Bildet er fra Dividalen i Troms, tatt i 2018. Foto: Helene Lind Jensen/Sabima.
Annonse

(MENINGER) Det er mye vi ikke vet om naturen, og det er fortsatt mange arter igjen å oppdage. I Norge er det påvist ca. 44.000 arter, men man regner med at det er totalt 60.000. For å forvalte naturen på en god måte må vi vite hvor artene er.

Daglig bidrar helt vanlige folk til at samfunnet får mer kunnskap om naturen. En “amatør” er en person som utøver et fag eller en aktivitet fordi vedkommende elsker (“amatør” kommer av samme ord som “amore”) det de gjør. Og nettopp kunnskap er nøkkelordet her. I årevis har personer møysommelig bygget opp kunnskap om «sine» ulike artsgrupper. Helger, ferier og timer før og etter jobb har gått med for å lære seg mest mulig om artsmangfoldet. Noen står opp grytidlig for å lytte etter fuglesang. Atter andre bruker natten til å studere insekter som tiltrekkes av lys på et hvitt laken, vandrer inn i grotter for å se på sovende flaggermus tidlig i januar, eller utøver vektløfting ved å snu på tunge døde trær som ligger i skogen for å studere sopper og insekter på undersiden. Tiden går med på å observere, lytte, lære seg kjennetegn, studere litteratur, diskutere med likesinnede og dele erfaringer på artskurs og samlinger. Mange bruker mye penger på gode håndbøker og riktig utstyr for artsbestemmelse som kikkert, teleskop, stereolupe og mikroskop. Og ikke minst, godt fotoutstyr.

Slike kunnskapsrike amatører som bruker fritiden sin på å studere naturen finnes det i Sabimas medlemsforeninger. Vi har andre ord for dem, nemlig artsjegere eller grasrotforskere. De har en glede ved å ferdes i naturen, en glede ved å oppdage noe nytt, ved å se en art i sitt rette element. Og ikke minst føle en glede og anerkjennelse over at innsatsen kommer til nytte i den store kunnskapsdugnaden og i forvaltningen av norsk natur. 

Kunnskapsdugnad

Kunnskapsdatabasen “Artsobservasjoner” ble lansert av Artsdatabanken i 2008 og har blitt en stor suksess. På bare 13 år er over 25 millioner artsfunn gjort tilgjengelig! Amatørene bidrar med en stor andel av registreringene av arter i dette rapporteringsverktøyet på nett. Det er høykvalitetsdata som legges inn, de er ferske, godt stedfestet, ofte fotodokumentert og i noen grad finnes også belegg (konservert eksemplar av dyr, plante eller sopp som leveres en offentlig samling). Observasjonene av fugler, dyr og insekter har oftest opplysninger om aktivitet, og observasjonene for planter, sopp og lav har gjerne opplysninger om biotop og substrat. Data fra Artsobservasjoner går videre til “Artskart”, et nettbasert innsyn for alle artsfunn i Norge der også data fra universitetsmuseer, forskningsinstitutter med mer er inkludert, og som er en del av “Økologisk grunnkart”. Amatørene bidrar også direkte til andre databaser som leses av Artskart, f.eks. samlingsdatabaser hos de naturhistoriske museene i Norge.

Annonse

Våre frivillige bidrag til forskning og forvaltning er enorme, I programmet “Grasrotforskerne” på NRK nylig uttalte Artsdatabanken at innsatsen er verdt flere ti-talls millioner kroner. Vi kan legge til: Og det bare på årsbasis. Dataene er svært forvaltningsrelevante, og vi er stolte av å bidra med høykvalitets data som kan benyttes av entreprenører og utbyggere, av stat og kommuner, av skogbruk og jordbruk.

Samfunnet ved Staten bidrar økonomisk til denne dugnaden for å kartlegge det biologiske mangfoldet i Norge. Det er vi glade for, slik at vi kan koordinere aktivitet og drive opplæring og utvikling. Men det aller meste skjer altså frivillig og gratis, som en gigantisk gavepakke til landet vi er så glade i.

Hvorfor gjøre kunnskap til et problem? 

Viken skog er et av de store andelslagene i norsk skogbruk. De omsetter rundt 1/3 av alt tømmer i Norge. De tar i sitt nyhetsbrev 21.4.2021 opp det de kaller «Artsjakt i skogen».

Viken lanserer to hovedpåstander om data fra frivillig kartlegging:

  • Dataene er svært sjelden kvalitetssikret
  • Udokumenterte enkeltfunn kan bli en økonomisk belastning for skogeierne

I stedet for å prise kunnskap, som de attpåtil får gratis, så kjører de på med utsagn som:

  • Må ryddes opp i metodikken med at hvem som helst kan legge inn observasjoner (skogsjef Haug)
  • Oppstår ofte feil (miljøsjef Hallgren)
  • Hoper seg opp med masse tilfeldige observasjoner (Hallgren)

Og daglig leder Kristiansen følger opp med følgende påstand: – Skogeierne blir ikke varslet om disse artsjaktene, og heller ikke om registreringer som blir gjort på deres eiendom. Dette strider med eiendomsretten, slik vi ser det

For å ta det siste først: Hvem som helst kan fritt ferdes i norske skoger, det sikrer friluftsloven. Man kan fritt kartlegge – ja, man kan til og med fritt utøve kommersielle aktiviteter som guidede turer. Sabima legger for øvrig opp til god grunneierkontakt når vi har større kartleggingsarrangementer, men det er urealistisk og fullstendig urimelig å kreve at alle som tar seg en tur i skogen må kontakte grunneier.

Hvorfor sier Viken Skog og skogbruket NEI til kunnskap? 

Det norske samfunnet er kunnskapsbasert, og kunnskapen om arter er viktig for skogbruket for å tilfredsstille kravene som er stilt til skogeier i bærekraftforskriften og miljøsertifiseringen. Så hvorfor snu seg vekk fra kunnskapen om hvor artene finnes? Man skal huske følgende: artene lever og bor der de bor, uansett om de er kartlagt eller ei! En artsjeger stedfester bare hvor den er på kart.

Nyhetsbrevet fra Viken Skog inneholder flere feil og usannheter, som etterlater et helt feilaktig inntrykk av hva dette dreier seg om.

Kvalitetssikring

Viken Skog påstår at data i Artsobservasjoner svært sjelden blir kvalitetssikret. Påstanden er feil, faktisk er de fleste funn av forvaltningsrelevante arter kvalitetssikret. Det er riktig at hovedprinsippet om publisering først og kvalitetssikring etterpå er valgt. Men det er nyanser her og det er flere trinn av kvalitetssikring:

1) Offentlig eksponering.
Det at en artsregistrering blir eksponert for alt og alle på nettet, gjør at rapportøren bestreber seg ekstra for å unngå feil. Man ønsker ikke å bli avslørt i feil. I denne fasen forekommer også mye av det vi kaller uformell validering, der f.eks. funn som tenkes publisert først diskuteres på nettfora og Facebook-grupper for ulike artsgrupper. 

2) Automatiske valideringsmeldinger.
Til en lang rekke arter er det knyttet automatiske meldinger når man forsøker å rapportere dem. Hvis f.eks. en art er ny for et fylke eller lett å forveksle med en annen art, får man et slikt varsel. Varselet hindrer deg ikke i å rapportere, men du får en skikkelig beskjed du må forholde deg til.

3) Bildekommentarer og funnkommentarer.
 Når man har publisert en observasjon, er den åpen for kommentarer fra andre innloggede brukere i Artsobservasjoner. Det er artsbestemmelse eller andre egenskaper som kommenteres. Man kan kommentere på bilder direkte der dette finnes og på observasjoner uten bilde. Dette fører til en betydelig grad av justis, og feil og mangler blir raskt rettet.

4) Manuell (formell) validering.
Det er etablert et system for manuell validering i Artsobservasjoner. Det sitter en rekke eksperter innen ulike artsgrupper med spesielle rettigheter. Disse vurderer framlagt dokumentasjon i forhold til riktig artsbestemmelse og andre egenskaper ved observasjonene, som stedfesting. En observasjon som blir satt i såkalt “valideringsdialog” eller blir underkjent, forsvinner nesten umiddelbart fra Artskart. Validator setter ulike kategorier av “godkjent” på observasjonen, alt etter styrken i framlagt dokumentasjon. Dette og hvem som har validert er transparent og framgår av linken fra Artskart til primærinformasjonen som finnes i Artsobservasjoner. For fugler er det til og med egne komiteer som validerer. Det er også validatorer som jobber kun med stedfestingen til funn.

