Bærtege er svært vanlig i Norge. Bærtege suger plantesaft vanligvis fra bær. Når tegen blir skremt utskiller den vond lukt og derfor ofte kalt bærfis. Foto: Helene Lind Jensen

Det var også rekord i antall deltakere, og rekord i antall artsobservasjoner i løpet av ett døgn.

– Interessen for artsjakt eksploderer og det er utrolig bra for kunnskapen om norsk natur, sier Helene Lind Jensen, kartleggingskoordinator i Sabima, som er arrangør av «Den store artsjakten».

Definisjonen på artsjakt er å lete etter dyr, planter og sopp i naturen og registrere dem i kunnskapsdatabasen  Artsobservasjoner, som eies og driftes av Artsdatabanken. Den store artsjakten er et eksempel på arbeidsmetoden citizen science, forklarer Sabima i sin pressemelding – det betyr at vanlige folk bidrar til økt kunnskap innenfor et vitenskapelig felt.

Blant årets funn var 141 rødlistearter og 61 fremmede arter av svært høy og høy risiko. Løvsanger, som er Norges mest tallrike fugl, ble registrert flest ganger i løpet av artsjakten, med fiskemåke og svarttrost på plassene bak.

– At vi slår alle rekorder, er helt nydelig

På ett døgn, den 5. juni, ble det funnet 1981 ulike arter utover i landet, og artsjegerne fikk registrert 17.959 artsobservasjoner, og begge deler er mer enn noen gang før i artsjakten. 744 personer deltok, også det er en rekordnotering.

– At vi slår alle rekorder, er helt nydelig. Det betyr jo at flere vil lære om artsmangfoldet, og bidra til å ta vare på naturen gjennom å kartlegge. Vi takker alle trofaste kartleggere for suveren innsats, og ønsker alle nye hjertelig velkommen til en ny hobby, sier Lind Jensen på vegne av alle arrangørene.

Frivillige i de biologiske foreningene Norsk Ornitologisk ForeningNorsk Zoologisk ForeningNorsk entomologisk foreningNorges sopp- og nyttevekstforbund og Norsk Botanisk Forening, sørger for at store deler av artene i naturen blir kartlagt hvert eneste år.

Av og til kan man finne merkelige misdannelser, kule- eller vorteformede utvekster på blad, stengel, grein eller rot. Disse er forårsaket av insekter, bakterier eller noen typer sopp, og kalles galler. Inne i denne gallen lever larvene til en gallveps. Gallene er både barnerom og mat for insektene. Foto: Helene Lind Jensen

Å lære om biologisk mangfold er en hobby for livet – man blir aldri utlært, heter det fra fra Sabima, og reklamerer med at det er en hobby som gir deg tilgang til et kunnskapsrikt og raust miljø. Flotte naturopplevelser, og samtidig bidrar man med viktig informasjon om hvor artene befinner seg. Forskere kan bruke dataene til å studere utbredelsesmønster eller endringer. I tillegg kan artsfunnene hos kommuner og Statsforvaltere bidra til å hindre naturinngrep der det finnes truede arter.

– Vårt beste tips til nybegynnere er å bli med i en biologisk forening. Foreningene samler både de profesjonelle og amatørmiljøer, og skaper et nettverk med kunnskap og kompetanse om arter i Norge, sier Lind Jensen.

Man kan få eksperthjelp gjennom tjenester som Spør en biolog, ulike grupper på Facebook og appen Artsorakelet.

– Det har aldri vært enklere å få svar på spørsmål om arter. Når man er helt sikker på hvilken art man har funnet, kan man registrere den, sier Lind Jensen.

Bærtege er svært vanlig i Norge. Bærtege suger plantesaft vanligvis fra bær. Når tegen blir skremt utskiller den vond lukt og derfor ofte kalt bærfis. Du kan lese om og registrere funn av bærtege i appen Artsjakten. Foto: Helene Lind Jensen.

Her er vinnerne av konkurransen

Artsjakten er en kunnskapsdugnad, men også en konkurranse om å finne flest arter. 

På første plass i år, med 306 ulike arter, kommer det tverrfaglige laget fra Porsanger og omegn sopp- og nyttevekstforening, Norsk ornitologisk forening avdeling Finnmark, Norsk entomologisk forening og Norsk Botanisk Forening. På andre plass med 294 ulike arter kommer Larvik Botaniske Forening. Rett bak på tredjeplass med 291 ulike arter kommer Tønsberg sopp- og nyttevekstforening, og med 273 ulike arter finner vi Norsk Lavforening.

Blant dem som ikke deltok via et lokalt artsjakt-arrangement, finner vi Unni R. Bjerke og Torbjørn Alm, som sammen fant hele 242 ulike arter. Sissel Rohølhaugen fant alene 217, og Fredrik Broms kom seg også inn i den gjeve klubben av dem som fant over 200 arter, med sine 202.


- Annonse -
Vil du annonsere her?