– Selv om områdeplanen ikke er ferdig behandlet så har utbyggerne kjørt ut store mengder sprengt stein som nå ligger klar til å fylles ut i Hellemyra (bak steinhaugen). Myra i forgrunnen ligger utenfor planlagt industriområde, men planlegges likevel å bli drenert ut ved hjelp av en ny kanal. Dette fremstilles utrolig nok som et habitatforbedrende / kompenserende tiltak i konsekvensutredningen! Foto: Knut Olsen.
Annonse

(LESERINNLEGG) Farsund kommune har i disse dager en revidert områdeplan for «Lista Renewable Energy Park» ute på høring. Planen omfatter utbygging av et nesten 2200 dekar stort område midt i det unike natur- og kulturlandskapet på flat-Lista.

Ved å signere et opprop hjelper du oss å stoppe planene!

Selv om det første forsøket på å få en batterifabrikk til å etablere seg her (Morrow Batteries) gikk i vasken, jobber kommunen og eierne av det aktuelle området videre med planene om en storstilt etablering av arealkrevende industri. 

Det fremstår som galskap å bygge ned så store og verdifulle områder i en tid der det er så mye fokus på tap av natur og naturmangfold. Likevel synes kommunen fast bestemt på å vedta denne planen og insisterer på at dette er grønn industri med gode klima- og miljøeffekter. Dersom du også mener at det er viktigere å bevare lokalmiljø, naturmangfold, kulturlandskap og jordbruk enn å «grønnvaske» penger ved hjelp av datalagring og produksjon av batterier – støtt da denne underskriftskampanjen.

Annonse

Store negative konsekvenser

Det dreier seg i første rekke om datalagringssenter, batterifabrikk eller annen kraftforedlende industri og i neste omgang landbasert fiskeoppdrett og biogassanlegg. Utbyggingen som planlegges vil fortsatt ha store negative konsekvenser for naturen på Lista, det spesielle landskapet og ikke minst for folk – både de som bor her og de besøkende som kommer for å oppleve naturen. Store arealer med opptil 20 meter høye bygninger vil bryte opp og dominere det flate landskapet på hele den vestre delen av Lista-halvøya. I tillegg til tap av naturmangfold planlegges også store arealer med matjord å bli bygget ned. Ifølge konsekvensutredningen (KU) vil et samlet areal på 1311 dekar forsvinne når området er ferdig utbygd, hvorav 561 dekar i dag er fulldyrka jord med middels til svært stor verdi.

Mangler i konsekvensutredningen (KU)

Ifølge KU som er utarbeidet av konsulentselskapet Sweco,  er ca. 50 % av planarealet (1100 dekar) i dag definert som våtmark, skog eller åpen fastmark og dette utgjør en stor andel av de gjenværende arealene med tilsvarende natur på Lista. Den siste resten av Hellemyra (ca. 400 dekar) er endog definert som «atlantisk høgmyr» – som er kategorisert som en sterkt truet naturtype på rødlista for naturtyper.

KU sin behandling av naturmangfold er i beste fall svært mangelfull, om ikke ulovlig, da den ikke oppfyller krav verken i naturmangfoldlovens §8 eller forskrift om konsekvensutredninger §17. I sistnevnte står det “Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i relevant og tilgjengelig informasjon. Hvis det mangler informasjon om viktige forhold, skal slik informasjon innhentes. Utredninger og feltundersøkelser skal følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.”

Siden planområdet har hatt ferdselsforbud siden 1950-tallet, først på grunn av militært område og siden fordi mesteparten av området ligger innenfor flyplassens sikkerhetssoner, så foreligger det minimalt med observasjoner. I KU innrømmes det at det ikke foreligger kartlegging med fokus på bl.a. insekter, vilt, rovdyr, gnagere, flaggermus og amfibier. Kartlegging av karplanter har blitt utført med knapt med tid på ugunstige tidspunkter, og det innrømmes også at dette kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. De tilfeldige observasjonene som i årenes løp er gjort fra utsiden av planområdet gir bare en liten pekepinn på hva som forekommer av fugl i de aktuelle områdene: Blant annet er minst 34 rødlistede fuglearter observert, hvorav hele 13 av dem antas å hekke innenfor planområdet.

