DEBATTINNLEGG | Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Et felt tre kan ikke klages tilbake. Et sprengt berg legges ikke på plass igjen. Et gammelt naturmiljø kan ikke erstattes med noen nyplantede trær. Likevel kan arbeidene starte mens klagen ligger til behandling. Når vedtaket kommer, kan naturen allerede være borte.
Redd Ullevål sykehus har gått gjennom byggesaker, arboristrapporter, marksikringsplaner og klageforløp for Nye Rikshospitalet og Nye Aker. Vi har dokumentert minst 351 registrerte eller identifiserte trær som er felt eller tapt: 225 ved Rikshospitalet og Gaustad og 126 ved Aker. Mindre trær, busker, annen vegetasjon og trær som er skadet uten å være registrert som felt, kan komme i tillegg.
Vernet gjelder – til det dispenseres
Vår siste kontrollerte oversikt omfatter 93 fysiske tiltak og minst 214 dokumenterte dispensasjoner og andre formelle unntak i Nye Rikshospitalet og Nye Aker. Unntakene gjelder blant annet arealformål, byggegrenser, tekniske krav, vern, natur- og friområder.
214 unntak reiser et enkelt spørsmål: Hva er vernet verdt når et offentlig milliardprosjekt kan gjennomføres gjennom stadig nye enkeltsaker og unntak? Når hver vei, byggegrop, forplass, teknisk anlegg, gjerde og midlertidig løsning vurderes for seg, forsvinner summen.
På Gaustad henger Sognsvannsbekken og kantvegetasjonen, Gaustadskogen, Lindekollen, parkene, alléene og forbindelsene mot Marka fysisk sammen. Fugler, insekter, sopp og smådyr kjenner ingen byggesaksgrenser. Gamle trær, død ved, røtter, skygge, vann og vegetasjon virker sammen. Når inngrepene vurderes stykkevis, kan den samlede skaden forsvinne i papirene selv om den er synlig i terrenget.
Inngrepet var for lengst gjennomført da klagen ble behandlet
Kommunen skal forberede og oversende en byggesaksklage senest innen åtte uker. Klageinstansen har normalt tolv uker. Sivilombudet har tidligere kritisert Oslo kommune for lang behandlingstid og bedt kommunen sørge for at fristene holdes.
For naturen avgjør tiden om klagen har noen verdi. I saken om den midlertidige Forplass II ved Rikshospitalet klaget Redd Ullevål sykehus 5. februar 2025 og ba om stans. Plan- og bygningsetaten avslo 12. februar og ga tillatelse til oppstart dagen etter. Fem trær ble felt 19. februar mens retten fortsatt behandlet en begjæring om midlertidig forføyning.
Klagen ble ikke engang oversendt Statsforvalteren før hele inngrepet var gjennomført. Tiltaket fikk ferdigattest 5. februar 2026. PBE oversendte klagen først 28. april, etter 447 dager. Statsforvalteren avgjorde saken 2. juli. Det tok 512 dager fra klagen ble sendt til den var avgjort.
Da ble klagen en kontroll av noe som allerede var gjort. Et økonomisk ansvar i ettertid kan ikke gjenreise et gammelt tre eller reparere en ødelagt rotsone.
32 trær ble felt mens kravet om stans lå uavgjort
Det samme skjedde ved Gaustadalléen og de forberedende arbeidene for nytt bygg A1. PBE avslo stans og ga tillatelse til oppstart 15. juli 2026. En ny anmodning om stans lå hos Statsforvalteren. De 32 merkede trærne sto fortsatt 12. august. Ved befaring 14. august var alle felt. Kravet om stans var fortsatt ikke avgjort.
Her svikter vernet: Et senere medhold hjelper lite når det som skulle vernes allerede er borte. Jo mer varig skaden er, desto viktigere er kontroll før gravemaskinen kommer.
«Midlertidig» tiltak – varig naturtap
Den midlertidige helikopterplassen ved Rikshospitalet viser også hvorfor antall felte trær ikke forteller hele historien. Fem store trær ble felt for plattformen, blant dem tre eiker og en ask. COWI vurderte på forhånd at rotorvinden fra AW101 kunne skade trærne som sto igjen og naturen langs Sognsvannsbekken.
Under prøveflygingen 26. september 2023 brakk friske greiner, mindre trær rotveltet og rotplater løsnet. Notatet etter prøveflygingen beskriver også hvordan gjentatte flyginger kan endre vegetasjonen og øke belastningen på trærne som står igjen. Et midlertidig tiltak kan gi varige skader.
Naturen taper på tid
Naturvern handler også om tid. Et område kan være registrert som viktig. Et tre kan være satt av til bevaring. En bekk kan ha byggefri kantsone. Men hvis dispensasjonen gis, arbeidet starter og klagen behandles etterpå, er vernet sterkt på papiret og svakt i terrenget.
Oppsplittingen gjør det verre. Sognsvannsveien og Lindekollen ble først berørt gjennom én byggesak. Så kom Forplass II med nye inngrep i samme område. Helikopterplassen fikk en annen sak. Gjerder, tekniske arbeider, riggområder og nye byggetrinn behandles i egne saker. Når hvert vedtak vurderes for seg, blir det uklart hvem som skal se summen.
Dette gjelder langt utover Oslo-sykehusene. Norge skal bygge boliger, veier, kraftanlegg, industri og offentlig infrastruktur. Hvis naturvernet skal virke gjennom vilkår i enkeltsaker og klager som behandles etter oppstart, taper naturen på tid selv når regelverket ser strengt ut.
Plandirektivet skal virke før naturen er borte
Tirsdag 8. september starter rettssaken i Oslo tingrett om de statlige reguleringsplanene for Nye Rikshospitalet og Nye Aker. Retten behandler samtidig vår begjæring om midlertidig forføyning. Vi ber retten kjenne planene og tillatelsene som bygger på dem ugyldige og stanse de irreversible arbeidene.
Saken er viktig langt utover Oslo. EUs plandirektiv flytter miljøvernet frem i tid: Store miljøvirkninger og rimelige alternativer skal vurderes mens det fortsatt finnes reelle valg, før planen vedtas og gravemaskinene binder beslutningen.
28. april ga EFTA-domstolen en rådgivende uttalelse med stor prinsipiell betydning. Reguleringsplaner av denne typen omfattes av plandirektivet når vilkårene er oppfylt. En prosjektutredning uten rimelige alternativer kan ikke erstatte plandirektivets krav. Staten kan heller ikke reparere en manglende miljøvurdering ved å si at feilen neppe påvirket utfallet. Norske domstoler må sørge for at følgene av EØS-bruddet fjernes. Retten kan blant annet stanse tillatelser.
Her ligger håpet. Miljøreglene skal virke før naturen er borte. Minst 351 dokumenterte trær er tapt, men mye står igjen. På Aker er 29 trær fortsatt truet, og store naturverdier på Aker og Gaustad kan reddes.
Vi tror på seier og full stopp. Denne rettssaken kan slå fast et prinsipp naturvernet trenger: Naturhensyn og reelle alternativer må vurderes før de store valgene låses – ikke etter at inngrepene er gjennomført.
Om forfatteren: Lene Sundfær Haug er leder i Redd Ullevål sykehus
