Et lokallag av Natur og Ungdom på Nesodden protesterer sammen med Raud Ungdom på at et skogsområde på 9 mål er hugget. Om det er en miljøskadelig handling er det uenighet om.
Det virker ikke som det har blitt gjort noe ulovlig. Men NU og RU mener at den lille skogen er (var) et komplekst og mangfoldig økosystem, og viser til at noen trær var opp mot 180 år gamle, på grensa til gammelskog. Nå er den borte.
Skogsfeltet ved Skjønhaug er tilknyttet Bergerskogen nordøst på Nesodden-halvøya i Viken fylke. Formålet med hogsten, ut fra grunneiers motiver, er at tømmeret var hogstmodent, og delvis var angrepet av råte og barkbiller.
Deler av området på Skjønhaug er foreslått brukt til boligutbygging, men lokallaget av NU fremholder at saken om utbygging ikke er ferdigbehandlet. NU og RU mener at utbyggingsinteressene føler seg sikre på at lokalpolitikerne uansett vil gi dem medhold i byggeplanene.
– Kommunen skulle ha satt opp et midlertidig forbud mot hogst fordi dette er en omstridt sak, sier talsperson for NU, Agnes Lægreid til Naturpress.
Ordinær hogst
Grunneier Ketil Dalen på Skjønhaug sier til lokalavisa Amta at det dreier seg om ordinær hogst som følger skogbruksloven, og at det skal nyplantes. Videre vil bli det tatt hensyn til reguleringsprosessen ved at det ikke felles trær som planlegges bevart i reguleringsplanene, og bare en tredjedel av skogen på eiendommen skal hogges, opplyser han til Amta.
Dalen viser til at NINA i sin kartlegging ikke fant spesielle naturverdier i det som karakteriseres som «vanlig norsk granskog». Men et funn av ammekjuke har gjort til at den delen av området ikke hogges.
Agnes Lægreid medgir at det ikke var veldig høye naturverdier eksplisitt i Skjønhaug-skogen.
– Men hele Bergerskogen har verdi, og Skjønhaug er en del av den! Dessuten har lokallaget av BirdLife Norge kartlagt området og de vurderer ting annerledes enn NINA, legger hun til.
Det har Lægreid rett i. Det som på det tidspunktet het Norsk Ornitologisk Forening slår i sin rapport fast at det større området som Skjønhaug-feltet ligger i, Bergerskogen, har regionale verneverdier.
Grønnvasking
Om utbygging på Skjønhaug skriver NOF blant annet:
«Utbygging av Skjønhaug vil øke sannsynlighet for utvidelse av Berger skole, med arealbeslag av nordvestlige delen av Bergerskogen som mulig resultat (se forrige avsnitt). På denne måten kan utbygging av Skjønhaug i realiteten medføre omfattende inngrep i ca. 20 % av Bergerskogens areal.»
NOF mente at reguleringsforslaget for Skjønhaug bærer preg av grønnvasking:
«En del av de positive tiltakene som det er lagt stor vekt på i utbyggingsprosjektet bidrar bare i begrenset grad til ivaretagelse eller berikelse av biologisk mangfold, og kan ikke sammenlignes med de kvalitetene man ivaretar ved å ta vare på den opprinnelige skogen. Dette gjelder eks. nye beplantinger og høy blågrønn faktor. Det er ikke satt av tilstrekkelig plass rundt flere av eiketrærne som er planlagt bevart, noe som sannsynligvis vil medføre at flere av trærne blir skadet eller får redusert sin levetid som følge av inngrep i rotsonen. Noen av de omtalte tiltakene for begunstigelse av biologisk mangfold kan endog ha negative konsekvenser for biologisk mangfold, f.eks. hvis man i beplantinger bruker fremmede planter med økologisk risiko», skriver NOF.
Kritiserer MDG
NU-laget og RU mener MDG burde ha tatt en mer offensiv rolle i saken. MDG er godt representert i kommunens organer, men får her kritikk av miljøvernerne for unnfallenhet. De stiller endog spørsmålet om MDG er et miljøparti.
– MDG har håndtert saken ganske dårlig og de har vært stille. De kunne ha sørget for at hogsten ikke hadde blitt igangsatt nå, sier Lægreid.
MDG har fire representanter i kommunestyret og blant dem varaordføreren, Eivind Hoff-Elimari.
Styret i Nesodden MDG gjorde det i 2020 klart at de ville stemme imot utbyggingen på Skjønhaug. Kort tid senere trakk forslagsstiller planen. Men NU og RU mener at partiet i praksis har forholdt seg nøytrale.
Eivind Hoff-Elimari har dette å si:
– Det er altfor mange norske naturområder som blir ødelagt på helt lovlig vis kort tid før man ber om å bygge ned området. Det grunnleggende problemet ligger i Plan- og bygningsloven, men samtidig kan norske kommuner ta grep selv. Jeg tror det kan være fornuftig med en bestemmelse i kommuneplanen som gjør det klart at flathogst er forbudt så lenge det er en reguleringsprosess på gang i et område. Jeg stiller et spørsmål til ordføreren om dette i kommunestyret 26. januar, sier han i en kommentar til Naturpress.
