Utfordringen
Finansminister Siv Jensen kom i forkant av den årvisse Zero-konferansen til miljøorganisasjonen Zero med en utfordring på plastproblematikken. Zerokonferansen fokuserer på innovasjoner, næringsliv og marked som de viktigste virkemidlene for å få bukt med klimautfordringene.
– Siv Jensen kom med en viktig utfordring til oss. Plast er et genialt produkt, men også et stort forsøplings- og klimaproblem. Plast sprer seg i næringskjedene, og kan true mulighetene til å skaffe folk flest rent vann og trygg mat. I tillegg øker CO2-utslippene fra produksjonen av plast, og kan utgjøre så mye som 15 % av de totale utslippene i 2050 om det ikke skjer noe, sier fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO, Guro Hauge i en pressemelding.
Utfordringen fra Siv Jensen:
«Plast er et genialt produkt som har gjort hverdagen enklere for folk flest og bedrifter verden over. Men plast er også en av vår tids største miljøproblemer. Millioner av tonn plastsøppel og enda flere ørsmå biter mikroplast flyter i verdenshavene. Det påvirker dyreliv, tilgang på mat og rent vann. Derfor er det avgjørende at vi rydder opp og legger til rette for bedre avfallshåndtering der vi kan. Samtidig må forbruket av plast ned og vi må øke bruken av nye, miljøvennlige alternativer til fossil plast. Spørsmålet er hvordan kan vi beholde alle fordelene plast gir oss uten å gå veien om forbud eller skyhøye avgifter som får folk til å reagere? Hvordan kan vi gjøre noe bra for miljøet uten å skape en vanskeligere hverdag for folk flest og bedrifter? Det må vi finne ut av.»
Bransjens svar
– Virkemidlene vi foreslår medfører ikke skyhøye avgifter eller forbud, og vil ikke gå utover hverdagen til folk flest. En ting Siv Jensen kan gjøre som finansminister, er å gjøre det mer attraktivt for plastprodusenter å ta i bruk fossilfri plast. Det blir vår utfordring til henne, sier Guro Hauge.
Virkemiddelforslagene fra ZERO:
– Utvidet produsentansvar med krav til bruk av fossilfri plast
– Bransjeavtale for omlegging til fossilfri plast
– Materialavgift på drikkevareemballasje
Om skyld og ære for elbilutviklingen i Norge
Siv Jensen åpnet med å beskrive de vanligste bildene av plastforsøpling i havet; plasthvalen, mikroplast, og det faktum at nanoplast nå er inne i de aller fleste næringskjeder. Hun nevnte også at dette er uapetittelig for oss som er glad i sjømat. Videre skrøt hun av av elbil-satsningen, og fikk snart selskap av tidligere finansminister Kristin Halvorsen, som nå er direktør i klimaforskningsinstituttet Cicero. Hun åpnet med å ønske henne velkommen etter, med henvisning til at Jensen i begynnelsen var mot elbil-satsningen, som ble implementert under Halvorsens styre.
Jensen parerte med at elbil-andelen under hennes periode har eksplodert, mens Halvorsens styre førte til en enorm mengde dieselbiler. En lett talkshow-tone preget en samtale der Halvorsen nøt friheten ved å ha både vitenskapen og den politiske friheten til å utfordre Siv Jensen på klimafornektere i partiet og videre oljesatsing etter 1,5-gradersrapporten.
– Er du rede til å ta de drastiske tiltakene som må til for å nå 1,5 eller to grader? spurte Halvorsen. Jensen mente generelt at vi er på rett vei, og at hun i FrP-ånd tror mer på å bruke gulrot enn pisk. Halvorsen repliserte raskt, og til stor fornøyelse for publikum: – Bompenger, er det pisk eller gulrot?
– Det er den pisken jeg kjenner på ryggen hver dag, svarte Jensen.
– Bompenger; er det pisk eller gulrot?
– Det er den pisken jeg kjenner på ryggen hver dag, svarte Siv Jensen.
WWF: – Følg India og Costa Rica, forby engangsplast.
Verdens naturfond Norge er i utgangspunktet enige med tiltakene fra Zero, men vil gå lengre. Seniorrådgiver i havproblematikk i WWF, Fredrik Myhre, mener Siv Jensen spesielt har to viktige ting å gjøre.
– Siv Jensen og regjeringen bør så raskt som mulig hjelpe miljøet og gjøre hverdagen til folk og næringsliv enklere og mer miljøvennlig fremover. For det første er det utrolig mye plast i samfunnet i dag som ikke burde være produsert i utgangspunktet. Jeg tenker da på det vi kaller unødvendig engangsplast. Det er ingen som trenger engangsartikler som sugerør, bestikk, tallerkener, rørepinner og bomullspinner i plast. Dette finnes det langt på vei fullgode erstatninger for i dag allerede. Land som India, Costa Rica og medlemslandene til EU har også alle sagt at disse plastproduktene skal forbys nå fremover, så det er på høy tid at Norge også gjør det samme. Å ta bort produksjonen av denne unødvendige engangsplasten sparer klimagassutslipp og hindrer samtidig at denne type plast kommer på avveie i naturen, sier Myhre i en e-post til Naturpress.
Myhre vil i tillegg at Norge gir alle plastprodusentene et større ansvar for det de produserer gjennom å innføre produsentansvarsordninger.
– I dette produsentansvaret skal de ulike produsentene tydelig opplyse om hva slags type plast de produserer, hva som er riktig bruk av plastproduktet, hva som er riktig avfallshåndtering av plasten etter endt bruk, understreker han.
Ifølge hans forslag må produsentene også få et ansvar for å opplyse hvilke naturkonsekvenser det får at plastproduktene kommer på avveie, og også hvilken kostnad dette utgjør for samfunnet.
– Dersom det ikke finnes en god avfallshåndtering av et produkt en produsent produserer i dag, bør også produsentene være medansvarlige for å utvikle dette. Ved å få på plass et slikt produsentansvar for alle plastprodusenter vil avfallshåndteringen styrkes, samtidig som at produsentene i større grad bygger kunnskap i sine verdikjeder – fra produsent til sluttforbruker – og ikke minst, det vil være mulig å stanse krana som i dag gjør at plast i økende grad renner ut i havet og naturen for øvrig, skriver Fredrik Myhre.
– At produsentene også får betydelige insentiver til å produsere produkter av fossilfri plast burde også være en selvfølge da verden på sikt må bort fra nye, jomfruelige oljeprodukter, avslutter han.
WWF vil innføre disse to momentene:
- Norge må innføre et nasjonalt forbud mot unødvendig engangsplast innen 2022.
- Det må innføres for et utvidet produsentansvar for alle produsenter av plast innen 2022.
