- «Elbiler har like store bruksutslipp som fossilbiler. Minst.»
Elbilforeningen siterer forskningsartikkelen «Environmental Analysis of Petrol, Diesel and Electric Passenger Cars in a Belgian Urban Setting»: «Elbiler har ingen direkte utslipp, de gir en betydelig reduksjon i forurensning som ikke er knyttet til avgasser, og medfører lave utslipp knyttet til kraftproduksjon. Skader forårsaket av diesel- og personbiler er langt høyere enn for elbiler i alle undersøkte kategorier.»
Fossilbiler slipper imidlertid ut langt mer enn CO2. Selv om personbiler testes for fem forurensingskilder (CO2 og NOx nevnes oftest), slipper biler med forbrenningsmotor ut en rekke andre farlige og kreftfremkallende substanser som følge av fossil forbrenning: Benzen, aldehyd, 1,3-butadien, metaller og en lang rekke såkalte polysykliske organiske materialer. Ingen av disse stoffene er på noe vis helsefremmende, heter det i podcasten.
De fastslår med det at partikkelutslipp (PM10-PM2,5) fra elbiler er vesentlig lavere og mye mindre skadelige enn fra konvensjonelle biler.
- Uavhengig av hva slags drivlinje personbilene har, antar mange at alle biler (med sammenlignbar egenvekt) bidrar omtrent likt til de partikkelutslippene som ikke stammer fra eksos.»
Dette er også feil, anfører Elbilforeningen, fordi elbiler fysisk bremses minst 1/3 mindre, på grunn av regenerativ bremsing (som tilbakefører energi til batteriet). Slik blir elbilenes totale andel av ikke-eksosrelaterte utslipp lavere enn for konvensjonelle biler.
Det konkluderes her med at partikkelutslippene er opp til åtte ganger høyere for dieselbiler og minst to ganger høyere for bensinbiler. Deres bidrag til dødelighet og helseskader er 2-10 ganger høyere enn for biler med elektriske drivlinjer, i følge samme rapport.
- «Elbiler går på kullkraft og forurenser mer enn bensin- og dieselbiler»
I Norge nærmer vi oss 100 prosent fornybar strøm i stikkontakten. Når det siste gasskraftverket fases ut neste år, er bildet komplett fornybart.
Vi produserer mer fornybart enn vi trenger, og overskuddet eksporteres. Kun en liten del av vårt konsum er importstrøm med variabel renhet.
Ifølge NVEs tall ble det i fjor eksportert 21,8 TWh av en total fornybar produksjon på 148,8 TWh. Importen utgjorde svært begrensede 5,5 TWh.
Et varmekraftverk i Europa kan dessuten ikke skrus av uten videre. Noe av strømmen vi bruker på natta kommer fra disse kraftverkene, men skeptikene glemmer at alternativet for denne kraften er å fyre for kråka. En økende andel av importert kraft er uregulerbar vindkraft. Dette glemmes gjerne også.
Selv om elbilen skulle gå på kullkraft, er den fortsatt et mye bedre alternativ enn rene fossilbiler. Det bekrefter også en ny livssyklusstudie fra belgiske Vrije Universiteit Brussel (VUB).
Det europeiske gjennomsnittet (se tabell fra studien over) viser at elbiler bidrar med 55 prosent mindre CO2 enn dieselbiler, inkludert utslipp knyttet til produksjonen. Med norsk fornybar strøm er bildet minst like bra som det svenske, der elbil betyr 85 prosent lavere CO2-utslipp. Selv i Polen, som i høyeste grad er kullfyrt, kommer elbil 25 prosent bedre ut gjennom livsløpet enn dieselbil.
Konklusjonen til Elbilforeningen er at norske elbiler i svært liten grad bruker kullkraft. Og om de unntaksvis skulle gjøre det, har de fortsatt langt lavere livsløpsutslipp enn fossilbiler.
Utfordringer knyttet til produksjon og gjenvinning av batterier er ikke omtalt i lanseringsteksten til Elbilforeningen. Men man har heller ikke tatt med det positive i at livslengden for spesielt drivkjeden i elbiler antas å være betraktelig høyere, og at behovet for reparasjoner og reservedeler tilsvarende lavt.
Foto og illustrasjon: Elbilforeningen
Mer stoff om elbil:
