Klimasatsordingen er fjernet, men det er ikke NGO´ene spesielt opptatt av. At skogvernet kuttes kritiseres kraftig.
Greenpeace
Greenpeace mener mye av budsjettet hører hjemme på fossilmuseum.
– Det er ingen tvil om at oljelobbyens klamme hånd preger dette budsjettet. Oljeskatteregimet vil gi rekordstore investeringer i olje i årene fremover. Det vil sprenge karbonbudsjettet, samtidig som økonomer advarer om at det vil overopphete norsk økonomi og øke renta. At regjeringa gjør justeringer i oljeskatten viser jo at vi har rett, men dessverre går ikke justeringene langt nok, sier politisk rådgiver Halvard Raavand.
– At regjeringen har åpnet for endringer i oljeskatten gir SV rom for å forhandle videre. Oljeskatten må strammes til, så vi får stanset store oljeinvesteringer av hensyn til både klima, sårbar natur og norsk økonomi. Wisting-feltet er det første oljefeltet som må ryke.
«Regjeringen strammer inn i alle sektorer, men petroleumssektoren forblir nærmest urørt. Det er for Greenpeace uforståelig, som mener at sentrale deler av budsjettet hører hjemme på fossilmuseum. Miljøorganisasjonen etterspør større endringer i oljeskatten og kutt i store oljeinvesteringer som oljefeltet Wisting, i tillegg til at økninger i CO2-avgiften ikke veies opp med kutt i drivstoffavgifter og veibruksavgift. Organisasjonen forventer at regjeringen rydder opp i budsjettforhandlingene med SV», skriver Greenpeace, som også etterlyser større bidrag til energieffektivisering.
Bellona: Norge bryter avtalen med EU
Bellonas fagsjef Christian Eriksen i Bellona slår fast at Norges klimapolitikk er fullstendig utilstrekkelig for å nå klimamålet i 2030.
Statsbudsjettet som ble lagt fram torsdag gjør lite for å øke tempoet i den grønne omstillingen, mener Eriksen.
– Budsjettet inneholder få grep for å akselerere de store endringene vi trenger. Ingen CCS-fond for industri og avfallsforbrenning, lite i retning av i elektrifisering og ny infrastruktur, men mer av det samme: biodrivstoff med usikker klimaeffekt som ikke gir det teknologiskiftet vi trenger, sier Eriksen.
Han mener at dagens klimaplan ikke står til forventningene.
– Klimaplanen er dessverre ingen “Grønn bok” tilsvarende statsbudsjettets gule, og står sånn sett ikke helt til forventningene. Det gjenstår fortsatt å se hvordan regjeringen faktisk ønsker å telle utslipp som de teller penger.
Eriksen er positiv til at Regjeringen etablerer et prinsipp om at prosjekter må bidra til grønn omstilling for å få støtte.
– Det gjenstår å se hvordan dette benyttes, og Bellona skulle gjerne sett at det ble laget en tydeligere tilknytning til klimamålene.
ANNONSE – STILLING LEDIG (artikkelen fortsetter under)
– Skandaløst dårlig naturbudsjett, mener Naturvernforbundet
I en tid hvor fokuset på klima- og naturutfordringer aldri har vært større, er det skuffende å se at regjeringen kutter støtte til flere viktige natur- og klimatiltak, uttaler forbundet.
– Naturbudsjettet er skandaløst dårlig. Her er det store kutt på viktige områder og ingen satsing for å stanse naturkrisen, sier leder Truls Gulowsen.
Grunnlaget for kritikken er at Støre-regjeringen kutter bevilgningene til skogvern til godt under halvparten av årets bevilgninger. I tillegg kuttes satsningen på bevaring av natur- og artsmangfold, samt støtten til naturkartlegging – som er direkte uforsvarlig når utbyggingspresset øker, anføres det.
– Samtidig finner Støre-regjeringen midler til å kutte drivstoffavgifter med 1,3 milliarder kroner. Dette er penger som burde vært brukt til å styrke det viktige arbeidet for å ta vare på naturen. Dette er knapt til å fatte. Det er internasjonal enighet om at verden må ta vare på natur i et langt høyere tempo, og så svarer Arbeiderpartiet og Senterpartiet med å rasere det viktige arbeidet med å ta vare på skogene våre. Det er helt uakseptabelt, sier Gulowsen.
Også Naturvernforbundets leder kommenterer klimabudsjettet.
– Det er bra at Norge endelig har et klimabudsjett, men poenget er å kutte utslipp, ikke telle utslipp. Vi trenger en plan for rettferdig omstilling, men klimabudsjettet har få nye tiltak eller detaljer, bare mye som «blir arbeidet med», sier Gulowsen.
Han bemerker at Klimasats er nullet.
