CO2-utslippene vil innen 2029 ha gått ned med bare 9 prosent, mens det vil være nødvendig med nær en halvering, ifølge samme analyse.
– Vi bruker opp karbonbudsjettet for fort, og det blir stadig vanskeligere å nå målene i Parisavtalen. Verdens gjenværende karbonbudsjett må brukes med stor omhu, og dette må ligge til grunn for fremtidige beslutninger – både hos myndigheter og beslutningstagere i finans- og næringsliv, sier Ditlev Engel, konserndirektør for Energy Systems i DNV.
Det er DNV som har utført analysen, og medisinen som foreskrives for å snu utviklingen er massiv forflytning av kapital og rask holdningsendring.
– I DNV er vi teknologioptimister. Men potensialet som ligger i ny teknologi kan kun få utløp dersom nødvendige lover og tiltak kommer på plass både nasjonalt og internasjonalt.Tilgjengelig kapital må mobiliseres og omdisponeres om vi skal oppnå Paris-målene, fortsetter Engel.
– Karbonbudsjettet brukt opp om 8 år
DNV har gitt ut rapporten Financing the Energy Transition, som tar for seg mulighetene og utfordringene som investorer, myndigheter, utviklere og energiselskaper nå står overfor.
I rapporten konkluderes det med at verdens ledere er nødt til å komme til enighet om nye, kortsiktige tiltak, så vel som langsiktige forpliktelser, ved COP26 i november.
Skal verden nå 1,5-gradersmålet, må utslippene nær halveres innen 2030. Men DNV anslår at utslippene kun kommer til å reduseres med 9 prosent, og at verden vil ha brukt opp karbonbudsjettet til 1,5-gradersmålet allerede innen 2029.
DNV mener det kan være krevende for investorer å prise inn risiko i energiprosjekter som varer i flere tiår, og at mange av disse gjelder ny teknologi som er essensielle for en hurtig energiomstilling.
Bildet kompliseres ytterligere av at energisystemet er i rask endring samtidig som vi opplever et stadig varmere klima, kompliserer bildet, fremholder DNV, som likevel tror at energiomstillingen er finansielt realistisk.
– Verden har mer enn nok penger til omstillingen
DNV anslår at prosentandelen av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP) som blir brukt på energi vil halveres fra 3,2 prosent i 2019 til 1,6 prosent i 2050. Hvis dette holder seg konstant vil overskuddsmidlene som kan investeres i ren energi øke med rundt 2 billioner dollar hvert år, til ca 63 billioner dollar innen 2050. Det er, ifølge DNV, mer enn nok til å finansiere en omstilling i tråd med Parisavtalen.
– Det er ingen tvil om at verden har økonomi til å klare klimaomstillingen. Utfordringen er at investeringene må skje i forkant og med en lang horisont, sier Engel.
– Dette krever at myndigheter ikke bare forholder seg til langsiktige klimaforpliktelser, men også setter inn kortsiktige klimatiltak. Målene må være forankret i konkrete og troverdige utslippsgrenser, og må omgjøres til handling allerede neste år – og deretter årlig. Dette vil vi formidle til lederne på COP26.
Kilde: DNV