Innlegget fortsetter under bildet

– Bestanden av storspove (foreslått som sterkt truet på den nye rødlista som er ventet i løpet av året) er redusert med 80-90 % på Lista allerede, og utbyggingen påvirker også den. Foto: Martin Eggen.

Sweco omgår dette ved å ta med fugleobservasjoner fra et større område rundt planområdet (det såkalte influensområdet). Når vi går disse tallene etter i sømmene så finner vi imidlertid at kun 1,25 % av observasjonene er fra planområdet, og bare 1/3-del av disse er fra den viktigste perioden i hekketiden. Likevel hevder de at dette datagrunnlaget er tilstrekkelig for å vurdere verdien for fugl i de forskjellige delområdene i selve planområdet.

Store negative følger for hele Lista

I den nye revisjonen av planen er det foreslått en rekke såkalt skadereduserende og avbøtende tiltak. At flere bekker og kanaler som i dag ligger i kulvert skal åpnes opp vil nok være positivt for fisk, men tiltakene som foreslås for det øvrige naturmangfoldet fremstår stort sett som et spill for galleriet for å skape et falskt inntrykk av at hensynet til naturmangfold er godt ivaretatt. 

En liten bit av Hellemyra og Slevdalsmyra skal ikke bygges ut, det skal etableres en rekke små vannhull og skogholt rundt om mellom industribygningene og det blir smale vegetasjonssoner (25-40 meter brede) langs bekker og kanaler. Årsaken til at arter er truet er som regel fordi de stiller spesielle krav til biotoper, næring eller menneskelig aktivitet. 

Dersom det hadde vært så enkelt å opprettholde og etablere bestander av truede arter at en bare kunne etablere noen mindre grøntområder og vannhull, hadde de neppe stått på rødlisten i utgangspunktet. De foreslåtte tiltakene har lite med natur å gjøre, og vil ikke på noen måte kompensere for tapet av et større sammenhengende natur- og landbruksområde. 

KU har nedjustert samlet konsekvens for naturmiljø fra «svært negativ» til «middels negativ» basert på blind tiltro til disse mindre tiltakene. Det legges ikke vekt på usikkerheten om tiltakene lar seg gjennomføre i praksis og om de vil fungere som tiltenkt. Den juridiske forankringen av tiltakene er også dårlig, slik at det i stor grad er opptil utbygger hvorvidt de blir utført som tenkt.

Ifølge KU vil Lista Renewable Energy Park skape nesten 3000 nye arbeidsplasser. Om dette er reelt er det god grunn til å stille spørsmål ved, men omfanget av planene vil uansett forandre hele kommunen og legge et enormt press på å bygge ut nye boligfelt, veier, servicebedrifter og infrastruktur. Vi vet at det da alltid er naturen og miljøet som blir skadelidende, ofte også grunneiere og naboer.

I første rekke vil planene gå direkte ut over områder som ikke er underlagt vern, men også vernede områder blir satt under ytterligere press og kan bli utsatt for direkte inngrep når alle ringvirkningene kommer for en dag. Lista har en rekke verneområder med internasjonal status (RAMSAR-områder) og det er et omfattende økologisk samspill mellom verneområdene og områdene rundt. Miljødirektoratet har allerede informert RAMSAR sekretariatet om at den økologiske funksjonen til disse områdene står i fare.

Kommunen ønsker tydeligvis ikke for mye oppmerksomhet omkring disse ringvirkningene nå, kanskje frykter de at folk da vil få øynene opp for hvilke direkte følger dette vil ha for dem. Noen vil utvilsomt tjene masse penger på dette, men mange flere vil oppleve at de «myke» verdiene som ikke kan omsettes i penger blir redusert og at mange av fordelene med å bo i et lite lokalmiljø forsvinner.

NOF har skrevet en høringsuttalelse der vi er sterkt kritiske til konsekvensutredningen, som bærer preg av å være ren «grønnvasking» av en plan som aldri burde vært tilrådet.