Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger.
Nå er det opphørssalg på våre ulver. Klima- og miljødepartementet har bestemt at 27 ulver skal kunne skytes utenfor ulvesonen 01.12.-31.05.2026, langt inn i yngletiden, altså.
Hvem har snakket med hvem her?
Den 19.11.2025 sendte Miljødirektoratet en viktig uttalelse til Klima- og miljødepartementet der de uttrykte bekymring for at planlagt lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen kunne gjøre det svært vanskelig å nå det nasjonale bestandsmålet for ulv. Særlig omtalte de at en avskyting av Julussaparet ville innebære en slik risiko. Brevet advarte om konsekvensene for ulveforvaltningen. Direktoratet frarådet lisensfelling av Julussaparet, som har det meste av reviret sitt inni ulvesona, men som er blitt registrert nord for ulvesonen. Direktoratet tilrådet en skjerming av dette ulveparet.
Den 30.11.2025 avgjorde KLD at 27 ulver skal kunne felles på lisensjakt 01.12.25-31.05.2026.
De skriver at Departementet har i denne saken kommet til at vilkårene i nml. § 18 er delvis oppfylt. Unntaket er et område nord for ulvesona der det ikke åpnes for lisensfelling av hensyn til å skjerme et ulvepar som muligens har også noe arealbruk utenfor ulvesona. På denne bakgrunn kan departementet ikke se at vedtaket er i strid med Grunnloven § 112.
Departementet valgte altså å lytte til direktoratets råd om å skjerme Julussaparet og så at en slik eventuell felling ikke ville kunne hjemles i lovverket.
Den 09.12.2025 kommer det imidlertid en retting av vedtaket fra KLD ved seniorrådgiver Tommy Andersen, hvor det opplyses at det ved en inkurie ikke var åpnet for lisensfelling nord for ulvesona av hensyn til å skjerme Julussaparet som muligens har noe arealbruk utenfor ulvesona. Dette er likevel ikke gjeldende.
Hvorfor har departementet valgt likevel ikke å følge faglige råd fra sitt direktorat og risikere at Julussaparet blir skutt? Nå er det altså likevel åpnet for å jakte på Julussaparet dersom de beveger seg ut av sonen. Hvordan hjemles dette nå når det allerede er fastslått at jakt ikke kan hjemles i lovverket? Hvem har snakket med hvem her? Hvem har satt seg på seniorrådgiveren i KLD?
Hvordan sikrer forvaltningen at Julussaparet ikke ulovlig jages ut av sonen for å bli skutt, slik det er sannsynlig skjedde med for eksempel Slemdalenparet?
Rovviltnemndene i region 4 og 5 har vedtatt at det ikke skal være lisensfelling av ulv inne i ulvesonen denne sesongen, begrunnet i høy risiko for at bestandsmålet ikke nås ved jakt på stabile grupper av ulv inni sonen denne vinteren.
Julussaparet er av de få ulvene som er omfattet av dette forbudet, selv om de kan ha beveget seg ut av sonen noen ganger. Dersom de skytes vil det ramme bestandens mulighet for å oppnå bestandsmålet neste sesong. Julussaparet vil selvsagt ikke kunne få valpekull til våren dersom de skytes nå og det er liten sannsynlighet for at en nyetablering av revirmarkerende par i det tømte reviret vil rekke å etablere seg og yngle til våren. Dessuten er Sverige grenseskoger til Norge, Dalarna og Värmland, tømt for ulv som følge av lovlig og ulovlig jakt, så sannsynligheten for nye immigranter er lav.
Julussaparet består av ledertispa og en ny lederhann og mulig et eldre avkom, ei tispe. Den forrige lederhannen ‘forsvant’ i fjor vinter. En lederhann forlater ikke ledertispa si. Er han skutt ulovlig? KLD har ikke tatt høyde for den omfattende forekomsten av ulovlig jakt på ulv. Det er nevnt i vedtaket, men de har ikke brydd seg om det.
27 ulver kan skytes på lisensjakt utenfor sonen – hilsen klimaministeren
Ved avslutning av registreringsperioden i høst var det registrert totalt 33 levende ulver i Norge på Ulvetelleren. Likevel bestemmer KLD altså at 27 ulver kan skytes på lisensjakt utenfor ulvesonen. Dette rammer bestanden hardt og kan best karakteriseres som en statlig regissert utryddelsespolitikk. Mest sannsynlig vil det ikke skytes så mange som 27 ulver, men KLD spiller hasard med bestanden når de legger denne antakelsen til grunn og aksepterer en så urealistisk høy kvote. De innrømmer faktisk selv at det er en uforholdsmessig høy kvote. En kunstig oppblåst kvote gir ntrykk av at vi har flere ulver enn vi faktisk har, noe som kan gi grobunn for misnøye med jaktresultatet og en forventning fra rovvitljegerne om jaktsuksess. Dette kan i sin tur borge for ulovlig jakt, jaging av ulver ut av sonen mv.
