Av Megan Darby
Den europeiske domstolen har forkastet et søksmål som krevde mer ambisiøse klimamål for EU innen 2030.
Ti familier og en urfolkgruppe brakte «Folkets klimasak» inn for retten i mai 2018, og argumenterte for at EUs «utilstrekkelige» målsetting om 40% utslippskutt fra 1990-nivåene var en trussel mot deres menneskerettigheter.
Retten fant at saksøkerne ikke hadde klart å vise at de var rammet av klimaendringer på en unik måte, og derfor ikke oppfylte kriteriene til å få en egen høring.
I dommernes betenkning heter det: «Det er riktig at hvert individ på en eller annen måte trolig vil få merke klimaendringer; det er anerkjent av EU og de medlemslandene som – som en konsekvens av dette – har forpliktet seg til å redusere utslippene. Men det faktum at virkningene av klimaendringer kan bli forskjellig fra den ene personen til den andre betyr ikke av den grunn at det eksisterer et stående påbud om å iverksette en handling, målt mot en generell applisering».
Saksøkerne ble idømt saksomkostningene til EU. Gruppen, som har støtte fra NGO´ene Protect the Planet og Climate Action Network Europe, varslet sist onsdag at deres intensjon er å appellere til Europas juridiske domstol.
Sjefsadvokat Roda Verheyen sa i en erklæring: «Under appellprosedyren vil vi be Europas juridiske domstol om se på beslutningen i lys av fakta fra klimaforskningen og dens innvirkning på menneskerettigheter, slik vi har vist i vår appellsøknad. Denne beslutningen kan ikke få stå om EU er seriøs om et «Europa for alle».
Saksøkerne, fra seks ulike EU-land, Kenya og Fiji, fastholder at de vil rammes med unike personlige tap, som et resultat av klimaendringer, og av Europas politikk som har mislykkes i å beskytte dem. Den portugisiske skogeieren Armando Carvalho (bildet) mistet skog i alvorlige branner i 2017, mens samiske reingjetere i Sverige sier at varmeøkningene truer hele deres måte å leve på.
– Uansett utfall av den videre rettsprosessen, er vi overbevist om at dette søksmålet allerede har utgjort en forskjell, sa Maike og Michael Recktenwald, tyske hotelldrivere. «I alle våre land der søksmål har oppstått, har vi vist at den pågående klimakrisen gjør skade på fundamentale rettigheter, og at EU må handle».
Rettens avgjørelse, som balanserer EUs politikk opp mot den virkningen den har på sine innbyggere, kan ha innflytelse på en annen klimasak som ble fremmet i mars, og som søker å blokkere for EU-støtte til bruk av fyringsved som en fornybar energiressurs.
Impliserte i rettssaken som erklærte seg solidariske med Folkets klimasak, la vekt på den direkte innvirkningen som biomasse har på livene deres.
Vitenskapelig rådgiver Mary Booth sa: «Saken om EU-biomasse identifiserer spesifikke grunneiere, skoger, og til og med religiøse steder der skogsdriften etter biomasse har påført dem skade. Også mennesker som bor nær et biomassekraftanlegg opplever helseskader og redusert livskvalitet. Disse direkte skadene på enkeltmennesker inntreffer, og vil fortsette å inntreffe, fordi EU promoterer fyring med skogbiomasse i kraftverk, i direktivet for fornybar energi».
Artikkelen er først publisert på Climate Home News.