– Til tross for nok et år med klimakatastrofer, økes ikke den internasjonal klimafinansiering, samtidig som at klimasats, som har vært et viktig for klimatiltak i kommunene, ikke blir videreført. Regjeringen må ta klimakrisa mer på alvor, sier han.
Naturvernforbundet oppsummerer hvorfor det ikke er et godt statsbudsjett:
* Drastisk kutt i nye verneområder
* Klimasats sløyfes helt
* Økt CO2-avgift kompanseres i stor grad gjennom reduserte drivsoffavgifter
* Tiltak mot marin forsøpling reduseres
Svanemerket etterlyser lyspunkter
Svanemerket er ikke en NGO, men er en opplagt en miljøvirksomhet.
Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Svanemerket sier dette om statsbudsjettet:
- – Behovet for grønn omstilling er akutt. Vi må ta alle verktøy i bruk for å gjøre det lett for forbrukere og innkjøpere å ta gode klima- og miljøvalg, uten at de trenger å være eksperter selv. Derfor er vi glad for at regjeringen peker på miljømerking som et verktøy som bidrar til nettopp dette.
Svanemerkets direktør ser flere lyspunkter i statsbudsjettet. For eksempel peker regjeringen på offentlige anskaffelser som motor i overgangen til en mer sirkulær økonomi. Blant annet varsles det en gjennomgang av dagens kompliserte regelverk for anskaffelser.
– Det er et enormt behov for forenkling og standardisering av klima- og miljøkrav. Derfor er vi positive til at regjeringen legger opp til revisjon av regelverket for innkjøp i offentlig sektor. Det vil gjøre det enklere for innkjøpere å stille relevante miljøkrav, slik at de kan utnytte markedskraften de har til å få fart på den grønne omstillingen, sier Lund.
Dyrevernalliansen: – Politisk motivert kutt til dyrevern
Dyrevernalliansen, Noah og Mattilsynet nedprioriteres i statsbudsjettet for 2023.
– Regjeringen synes tydeligvis det er greit at dyr sulter i hjel på båsen så lenge Bygdeungdomslaget har midler til låvefest, sier kommunikasjonsleder Live Kleveland i Dyrevernalliansen, med et klart stikk til at NOAH og dem selv fratas midler i budsjettet. NOAH endog med nulling.
Klevelands utspill kan ses i lys av hvor nullingen kom fra, Senterungdommen. Ungdomspartiets leder Torleik Svelle sier til E24 at han er meget fornøyd med at de er blitt hørt.
– Dette er noe jeg har dratt i retning av, at man tar vekk støtten til organisasjoner som hele tiden jobber for å bygge ned norsk landbruk. Dette er en organisasjon som bruker all sin tid på å stemple de som hver dag gjør en god jobb på gården sin. Det er vanvittig provoserende, sier han.
Han sier han «er glad for at støtten i stedet fokuseres til organisasjoner som Bygdeungdomslaget og 4H». Han avviser at kan sees på som å gi støtte til Sp-positive organisasjoner.
Statsstøtten til Dyrevernalliansen kuttes med 60.000 kroner, mens NOAH mister all støtte, fra om lag 700 000 i fjor til null i år. I 2022 gikk 4,5 % av Landbruks- og matdepartementets organisasjonsmidler til dyrevern. Nå svekkes dette ytterligere til 3,1%.
– Støttebeløpet som årlig gis til dyrevernorganisasjoner er en dråpe i havet. Det er derfor liten tvil om at dette budsjettkuttet er politisk motivert. Vi håper at Stortinget vil se urimeligheten i dette og fordele midler til dyrevernorganisasjonene og Mattilsynet, som begge arbeider for å styrke dyrevelferden i landbruket, sier kommunikasjonsleder Live Kleveland i Dyrevernalliansen.
Dyrevernalliansen kommenterer at Mattilsynet får en marginal økning på 2,4%, som tilsvarer litt under 35 millioner kroner, men at dette i realiteten er et kutt fordi det legges opp til en lønnsvekst på 4,2%. Dette skjer på tross av at 70 anonyme veterinærer i Mattilsynet i fjor gikk ut med et felles varsko om dyrevelferden i Norge. Veterinærene skriver at Mattilsynet mangler ressurser til å stoppe «grusom dyremishandling», skriver organisasjonen.
– Det ser ikke ut til at regjeringen har skjønt alvoret. Både myndigheter og organisasjoner som jobber for dyrevelferd må styrkes, sier Live Kleveland.
