Norges institutt for menneskerettigheter, NIM, har utredet Norges rettslige rammeverk på klimaområdet. Dette rammeverket holder ikke mål, er konklusjonen.
Bakteppet er den historiske dommen i saken KlimaSeniorinnen mot Sveits fra 9. april år. Der slo Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fast at Sveits brøt menneskerettighetene.
NIM har et rådgivningsmandat overfor norske myndigheter.
LES OGSÅ
Sveits ble dømt for brudd på EMK fordi myndighetene ikke hadde kuttet nok utslipp, ikke vedtatt et karbonbudsjett eller liknende og heller ikke har lovfestet klimamål for perioden mellom 2025 og 2030.
Dommen utgjør et paradigmeskifte, mener NIM. Dette fordi politikere i land som er part til EMK nå må sikre at de ivaretar menneskerettighetene på klimaområdet. EMK gjelder som norsk lov, og regjeringen har varslet gjennomgang av dommen for å sikre at Norge oppfyller EMK.
NIMs konklusjon er at klimaloven og rammeverket i Norge neppe ivaretar de kravene som følger av EMK, sett i lys av EMDs vurderinger i KlimaSeniorinnen.
– Hvis ikke regjeringen våkner nå, kan Norge snart bli neste land som blir dømt for manglende klimahandling, er kommentaren fra Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
– Klar marsjordre til regjeringen
Nå må regjeringen forstå alvoret, skriver Naturvernforbundet i sin pressemelding.
– NIMs konklusjoner er en klar marsjordre til regjeringen. Klimaloven må forsterkes. Både med bindende karbonbudsjetter, klare delmål for hvert femte år, og en forpliktelse om et uavhengig klimaråd, sier Truls Gulowsen.
– Dommen mot Sveits viser at EMD ikke nøler med å holde stater ansvarlige for klimaforsømmelser. Norge kan ikke sitte stille og håpe at vi slipper unna, sier Gulowsen, og legger til at dette handler ikke bare om lover, men også om menneskers liv, helse og fremtid.
– Myndighetene må sikre at Norge gjør sin del for å beskytte både nåværende og fremtidige generasjoner fra de alvorlige konsekvensene av klimaendringene.
Dette er de norske manglene
NIM oppgir fem grunner til at klimaloven og rammeverket «neppe ivaretar de kravene som følger av EMK».
- På samme måte som Sveits har ikke Norge vedtatt et helhetlig nasjonalt karbonbudsjett helt frem mot 2050 innenfor 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.
- Norge har ikke utarbeidet tilstrekkelige mellomliggende klimamål i klimaloven og et veikart for hvordan utslipp skal kuttes i ulike sektorer helt frem mot 2050.
- Norske utslippskutt (9,1 %) er lavere enn Sveits sine utslippskutt (19 %). Selv om kvotekjøp hensyntas, indikerer dette at Norge ikke er i ferd med å omstille seg til et lavutslippssamfunn i tide.
- Norge har ikke avklart om eller hvordan klimamålene skal nås i samarbeid med EU fremover. Dette skaper usikkerhet om hvorvidt myndighetene vil handle raskt nok for å utvikle lovgivning og tiltak for å nå klimamålene i klimaloven.
- NIM anbefaler myndighetene å styrke klimaloven. Dette vil bidra til demokratisk forankring av klimapolitikken på Stortinget og forutsigbarhet for selskaper og individer, samt redusere risikoen for at Norges menneskerettslige forpliktelser ikke ivaretas. Det vil dermed også redusere risikoen for eventuelle fremtidige klimasøksmål.
Til slutt kommer NIM med anbefalinger til norske myndigheter om å gjøre dette:
- plikt til å fastsette et karbonbudsjett fram til 2050
- bindende klimamål for 2035, 2040 og 2045
- årlige veikart fra regjeringen til Stortinget som redegjør for effekten av tiltak og status for oppfyllelsen av nasjonale klimamål
- opprettelsen av et uavhengig klimaråd
- det fastsettes en strategi for forholdsmessig fordeling av byrden ved å kutte nasjonale utslipp
- myndighetene raskt avklarer innholdet i en eventuell ny klimaavtale med EU
