På klimatoppmøtet Cop i Brasil har de nesten 200 deltakerlandene blitt enige om en felles slutterklæring. Den har ingen plan for utfasing av fossil energi.
Andre Correa do Lago (bildet), lederen av Cop 30, senket klubben for å signalisere at slutterklæringen var godkjent med konsensus, til applaus og jubel i rommet, lørdag ettermiddag norsk tid.
– Vi vet at noen av dere hadde større ambisjoner for noen av de aktuelle sakene, sa do Lago, og henviste da til skuffelsen fra mange land om at de såkalte veikartene ikke var inkludert i slutterklæringen.
Avstanden mellom landene på møtet har vært stor, og de siste dagene var preget nettopp av strid om et veikart for omstilling bort fra fossil energi.
“Dette er svært skuffende, en total ansvarsfraskrivelse fra verdens ledere”
Lise Eide, Naturverforbundet
Strid
Et nytt forslag til slutterklæring ble offentliggjort på møtet lørdag ettermiddag norsk tid, og endte opp med å bli vedtatt.
Men fossil energi blir ikke engang nevnt i slutterklæringen. Olje, kull og gass blir heller ikke uttrykkelig nevnt, bortsett fra i samlebegrepet «klimagasser».
En bitter strid om nettopp kull, olje og gass har preget innspurten av møtet, og land som Saudi-Arabia, Russland og India har nektet å gå med på veikartet om kutt i utslipp fra fossilt brensel.
Cop 30-leder do Lago sier at Brasil lover å utarbeide frivillige veikart fra fossil til fornybar energi.
– Ikke der vi trenger å være
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier han er glad for at det er oppnådd enighet på klimatoppmøtet.
– Den overordnede beslutningen er viktig, fordi den viser at verden står samlet om å gjennomføre mer klimapolitikk framover så vi kan lukke utslippsgapet, sier Eriksen i en kommentar til NTB.
Men han sier samtidig at «vi er ikke der vi trenger å være».
– Det er fortsatt et stort gap mellom hvor langt vi har kommet i å kutte utslipp og hvor vi bør være hvis vi skal klare å begrense oppvarmingen, fortsetter han.
Eriksen sier også at han tror det kunne blitt oppnådd mer dersom enkelte land ikke hadde låst seg fast i ultimatumer i siste forhandlingsrunde.
Stor skuffelse
Mange norske NGO´er har gitt sitt syn på resultatet fra COP30. ForUM (Forum for utvikling og miljø) har sendt ut en felles pressemelding der reaksjoner er samlet opp. Skuffelse og uro er to ord som kan dekke reaksjonene.
– Dette er svært skuffende, en total ansvarsfraskrivelse fra verdens ledere. Arbeidet for omstilling vekk fra fossile brensler har stått stille siden vedtaket i Dubai i 2023. Denne teksten er ikke det steget i riktig retning som verden så sårt trenger, sier kommunikasjonssjef Lise Eide fra Naturvernforbundet.
Matilde Angeltveit, seniorrådgiver på klimapolitikk i Kirkens Nødhjelp, mener avtalen ikke står i stil med alvoret i klimakrisen.
– Menneskene som i dag rammes hardt, hadde fortjent bedre. Vi trenger en rask og rettferdig utfasing av fossil energi, og en kraftig oppskalering av klimafinansiering til utviklingsland. Samtidig er det tydelig i denne teksten at verden som et minimum må tredoble støtten til klimatilpasning i utviklingsland. Dette må Norge følge opp i vårt eget statsbudsjett, sier hun.
– Det er alvorlig at verdens land samles på klimatoppmøtet for å lande en tekst som ikke engang adresserer årsakene til klimakrisen. Det står i skarp kontrast til alvoret vi står i, og er et mageplask for et møte som hadde momentum for å levere en global rettferdig omstillingsplan og økt klimafinansiering. Vi er nødt til å se en kursendring som faktisk matcher alvoret i klimakrisen, sier Aurora Wibe Limkjær, 1.nestleder i Changemaker.
– Slagordet for årets klimaforhandlinger var mutirão, som betyr dugnad. Men hvor ble det av dugnaden? Når verdens ledere kommer sammen under et banner som lover felles innsats, og likevel drar hjem uten å levere det som trengs, er det dypt urovekkende. Folkets tillit er tynnslitt, den tåler ikke flere tomme løfter om klimasamarbeid, sier Inga Fritzen Buan, seniorrådgiver for internasjonal klimapolitikk i WWF Verdens naturfond.
– Overgår inkompetanse
EU var den viktigste pådriveren for slutterklæringen skulle referere til en overgang bort fra fossil energi, men gikk til slutt med på å droppe det etter at en koalisjon av land, inkludert Saudi-Arabia, sa det var uaktuelt.
– Vi bør støtte erklæringen fordi den i det minste går i riktig retning, sa EUs klimakommissær, Wopke Hoekstra, til pressen før erklæringen ble vedtatt.
Noen land gikk lenger i kritikken.
– En klimaerklæring som ikke engang nevner fossilt brensel er ikke nøytralitet, det er medvirkning. Og det som skjer her overgår inkompetanse, sa Panamas forhandler Juan Carlos Monterrey.
Klimatilpasning
Slutterklæringen inkluderer et frivillig initiativ for å framskynde klimahandling for å hjelpe land med å oppfylle sine løfter om å redusere utslipp.
Den oppfordrer også rike land til å minst tredoble summene de gir til klimatilpasning i fattige land innen 2035.
Forskere har sagt at de klimakuttene landene har forpliktet seg til tidligere, har redusert den ventede oppvarmingen av kloden betydelig, men ikke er nok til å hindre at den overstiger 1,5 grader fra førindustrielt nivå.
Det er nok til å utløse store konsekvenser, og fattige land har sagt de trenger midler for å tilpasse seg de konsekvensene de allerede rammes av.
USA deltar ikke
Nesten alle verdens land er med i klimaforhandlingene, som avholdes årlig under navnet COP («Conference of the Parties»).
Klimaforhandlingene dreier seg i stor grad om gjennomføringen av klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015.
USA deltar ikke, da landets president Donald Trump har sagt at de skal trekke seg fra Paris-avtalen. Han trakk USA ut av avtalen også forrige gang han var president.
Neste års klimatoppmøte skal avholdes i Tyrkia i november. Både Tyrkia og Australia skal være vertskap for møtet.
– Utvannet avtale
I en analyse i The Guardian skriver journalistene, deriblant avisens ledende kommentator på klima og miljø, Damian Carrington, at den utvannede avtalen fra COP30 har lite å tilføre et økosystem som befinner seg på et vippepunkt.
I artikkelen hevder de at den største bekymringen handler om de utilstrekkelige nasjonale klimaplanene som landene har lagt fram.
Disse planene er ment å være i tråd med forpliktelsene til å begrense global temperaturstigning til 1,5 grader over førindustrielt nivå, heter det.
Men den samlede responsen fra COP30 – og da inkludert at mer enn 70 land ikke har tallfestet et nasjonalt mål – vil føre til en temperaturstigning på om lag 2,5 grader, slår forfatterne fast.