5) Meldingssystem i Artskart.
I Artskart finnes en knapp hvor man kan sende melding til supportsystemet for Artsobservasjoner. På denne måten kan man gjøre validatorer oppmerksomme på spesielle og feilaktige observasjoner som ligger i Artskart.

Filtrering av data i Artskart

Det virker som Viken Skog ikke har lært seg å filtrere data i Artskart. I utgangspunktet kan man søke på arter, kommune eller fylke i Artskart. Da kommer som regel en større datamengde opp. Denne kan filtreres på en rekke parametere som f.eks. rødlistearter, funntype, aktivitet, årstall og koordinatpresisjon. Når Viken Skog beklager seg over at det «hoper seg opp med en masse tilfeldige observasjoner», så må det bero på at de ikke har lært seg å filtrere. Det er egne aktivitetskoder for f.eks. forflytting og reproduksjon som enkelt skiller overflygende hønsehauk fra haukereir. Vi forventer at en stor og seriøs næringsaktør som Viken kan bruke de grunnleggende funksjonene i et sentralt arbeidsverktøy som Artskart.

Viken Skog bommer grovt

Viken Skog bommer grovt i sine påstander og beskyldninger når det gjelder artsregistreringer i skog. I stedet for å ta til seg kunnskapen, forsøker de å fortrenge den. De forsøker også å insinuere at de som er kartleggere/artsjegere driver lovbrudd. Det er en dårlig strategi. Vi skal ikke benekte at man kan finne feil i Artskart, men feilene er godt fordelt på ulike datakilder. En undersøkelse av rødlistede moser for noen år siden avslørte rundt 25 prosent feil artsbestemmelse i de offentlige herbariene. Men dette ble naturligvis rettet opp, akkurat som data i Artsobservasjoner rettes daglig. Skogbruket må lære seg å tolke, filtrere og foredle artsdata slik at de kan blir til nytte. Det er ikke vanskelig, bare man har den nødvendige kapasitet og kompetanse. Man må forstå at biologiske data i stor grad er dynamiske, og ikke sammenlignbare med kart over ledninger og veikryss.

Viken Skog har gitt et tilsvar til dette innlegget

Vi vil også understreke at våre artsdata er ekstra viktige, siden skogbrukets egne miljøregistreringer gjennom Miljøregistrering i skog (MiS) i liten grad fanger opp arter og har flere andre mangler.I dag er kartleggingen som er gjennomført av næringen selv ikke en ressurskartlegging av alle naturverdier, men en kartlegging av tilstrekkelig mye areal til at sertifiseringen ikke skal stå i fare. MiS klarer ikke fange opp naturverdiene godt nok, og de frivilliges kartlegging av arter utgjør et svært viktig supplement for å oppdage viktige livsmiljøer som har vært oversett.

Om ikke skogbruket har forstått det, så har samfunnet for øvrig skjønt viktigheten av god kunnskap. Vi har samarbeidet med bransjeforeningene for industri og bygg for å få et kunnskapsløft for natur, og staten støtter vårt arbeid med opplæring, kvalitetssikring og teknologiutvikling. De fleste har forstått at kunnskap er viktig og konstruktivt. Vi jobber hardt hver eneste dag med å få den høyeste mulige kvalitet på dataene. Vi er stolte over det arbeidet alle de dedikerte og dyktige frivillige gjør, og vi forventer at de som forvalter Norges skoger bruker kunnskapen og tar sitt miljøansvar alvorlig.

Christian Steel                          
Generalsekretær i Sabima      

Kjetil Solbakken                  
Generalsekretær i Norsk Ornitologisk Forening

Pål Karlsen
Daglig leder i Norges sopp- og nyttevekstforbund 

Trude Magnussen
Leder i Norsk entomologisk forening

Honorata Gajda
Daglig leder i Norsk Botanisk Forening 

Irene Elgtvedt
Daglig leder i Norsk Zoologisk Forening

Torborg Galteland
Daglig leder i Norsk Biologforening


LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Din kommentar
Ditt navn her