Viktigste årsak til nedgangen i 2016 er redusert bruk av fossile brensler til veitrafikk og olje- og gassutvinning. Økt bruk av biodrivstoff spiller inn, noe blant annet Naturvernforbundet påpeker og kritiserer.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) er imidlertid glad for resultatet og lover mer reduksjon.
– Dette er svært gode nyheter. Dette viser at vi er på rett vei. Mange steder på kloden ser vi allerede dramatiske utslag av klimaendringene. Alle land må bidra for å få ned utslippene, slik det ble enighet om i Parisavtalen. Regjeringen vil sammen med samarbeidspartiene fortsette å føre en ambisiøs klimapolitikk. Utslippene i Norge skal ytterligere ned, sier Vidar Helgesen i en kommentar på departementet hjemmesider.
Og Norge har det travelt med å kutte nok i tide. Målt mot 1990-nivået må vi redusere CO2-utslippene med 40 prosent innen 2030, ifølge forpliktelsene i Parisavtalen.
Med global utslippsutvikling som tilsvarer de frivillige utslippsmålene fra Paris-avtalen frem til 2030, vil det sannsynligvis være behov for årlige globale utslippsreduksjoner på opp mot 6 prosent fra 2030 til 2050, skriver nettstedet Energi og Klima. En eventuell utflating og etter hvert nedgang i utslippene mellom i dag og 2030, kan medføre at behovet for årlige globale reduksjoner fra 2030 til 2050 vil ligge på om lag 3 prosent. Det vises til et notat laget av Eystein Jansen, Bjerknessenteret og UiB, for Norsk Klimastiftelse. I hovedsak bygger notatet på siste hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC), AR5 fra 2013, og nyere forskning som er kommet til etter 2013.
Artikkelen fortsetter under bildet
Norge økte det totale drivstofforbruket i 2016, og biodrivstoff økte kraftig
I det norske utslippsregnskapet teller forbrenning av biodrivstoff som null. Den økte bruken av biodrivstoff her til lands har derfor medvirket til den statistiske nedgangen av utslipp, noe som påpekes fra Naturvernforbundet og Natur og Ungdom.
Leder i Natur og Ungdom, Ingrid Skjoldvær, kaller nedgangen for museskritt.
– Sammenlignet med våre naboland er det som om norske politikere ikke løfter en finger for å møte menneskehetens største utfordring, sier Ingrid Skjoldvær (til h. på bildet) til NTB, sitert av iTromsø.
Hun følges opp av lederen i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg (bildet, til v.), som mener at man ikke kan lene seg på «regnskogdiesel» – løsningen er å redusere drivstoffbehovet.
– Dessverre skyldes nedgangen i klimagassutslipp hovedsakelig at nordmenn kjører med palmeolje på tanken. Naturvernforbundet har lenge ment at rask innfasing av biodrivstoff er problematisk, og vi ser konsekvensene av dette nå, sier Lundberg.
Det ble solgt 4,3 milliarder liter bensin og autodiesel i 2016, en økning med 119 millioner liter fra 2015. Av biodrivstoffet som ble brukt kom 39 prosent fra palmeolje.
Norge slipper ut det dobbelte av verdensgjennomsnittet pr innbygger
Stortingets klimaforlik sier at norske utslipp av CO2 må være på 45-47 millioner tonn årlig i 2020 når man holder eventuell binding i skog utenom. I 2050 vil vi måtte ha utslipp på mellom 7 og 12 millioner tonn CO2 om vi vi skal være et lavutslippssamfunn (Miljødirektoratet).
Regnet ut pr hode ligger dagens utslipp av CO2 i Norge på ca. 10,4 tonn pr år, og det er omtrent det doble av det globale gjennomsnittet per capita som er på 5 tonn (Global Carbon Budget 2015). EU-gjennomsnittet er på 6,8 tonn.
Dersom Norge i 2050 skal være på verdensgjennomsnittet i utslipp per capita innenfor en utvikling som er i samsvar med togradersmålet, må utslippene kuttes med anslagsvis 60-80 prosent målt mot 1990.
Foto: Pixabay (hovedbilde)/ Flickr (Mina Røed, Natur og Ungdom, av Skjoldvær) / Naturvernforbundet (av Lundberg)
