i ferd med å ødelegge. Det gjør meg så sorgfull. Det finnes nå bare to stumpneshorn / hvitt neshorn igjen i verden. En mor og hennes datter, de siste av sitt slag. Over en million arter går samme veien som stumpneshornet. De blir borte fra jordas overflate for alltid.

Annonse

«vi kan ikke leve uten intakte økosystemER. Alt i naturen henger sammen.»

Egentlig blir jeg mer rasende enn lei meg. Hvordan kan en art ødelegge for alle andre arter? Hvordan kan vi tro at jorda bare er vår? En planet der vi utnytter og herjer med alt annet liv. Vi er en brutal art. Det er ikke noe annet å si. Som art er vi som et masseødeleggelsesvåpen. Hver enkelt av oss kan være snille og gode mennesker, men med våre handlinger er vi med på å ødelegge verden. Ofte er dette ubevisst. Det er derfor på tide at vi våkner.

For vi kan ikke leve uten intakte økosystemer. Alt i naturen henger sammen. Vi er nå i ferd med å ødelegge økosystemene og det vil til syvende og sist ramme oss selv nådeløst. For tapet av arter truer matproduksjonen vår. Dette skjer allerede nå. I visse deler av verden går matproduksjonen nå ned. Insektene er i drastisk tilbakegang og jordsmonnet er endret. 1 av 4 planter står i fare for å bli utryddet. Det er jo kjempeskremmende for de av oss som har lyst til å puste og spise i fremtiden.

Hva er så de største truslene?

Jakt er en stor trussel for det biologiske mangfoldet. Det er snakk om millioner av arter som blir tatt fra naturen. Illegal jakt er en stor trussel, men selv i Norge jakter vi på arter som er utrydningstruede, fredet og er på rødliste. Respekten for naturen og det faktum at vi må leve MED naturen og ikke I MOT den, må snarest komme på agendaen. Her har selvfølgelig politikere et kjempeansvar, med det er vi som stemmer på politikerne. Vi må vise at tap av natur må stanses og at det er viktig for oss, for det bør det i aller høyeste grad være.

Havene tømmes for fisk. Illustrasjonsfoto: Pixabay.

En annen stor trussel er overfiske. Havet blir tømt for fisk av svære selskaper. Det er 100 000 trålere på havet konstant. De er store fabrikkskip og alt i deres vei blir røsket opp fra havet. Bestandene klarer ikke å ta seg opp igjen. Dette har enorme følger for de marine økosystemene.

Overbefolkning og forbruket vårt er en annen gedigen trussel. Forbruksveksten er det største problemet og det er størst i i-landene. En innbygger i Storbritannia forbruker 4 ganger så mye som en i India og i USA er forbruket sju ganger høyere. Forurensingen og forbruket er medvirkende faktor for tapet av biologisk mangfold.

Artikkelforfatteren retter søkelyset på forbrukerkulturen vår. Illustrasjonsfoto: Unsplash.

Verden blir varmere. Alle utregninger viser nå at oppvarmingen kommer til å øke med 3-4 grader. Klimaendringene påvirker dyrelivet på mange måter. Noen arter klarer ikke å overleve i sitt naturlige habitat. De må forflytte seg til der det er kaldere. Til slutt er det ingen steder å flykte. Det er ikke spådommer. Dette skjer nå!

Klimaendringene kan bli den største trusselen for artene, men i dag er det ødeleggelsene av habitatet som er den største trusselen. Det er nesten ikke villmark igjen i verden. 90% av våtmarkene er borte. Vi har endret skogene, gressmarkene, 75 % av landområdene som ikke er dekket av is. 3/4 av landområdene er endret for å sikre mattilgangen til én art. Vi erstatter regnskogen eller en savanne med monokultur og vi mister artene som lever der. Selv om vi nå har de landområdene vi trenger til matproduksjon, blir fremdeles nye områder ødelagt fordi det er billigere og raskere å gjøre det på den måten. 3,8 millioner hektar skog blir ryddet hvert år. Vi vil ha billig mat og rikelig med utvalg i den rike delen av verden. Vi som forbrukere bidrar til tap av biologisk mangfold på den måten.

Kvegdrift er den største enkeltårsaken til tap av habitat. Husdyra utgjør 60 % av pattedyrene på jorda, menneskene 36 % og de ville dyrene bare 4%.

Det destruktive forholdet vi har til naturen utsetter oss for større risiko for pandemier. Handel med ville levende dyr på markeder, pelsdyrfarmer og arealbruk (vi tar leveområdene til dyrene) gjør at mennesker kommer mer i kontakt med dyrene og deres virus.

Hvis vi fortsetter i samme spor regner forskerne med at vi kommer til å få 5 nye virusutbrudd hvert år! Hvor mange koronalignende virusutbrudd tåler vi?

Så hva kan vi gjøre?

Pandemien har stoppet verden. Nå har vi sjansen til å endre oss. Det er nå vi har sjansen. Vi må gjøre om på økonomien. Ødeleggelsene som forbrukersamfunnet fører med seg MÅ endres. Vi må forstå naturens verdi.

Politikerne og styresmakter må ta grep. Det handler om politisk vilje. Vi som enkeltpersoner må stemme frem de rette folkene, men vi må også ta tak i vår egen livsstil og vaner. Vi må tenke nøye over hva vi kjøper og hvor varen kommer fra. Vi må redusere konsumet av kjøtt og meieriprodukter.

Kommer vi til å gjøre noe? Hva vil du gjøre? Det eneste som er sikkert er at vi står på kanten av stupet. Velger vi å ta et skritt bakover eller fortsetter vi som søvngjengere videre?

For som David Attenborough sier: Hva som skjer fremover – er opp til oss alle.


Innlegget er først publisert på bloggen Grønnskalle, og er gjengitt i Naturpress med forfatterens tillatelse. Nina Konst bor på Lillehammer.

- Annonse -
FIVH søker fundraisere