Av de 37 miljøsakene i undersøkelsen svarer flertallet i dagens Storting nei til 24 av dem.
– Ja til leting etter mer olje og gass.
– Nei til miljødomstol.
– Ja til gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjord.
– Nei til vern av minst 30 prosent av havområdene innen 2030.
Det er svarene som gis fra flere av de store partiene i spørreundersøkelsen som Naturvernforbundet har gjort, i forkant av høstens stortingsvalg.
Naturvernforbundet konkluderer med at de store partiene svikter i miljøpolitikken.
– Det er dypt skuffende. Høstens stortingsvalg er tidenes viktigste. Likevel har ikke de største partiene tatt inn over seg at vi befinner oss i en natur- og klimakrise, sier Pernille Hansen, nestleder i Naturvernforbundet.
SV, MDG, Rødt og Venstre er best
Det er Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet de Grønne, Rødt og Venstre som gjør det best i Naturvernforbundets undersøkelse. De har svart ja på nesten alle spørsmålene og kommer ut med grønt lys. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti ligger i midten med gult lys. Nederst befinner Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet seg, alle med rødt lys.
– Hvis landet skal sikres en helt nødvendig miljøpolitikk, er vi helt avhengige av at de små partiene gjør et godt valg. Heldigvis finnes det gode alternativer på begge sider av politikken, sier 2. nestleder Synnøve Kvamme i Naturvernforbundet, i organisasjonens pressemelding.
Hun tror miljøsaken vil bli viktig i valgkampen, og at partiene med den beste miljøpolitikken kan øke oppslutningen på valgdagen 9. september
Det er kun 13 saker som har et flertall bak seg, de fleste innenfor samferdsel, energi og forbruk.
Dersom partienes svar legges til grunn, er det flertall på dagens storting for å bygge jernbane i stedet for nye motorveier, kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030 og lovfeste krav til produsenter om produkters levetid. Tiltak for å begrense oljepolitikk, stanse tap av arter og sikre naturens rettssikkerhet mangler oppslutning blant partiene på dagens Storting.
– Vi håper velgerne bruker vår partiguide og velger bort partiene med dårlig miljøpolitikk, oppfordrer Kvamme.
Senterpartiet og Høyre får rødt lys
Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet er partiene som får rødt lys i denne undersøkelsen. Fremskrittspartiet har svart nei på hele 33 av 37 miljøsaker. Av de fire sakene de har svart ja til, er de trukket i poeng på tre stykker, fordi kommentarene viser at de ikke er villige til å gå like langt som spørsmålet krever, opplyser Naturvernforbundet.
Høyre gjør det en del bedre enn sin tidligere regjeringspartner, men svarer mye nei til viktige miljøtiltak innen naturens rettsvern, samferdsel, naturmangfold og klima- og olje. Høyre skårer bedre innen forbruk og internasjonal miljøpolitikk, men ifølge Naturvernforbundet veier det ikke tungt nok til å veie opp for svarene på de andre områdene. Senterpartiet kommer dårligere ut i denne undersøkelsen enn i tidligere miljøguider. Partiet får grønt lys for forbrukspolitikken, men svarer nei til flere viktige tiltak innen naturmangfold, klima og olje.
KrF og Ap får gult lys
I en gråsone i midten ligger Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet i denne partiguiden. De partiene har sagt ja til en rekke gode miljøtiltak og fått full poengsum på flere saker, men amtidig har de svart nei eller vet ikke til viktige saker, særlig innen naturmangfold, klima og olje, opplyser Naturvernforbundet. Av de to partiene er det KrF som kommer best ut.
– Det er litt overraskende og naturligvis skuffende at Høyre i denne undersøkelsen ikke skårer bedre på spørsmål om vern av naturen og artsmangfoldet. Dette til tross for at vi opplever at mange i Høyre ser at konservativ politikk må innebære å ta bedre vare på naturen. Arbeiderpartiet gjør det en god del bedre i disse sakene i denne undersøkelsen. Dette skal vi følge nøye med på framover. Vil Arbeiderpartiet følge opp løftene dersom partiet kommer i regjering til høsten? sier Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet.
Når du først er her: Naturpress har ingen millionærer i ryggen, og vi er helt avhengig av støtte fra våre lesere. Å bli abonnent koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer og bedre miljøjournalistikk. DU får tilgang til alt innhold (+sakene).
Allerede abonnent? Tusen takk!
