Kunming i Kina har ventet i to år på å få navnet sitt på en internasjonal avtale for naturmangfold. Nå er det usikkert om det planlagte toppmøtet må utsettes nok en gang (foto: Pixabay).

«Naturkrise» har etter hvert har blitt et innarbeidet uttrykk, men det internasjonale arbeidet for å bevare naturen står i stampe.

Det planlagte toppmøtet om biomangfold i Kunming i Kina har blitt utsatt igjen og igjen.

– Naturforhandlingene er kanskje de som har lidd mest under korona. Det har vært vært kaotiske digitale møter og høyt konfliktnivå, forteller Ingrid Rostad.

Hun følger forhandlingene for Forum for utvikling og miljø, som er et nettverk av rundt 50 norske miljø- og utviklingsorganisasjoner.

Toppmøtet skulle opprinnelig vært avholdt høsten 2020 i Kunming i Kina, men det ble ikke noe av på grunn av korona. Siden har møtet gjentatte ganger blitt utsatt.

Nedstengning skaper usikkerhet

Ambisjonen for møtet er å bli enige om en «parisavtale for naturen». En slik internasjonal avtale for å bevare naturmangfoldet finnes ikke i dag.

Planen er nå å holde møtet i slutten av august eller begynnelsen av september, men Kina har fremdeles ikke bekreftet datoen.

Nå har nedstengningen i Shanghai og et økende antall smittetilfeller i Beijing skapt usikkerhet om også dette møtet må utsettes.

Flere store sportsarrangementer i Kina har allerede blitt utsatt, blant annet asialekene i Hangzhou. De skulle i utgangspunktet bli avholdt i september, men er nå utsatt på ubestemt tid.

Skeptisk til Kinas lederskap

Ingrid Rostad tror det er usannsynlig at Kina kan være vertskap for et internasjonalt toppmøte i slutten av august.

– Det vil overraske meg veldig om det blir noe av. Bare flybillettene til Kunming koster nå 60-100 000 kroner per person. Ikke engang departementene i rike land kan bruke den typen penger for å delta, langt mindre sivilsamfunn i land med begrenset økonomi. Samtidig sitter det langt inne for Kina å trekke seg. En ny avtale vil etter tradisjonen få navn etter byen det er forhandlet i. De har lagt mye prestisje i å være vertskap for møtet.

Rostad er skeptisk til Kinas lederskap i prosessen med å framforhandle en naturavtale. Enda viktigere er en bekymring for sivilsamfunnets tilgang til prosessene i Kina.

– Mange av våre internasjonale kolleger er skeptiske til å reise til Kina på grunn av bekymringer knyttet til menneskerettigheter, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Norge har vært tydelige i å utfordre Kina på dette, men det er en utfordring.

21 mål på vent

Den første delen av toppmøtet ble avholdt i oktober 2021. Da ble 195 land enige om en erklæring med 21 mål for å bevare biologisk mangfold i verden. Blant dem er å verne 30 prosent av verdens land- og havområder, halvere spredningen av fremmede arter, redusere forurensing og minimere klimaendringenes effekt for biomangfoldet. Fristen for å nå disse målene er satt til 2030.

– Foreløpig er landene ganske langt fra å være enige om noen avtale, forteller Ingrid Rostad.

Selv om man har en intensjon om å verne 30 prosent av naturen er det ikke enighet om hva det betyr i praksis, hvordan det skal gjøres eller hvor pengene skal komme fra. Det er veldig mange klammer med tekst man ikke er enig om i avtaleteksten.

Et forberedende møte før forhandlingene i Kunming vil finne sted i Nairobi 21.-26. juni.

– Det er et enormt stykke arbeid som skal gjøres. Håpet er at man etter det sitter igjen med noen som skal minne om et utkast etter Nairobi, men det er utfordrende å forhandle når den endelige datoen stadig flytter på seg.

Hundre arter erklært utryddet

Mangelen på en ferdig avtale gjør at store deler av det internasjonale arbeidet med biologisk mangfold har stått på vent i to år. Det rammer særlig land som er avhengig av internasjonale avtaler om finansiering.

– Vi har nå åtte år på oss til å gjøre mer, samtidig som mange land står overfor en resesjon og forsøker å prioritere økonomisk innhenting. Jo lenger vi venter, desto mer biomangfold går tapt, sier Alice Hughes, biolog ved universitetet i Hong Kong, til tidsskriftet Nature.

I løpet av perioden siden møtet skulle ha vært avholdt har over hundre arter blitt klassifisert som utryddet på den internasjonale rødlista til Verdens naturvernunion. Symbolsk nok er den kinesiske salamanderarten cynops wolterstorffi, som levde i Dianchi-sjøen rett ved nettopp Kunming, blant dem. Salamanderen har ikke blitt observert siden 1979, og ble i 2020 erklært utryddet.

På grunn av mangelfull overvåkning er det virkelige omfanget av utryddelser og tap av habitater ukjent, sier Hughes.

- Annonse -
Vil du annonsere her?