Fra Oslofjorden. Foto: Øyvind Holmstad / Wikimedia Commons / CC.
- Annonse -
FIVH søker fundraisere

Tiltaksplanen som regjeringen har vedtatt er altfor svak og uforpliktende, mener Naturvernforbundet.

Andre kraftfulle tiltak kan gi opptil 100 ganger mer fisk i fjorden, mener forbundet, som har lagt fram en liste.

– Det har vært nok av store ord uten handling. Nå vil vi ha tilbake en frisk og ren Oslofjord med yrende dyreliv, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Forbundet varsler i sin pressemelding at de mobiliserer sine fylkes- og lokallag i regionen i kampen for å få liv i Oslofjorden igjen. De minner om at for hundre år siden var det hvaler, store haier, kveite og tunfisk i fjorden, og at flere tusen fiskere hadde sitt utkomme fra den.

Annonse

Dagens situasjon kan beskrives som en våt ørken. Mange tiår med overfiske og gjødselavrenning fra land har ført til at fisken så å si er borte, tareskogene er nesten borte og sjøfuglene sliter med å finne mat. Miljøgiftforurensning, klimaendringer, støy, forsøpling, nedbygging og fysiske inngrep, er andre belastninger på fjorden, påpeker Naturvernforbundet.

– Det er på høy tid at politikerne våkner og ser hva som har skjedd med Oslofjorden. Denne fjorden har gitt grunnlag for bosetting, matauk, næringsliv og rekreasjon for flere millioner mennesker. Det er ennå ikke for sent, men vi trenger handling nå, sier Gulowsen.

Regjeringen vil at kommunene renser for nitrogen – og selv tar regningen

Utslipp fra landbruk og kloakk gir algeoppblomstring som bruker opp oksygenet i vannet. Miljødirektoratet har signalisert overfor kommunene rundt Oslofjorden at det vil komme krav om nitrogenfjerning fra kloakk som renner ut i fjorden. Men regjeringen vil ikke være med og betale, i stedet skal kommunene finansiere ved hjelp av gebyr.

– Det konkurrerer ikke med barnehager og hjelpepleiere, for dette er brukerfinansiert. Området rundt Oslofjorden er et tilvekstområde, der det kommer masse mennesker. Det blir mer avløpsvann, men også et høyere antall mennesker å dele regningen på, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til Aftenposten.

Vil innføre vern

I Naturvernforbundets utspill er både bedre kloakkrensing og redusert avrenning fra landbruket med i tiltaksplanen.

– Det er mye vi kan gjøre for å redusere overgjødslingen. Landbruket kan begynne med delt gjødsling, hvor man gjødsler i mindre mengder fortløpende etter behov, samt å slutte med høystpløying. I tillegg må fjordens tålegrense styre utslippskvoter for kommunalt avløp og andre punktkilder. Det nå også være nullaksept for nye urensede direkteutslipp som for eksempel fra septik eller oppdrettsmerder, sier Gulowsen i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet går inn for at 30 prosent av Oslofjorden vernes, og at det innføres nullfiskeområder.

– Vi mener at kommunene sammen med fagkyndige bør ha ansvar for å anvise 30 prosent av sjøarealene for slikt vern. Her er det viktig å kompensere yrkesfiskere for medvirkning til havvern, for spøkelsesredskapsrydding og for kunnskap. Det må også lages 100 prosent bærekraftige høstingsstrategier for alt fiske utenfor nullfiske-/verneområdene, sier Gulowsen.

– Uansett vil det være helt avgjørende å etablere nullfiskeområder og rense utslipp og avrenning. Fiskebestander kan da ta seg opp igjen på 10-20 år, sier Gulowsen.

– Manglende fiskeriforvaltning

Det blir pekt på at Oslofjorden og Skagerrakkysten har vært nesten uten fiskeriforvaltning og kvoter fram til nylig, og at det totale fisketrykket har tømt fjordene og kysten for torsk, kveite og mange tradisjonelt viktige fiskeslag. Bifangst og spøkelsesfiske har også bidratt til overfisket, mener forbundet.

De fire viktigste tiltakene som Naturvernforbundet har foreslått:

▪ Forbud mot tråling og snurpenotfiske i hele Oslofjord-området

▪ Etablere flere nullfiskeområder, slik man allerede har enkelte av for hummer og torsk.

▪ Verne 30 prosent av fjorden.

▪ Redusere avrenningen fra landbruket og bedre rensing av kloakkutslipp.


- Annonse -