Bestandsnedgangen er tydelig i vipe- og jordbruksfylket Rogaland, skriver Statsforvalteren i fylket i en «bekymringsmelding» på sine nettsider.
Mange steder i indre deler av jærfylket er vipa helt borte, mens den på selve Jæren og til dels på Karmøy, kjerneområder for fuglearten, er det ennå en solid hekkebestand.
Men arten er i sterk tilbakegang også der, skriver Statsforvalteren. Vipa er nå på den norske rødlista, kategorisert som kritisk truet.
Ifølge artsdatabanken gir intensiv jordbruksdrift med tidlig grasvekst, effektiv drenering, intensiv markbehandling og gjentatt slått, negative levevilkår for vipa. Det samme gjelder tilgroing og leplanting av skog rundt jordbruksarealer.
I tillegg kan predatorer som mink og katt forårsake et unaturlig høyt tap, og vanskelige værforhold kan redusere overlevelse og hekkesuksess.
Fortsetter den negative trenden, står vi i fare for å miste vipa som hekkefugl, slås det fast.
– Mange bønder gjør en innsats
Selv om landbruket står bak de fleste problemene til vipa, er det samtidig mange gårdbrukere som har stor interesse for fuglearten, og gjør en innsats for å ivareta den, mener Statsforvalteren.
Her nevnes markering av reir som settes av ved pløying, og hensynsfull slått. Miljøvennlig gjødselspredning med slepeslange kan skade reir, men bruk av vipedisk er et tiltak som kan forhindre vipene i å få ødelagte egg.
Det vipa ellers liker er for eksempel grønnsakåkre, kornåkre eller maisåkre som har ligget urørt hele vinteren. Den trenger også at det eksisterer et mosaikkpreget jordbrukslandskap som skaper variasjon og et større artsmangfold blant både insekter og fugl, inkludert vipe.
Et tiltak som ble lansert i 2019 er at jordbruksforetak kan få regionalt miljøtilskudd for å jordarbeide en sone på dyrket mark rett ved eller inntil et innmarksbeite. Området skal deretter være urørt fra 20. mars til 01. juni, og det må settes av minimum 2 dekar.
