Gjengroingen av kulturlandskap og jordbrukslandskap i Norge øker. En kartlegging viser at vi er villige til å ofre litt for å bremse den utviklingen.
Prosjektet «Kulturarv, naturmangfold og andre naturgoder i jordbrukslandskapet» har blant annet kartlagt hva Norges innbyggerne er villig til å betale for å holde landskapet åpent og bevare biologisk mangfold og kulturminner.
Analyseselskapet Menon Economics har ledet prosjektet, i et samarbeid med Nibio, Niku og SSB. Norstat har tatt seg av spørreundersøkelsen.
Vi bor nært til jordbruksarealene
Selv om vi stadig blir mer urbane i boligvalget vårt bor fortsatt 70 prosent mindre enn 500 meter fra et jordbrukslandskap, noe som kanskje er del av forklaringen bak den positive innstillingen til åpne kulturlandskap.
De som svarte på undersøkelsen tok stilling til tre scenarier med ulik grad av tiltak; I. Kun landskapsestetikk (åpent landskap), II. Landskapsestetikk og naturmangfold og III. Landskapsestetikk, naturmangfold og kulturarv.
De ble spurt hva de var villig til å betale for disse alternativene. For å få med «alt», altså scenario III, var vi i gjennomsnitt villige til å betale mellom 700 og 1400 kroner i året over skatteseddelen.
I Landbruksdirektoratets omtale blir det understreket at slike tall er usikre, men at det
«viser det at natur- og kulturgoder potensielt har stor velferdsmessig betydning og at dette kan legges mer vekt på i utforming av virkemidler overfor jordbrukssektoren.»
Basert på hvor ofte folk oppgir i undersøkelsen at de bruker jordbruksarealer til fritidsaktiviteter, beregner rapporten også at verdien av slike aktiviteter for samfunnet trolig er flere milliarder kroner per år.
Gjengroing reduserer biologisk mangfold
Landbruksdirektoratet opplyser at om lag 8500 km2 (kvadratkilometer) av tidligere beitet areal over hele landet har de siste tiårene grodd til med skog. Ca. 1350 km2 er i ferd med å gro igjen. Til sammenligning er totalt jordbruksareal som i dag enten dyrkes eller beites i Norge i overkant av 10 millioner dekar (rundt 3 prosent av Norges samlede areal).
Direktoratet skriver videre:
Gjengroing og nedleggelse av gårdsbruk påvirker landskapet, ettersom kulturminner og kulturarv (f.eks gamle driftsbygninger og stier) kan gå tapt. I tillegg reduserer gjengroing det biologiske mangfoldet. Arealene som risikerer å gro igjen er spredt over hele landet og mye av det er utmark.
Uten tiltak vil vi få vi endringer i både landskapsestetikk (innhold og utseende), biologisk mangfold (dyre- og plantearter som trives), og hvordan kulturarven ivaretas (f.eks steingjerder og stabbur, aktiv bruk av setre).
Kilde: Landbruksdirektoratet
