Husdyr står for 12 prosent av klimagassutslippene. FN understreker behovet for å bedre produksjonskjeden, redusere matsvinn og til en viss grad senke forbruket.

I en fersk rapport fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) fastslås det at en voksende og mer velstående global befolkning innen 2050 vil kunne drive opp etterspørselen etter animalske produkter med over 20 prosent sammenlignet med 2020-nivåer.

Dersom det ikke settes inn tiltak, vil dette kunne undergrave innsatsen for å redusere klimautslippene og dermed forverre den globale temperaturøkningen, heter det.

Husdyrproduksjon står altså for en stor andel av de menneskeskapte klimautslippene, og disse utslippene vil øke i takt med økt kjøttforbruk, understreker FAO.

Økt produktivitet

FAO understreker derfor viktigheten av å forbedre produktiviteten i hele produksjonskjeden, noe som blant annet betyr at man må se på sammensetningen av dyrefôret og forbedre dyrehelsen.

I rapporten heter det også at man i rike land bør forsøke å redusere kjøttforbruket, selv om dette vil ha begrensede effekter dersom kjøttet erstattes av måltidene med ikke-sesongbaserte grønnsaker dyrket i drivhus eller transportert med fly.

I FNs klimarapport blir reduksjon av matsvinn trukket fram som et av de viktigste klimatiltakene. Globalt blir nesten en tredel av verdens mat aldri spist.

FAO peker også på at dersom man får en reduksjon i etterspørselen, kan det føre til mindre matsvinn og dermed også en reduksjon i klimagassutslipp.

Storfe slipper ut mest

Storfe står for 62 prosent av husdyrrelaterte utslipp, etterfulgt av svin med 14 prosent, fjærfe med ni prosent, bøfler med åtte prosent og sauer og geiter med sju prosent.

Når man ser på sluttproduktet totalt, er kjøttproduksjonen ansvarlig for 67 prosent, foran melk på 30 prosent og egg på tre prosent.

Direkte husdyrutslipp utgjør 60 prosent av totalen, mens resten kommer fra indirekte utslipp som produksjon av plantevernmidler og gjødsel til dyrefôr, transport og rydding av skog for å lage beiteområder.

Produksjonskjeden må bedres

FAO peker i sin rapport på at kjøttforbruket har en klar tendens til å øke med økonomisk vekst og urbanisering, selv om bekymring for klima, helse og dyrevelferd kan holde kjøttforbruket noe nede.

FAO mener uansett at den mest effektive måten å redusere utslippene på er å forbedre og øke produktiviteten i hele produksjonskjeden.

FAO peker på at produktivitetsgevinsten i sektoren har vært betydelig og er godt dokumentert for mange regioner og systemer de siste tiårene. Disse gevinstene skyldes økt effektivitet på hvert produksjonsstadium langs forsyningskjeden. FAO mener derfor det er viktig å lære av de beste systemene.

Norske utslipp

I Norge i 2022 sto jordbruk for 9,5 prosent av de totale klimagassutslippene. Ifølge Miljødirektoratet har utslippene av klimagasser fra jordbruket siden 1990 gått ned med 6,9 prosent. Viktige årsaker er mindre bruk av mineralgjødsel, mer bruk av kraftfôr i stedet for gress og bedre ytelse i melkeproduksjonen.

Miljødirektoratet understreker imidlertid at det er stor usikkerhet rundt størrelsen på utslippene fra jordbruket. Dette gjelder spesielt utslippene av lystgass fra jord.

I rapporten « Klimatiltak i Norge mot 2030 » ble mulige tiltak for å redusere klimagassutslipp fra jordbruket utredet.

Det pekes på at man i jordbruket har flere tiltak som bidrar til å redusere klimagassutslippene, blant annet levering av husdyrgjødsel til biogass og redusert nydyrking av myr.

Flere av tiltakene som reduserer utslipp av lystgass eller øker karbonlagringen i jord, er opprinnelig vannmiljøtiltak som reduserer avrenning av nitrogen til vann. Dette gjelder for eksempel miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel og fangvekster.

Redusert forbruk av rødt kjøtt og mindre matsvinn er blant tiltakene som kan bidra mest til å få ned klimagassutslippene.

(©NTB)


- Annonse -
Vil du annonsere her?