Hva gjør egentlig KLD for å redusere forekomst av alvorlig faunakriminalitet i form av ulovlig jakt på ulv?
Manglende ivaretakelse av genetisk viktige ulver. Hva gjør Norge?
Det lave bestandsmålet forutsetter innvandring av minst én reproduserende genetisk viktig ulv minst hvert femte år. Hittil har 21 av 22 kjente genetiske ulver, som har kommet inn i landet siden 1992, blitt skutt (Flagstad, NINA). Den eneste genetisk viktige ulven Norge har greid å ta vare på og som har fått avkom er Settenhannen, V862. Vilkåret om jevn tilførsel av friske gener er altså ikke oppfylt og bestandsmålet må da med nødvendighet utvides. I denne situasjonen er det hasardiøst å åpne for lisensjakt utenfor sonen, da det er nettopp her genetisk viktige ulver kan komme inn fra Sverige, Finland og Russland. Nå står de i fare for å bli skutt.
Hvilke tiltak vil KLD iverksette for å sikre at ikke genetisk viktige ulver blir skutt? Når ulven er skutt er det som kjent for sent.
Redusert bestand i Sverige – stor betydning for Norge. Hva gjør Norge?
Videre har Sverige en plan om å redusere sin ulvebestand ned til 170 individer. Vi har en overenskomst med Sverige om at Sverige skal ha 300 ulver, vi 40, av vår fennoskandiske ulvebestand. Hva er Norges plan nå? Å utvide til 170? Vi provoserer fremlagt en konkret plan med tidsramme for styrking av ulvebestanden til levedyktig nivå, i tråd med Naturmangfoldloven og internasjonale forpliktelser. Forskere sier at en levedyktig bestand består av minst 1700 individer.
Hvilken plan har Norge for å sikre levedyktige bestand av ulv i Norge på kort og lang sikt?
Brudd på internasjonale avtaler om ivaretakelse av kritisk truet ulv. Hva gjør Norge?
Akkurat nå er representanter fra KLD og NOAH til stede i møter med stående komité, Bernkonvensjonen. Norge har fått hard kritikk for sin ulveforvalting og siste nytt er at denne kritikken er ytterligere skjerpet. Ulvesonen er uforholdsmessig og for liten, soneringspolitikken fungerer ikke, Norge gjør for lite for å bidra til gode holdninger til rovdyra, deres betydning som nøkkelpredator i økosystemet og fremmer ikke fredelig sameksistens og konfliktdempende tiltak. Vi har lisensjakt på kritisk truet ulv og skadefellingstillatelsene oppfyller ikke unntaksvilkårene for avlivninger av fredet, truet rovvilt.
Norge har ratifisert blant annet Bernkonvensjonen, Bonnkonvensjonen og Naturavtalen. Likevel pågår en dramatisk desimering/utryddelse av kritisk truet ulv i Norge.
Akkurat nå pågår det en rettssak i Oslo tingrett med krav om stans av ulvejakten, stevnet inn av foreningen Ulv i hele Norge, med støtteskriv fra WWF, Miljøvernforbundet, ARV mfl.
Aktivt Rovdyrvern har sett seg nødt til å anmelde Klima- og miljødepartementet for mulig brudd på straffelovens §240, alvorlig faunakriminalitet, irreversible skader på truet dyreliv og økosystemer, som følge av vedtaket om lisensjakt på 27 ulver, datert 30.11.2025.
Tror KLD at det er konfliktdempende å drive med statlig regissert systematisk utryddelse av ulv?
Hva gjør KLD egentlig for å oppfylle Norges forpliktelser til å sikre levedyktig bestand av ulv?
ARV ser mulige løsninger: vesentlig utvidet minstebestandsmål, oppheving/endring av soneforvaltningen, endring av beitedriften, vridning av incentivordninger, endret bruk av FKT-midler, opphør av all jakt/felling av sterkt til kritisk truede arter, virkemidler nasjonalt som sikrer ulvs overlevelse, samt økt samarbeid med naboland om migrerende arters bestandsvekst opp til livskraftige bestander i deres naturlige utbredelsesområder.