LES OGSÅ (artikkelen fortsetter under)
Må reversere kuttet i naturvern, mener WWF
– Regjeringen må håndtere kriser som krigen i Ukraina, energikrisen og økende ulikhet, samtidig med klima- og naturkrisen. Det er bra med klimabudsjett og økte midler til enøk og grønt skifte, men Stortinget må reversere kuttet i naturvern i Norge og øke bistandsbudsjettet. Som helhet gir ikke budsjettet nok fart i omstillingen som er nødvendig for å øke folks trygghet, hindre dramatiske klimaendringer og stanse tap av natur, sier Else Hendel, assisterende generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
Om enøk:
– Endelig satser regjeringen på energieffektivitet, men ikke nok. Vi trenger langt mer kraftfulle tiltak knyttet til energiøkonomisering og egenproduksjon av strøm. Målet for strømsparing er for lite ambisiøst og tiltakene må styrkes kraftig. For å lykkes trengs betydelige økninger i tilskudd fra Enova til husholdninger, og her er det altfor lite kraft i regjeringens budsjettforslag. All energi vi sparer hjelper ikke bare klima og natur, det reduserer også strømregningene og bidrar til å senke presset på strømprisen.
Klimabudsjett:
– Regjeringen fortjener ros for å ha laget et klimabudsjett. Det har WWF bedt om i over ti år. Klimabudsjett gjør politikken konkret, det blir synlig hvilke beslutninger som bør prioriteres fordi de gir utslippskutt og hvilke vi må styre unna fordi de vil øke utslippene. Det er veldig bra at klimaprossessen skal følge budsjettkalenderen. Det må bli slik at hvis noen får slippe ut mer enn budsjettet tillater, må andre kutte tilsvarende for at vi skal nå klimamålene. Nå ser vi frem til detaljer om innretningen som kommer fra klima- og miljøministeren senere i dag.
Bistand:
– Dette er ikke tiden for at Norge skal gå fra målet om å bruke én prosent av BNI på bistand. Vi lever i en global krisetid, der voldsomme klimaendringer og naturtap rammer matsikkerhet og livsvilkår i stadig større deler av verden. Vi må holde bistandsnivået oppe og sørge for at all bistand bidrar til å få verden inn på en kurs mot stabilt klima, og uten tap av den naturen vi alle er avhengig av.
– Bistanden må klare å kombinere langsiktige hensyn til klima og naturgrunnlag med løsninger som sikrer folks levekår her og nå. Vi har en klimakrise, en naturkrise og en rettferdighetskrise. Vi må bidra til å gjøre mottakerlandene mer robuste i møte med klimaendringer og sikre en raskest mulig omstilling til fornybar energi.
Sabimas leder finner ikke spor av vilje til å ta naturkrisen på alvor
– Med dette budsjettet setter regjeringen håndteringen av naturkrisen på vent. Det er kutt i skogvern, kutt i vannforvaltning, kutt i miljødata og vi finner ikke spor av noen som helst vilje til å ta naturkrisen på alvor. Et allerede altfor knapt naturbudsjett blir flatehogd, og natur og klima har IKKE blitt rammen for all politikk slik regjeringen skulle gjøre. Med forslaget fra regjeringen vil det for eksempel ta 73 år å nå målet om 10 prosent skogvern. Huldrestry og gammelskog vil gå tapt, sier generalsekretær Christian Steel i Sabima.
NU: – Kutter mye, men ikke utslipp
Natur og Ungdom mener statsbudsjettet for 2023 er preget av at staten skal spare penger.
– Det er et budsjett som kutter mye, men ikke nok utslipp. Man øker skattene på fornybar kraft, samtidig som man knapt rører de enorme skattefordelene oljebransjen har fått gjennom skattepakken fra 2020. Vi må unngå overoppheting av økonomien, men det kan ikke være klimatiltak vi er restriktive på når vi står midt i en klimakrise. Regjeringa burde heller skrote oljeskattepakka og begrense tempoet i utbygging ved å si nei til Wisting-feltet, sier NU-leder Gina Gylver.
– Regjeringen kan ikke fortsette å lempe oppvasken etter oljefesten over på fremtidige generasjoner. Vi trenger tydelige kutt, og da er det galskap å føre en politikk som åpner for nye oljefelt lengre nord enn noensinne, der staten tar nær 90% av risikoen på grunn av den ekstremt generøse oljeskattepakken. Jeg vil ikke bruke resten av livet mitt på å rydde opp etter vår foreldregenerasjon, sier Gina Gylver, som ber regjeringen lytte til SV i budsjettforhandlingene.
«Et mørkt budsjett for norske skoger»
NU viser til at en samlet miljøbevegelse har krevd 1 milliard kroner til frivillig skogvern i Norge. Espen Barth Eide svarte med å kutte halve bevilgningen til skogvern og overføre mer av pengene til generelle ordninger for naturvern, konstaterer organisasjonen.
– Eide snakker utrettelig om at Norge trenger et naturbudsjett. Det hjelper ikke å hindre nedbygging av natur, om vi ikke behandler naturen vi har på en fornuftig måte. Skognæringa driver i disse dager rovdrift på den siste naturskogen vår. Om dette budsjettforslaget går igjennom vil det ta 70 år å nå målet om 10% skogvern i Norge. Da vil det være for sent for den eldste skogen vår, sier Gylver.
