(PRESSEMELDING fra Drivkraft Norge) Nye tall fra Miljødirektoratet viser at fornybarandelen i bensin og diesel bidro til å redusere klimagassutslippene fra den norske transportsektoren med 1,2 millioner tonn CO2 i 2020.
Avfall er ikke bare søppel lenger; 2/3 av biodrivstoffet som ble brukt i Norge er produsert av avfall og rester.
Miljødirektoratet har nå offentliggjort tallene som viser hvor mye biodrivstoff som ble omsatt i det norske markedet i 2020, og hvilke råstoffer som ble brukt. Drivkraft Norges medlemmer rapporterer disse tallene til Miljødirektoratet hvert år.
Biodrivstoff er drivstoff som er fremstilt av biologisk materiale, fremfor fossile kilder. Når du fyller drivstoff heter det fortsatt bensin og diesel, men innholdet er delvis fornybart, fordi det er blandet inn biodrivstoff.
Tallene viser at det ble solgt 500 millioner liter biodrivstoff i 2020. Totalt utgjorde bruken av biodrivstoff 13 prosent av den totale drivstoffomsetningen til veitrafikken. Dette reduserte klimagassutslippene med 1,2 millioner tonn CO2, og tilsvarer utslipp fra mer enn en halv million personbiler. Dette tilsvarer nesten alle bilene i Viken fylke.
Sterk økning i avansert biodrivstoff
I 2020 ble det omsatt 330 millioner liter avansert biodrivstoff i det norske markedet, mot 233 millioner liter i 2019. Med andre ord utgjorde avansert biodrivstoff 2/3 av omsatt biodrivstoff i 2020.
– Det er positivt at bruken av avansert biodrivstoff fortsetter å øke, i tråd med politiske signaler. Avansert biodrivstoff fremstilles av rester og avfall, og kommer dermed ikke fra råstoff som kan brukes til mat eller dyrefôr, sier Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge.
Hun mener det fremover blir viktig å få vedtatt en opptrappingsplan som er i tråd med bransjens forslag. Dette vil også kunne fremme norsk produksjon av avansert biodrivstoff.
– Vi når ikke klimamålene uten økt bruk av fornybart drivstoff. Myndighetene bør derfor benytte muligheten til å gjøre dette samtidig som de legger til rette for norsk produksjon av avansert biodrivstoff. Det vil skape grønne arbeidsplasser og samtidig bidra til økt tilgang til fornybare drivstoffer, sier Nøstvik.
Klimagasseffekten må være det avgjørende
– Drivstoffbransjen vil levere klimanøytrale løsninger innen 2050. Vi må omstille oss, og har en viktig rolle i omleggingen fra fossilt til fornybart. Våre medlemmer bidrar allerede i dag til store og nødvendige utslippsreduksjoner, blant annet gjennom å gradvis erstatte det fossile innholdet i flytende drivstoff med fornybart innhold. I tillegg satser medlemmene våre på biogass og lading. Biodrivstoff gir rask og kostnadseffektiv reduksjon i klimagassutslippene fra norsk transportsektor, og kan brukes i hele den norske bilparken, sier Nøstvik.
Det mest utbredte råstoffet i 2020 var slakteavfall uegnet til dyrefor. Palmeolje utgjør nå bare 0,4 prosent av råstoffene.
– Alle medlemmene forholder seg til gjeldende regelverk, og kjøper kun inn biodrivstoff som er sertifisert som bærekraftig i henhold til EUs regelverk. I tillegg tar hvert selskap egne kommersielle og forretningsmessige valg når det gjelder hvilke biodrivstoffer de kjøper, sier Nøstvik.
Drivkraft Norge mener det er viktig å klassifisere biodrivstoff etter klimagassreduserende effekt, samtidig som at det har lav avskogingsrisiko.
– Vi arbeider for at omsetningskravet skal erstattes av reduksjonsplikt, hvor alle fornybare drivstoffer teller og vektes med beregnet klimaeffekt. Vi ser også frem til at EUs ILUC-regelverk kommer på plass i Norge, sier Nøstvik.
Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi.
