Statens støtteordning Klimasats er rettet mot kommunene og skal bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet.
Støtten skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres, og kommunen må ha en egeninnsats.
Siden oppstart i 2016 er det bevilget rundt 600 millioner kroner i Klimasats. For 2019 er det innvilget støtte til rundt 360 prosjekter, fordelt på over 150 kommuner og fylkeskommuner. Noen få søknader venter på å bli avgjort, melder Miljødirektoratet.
– Klimasats-prosjektene gir utslippskutt på kort og lang sikt, renere luft, innovasjon og økt etterspørsel etter klimavennlige produkter og tjenester. Dette ser kommunene, som har mobilisert skikkelig i år, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Flere små kommuner på banen
Stadig flere av landets små kommuner, med under 5.000 innbyggere, vil gjennomføre klimatiltak.
– Vi må ha med både små og store kommuner i hele landet for nå klimamålene. Større byer har gått i front i en del år, men nå ser vi også stadig flere spennende og gode eksempler på klimaarbeid ute på bygda og i de små og mellomstore kommunene, sier miljødirektør Ellen Hambro.
For 2019 satte regjeringen av 200 millioner kroner til Klimasats i statsbudsjettet. I tillegg deles det ut rundt 40 millioner kroner som er frigjort fra tildelinger i 2016-2018, der prosjektene er blitt rimeligere enn budsjettert.
Kommunene må bidra med egenandel i alle prosjekter, slik at Klimasats-støtten for 2019 kan utløse tiltak for rundt det dobbelte.
Ellen Hambro understreker at det ikke er nødvendig at alle kommuner legger listen så høyt.
– Start med å få oversikt over utslippene. Så kan kommunen sette konkrete mål, plassere ansvaret i ledelsen og lage en handlingsplan, som med fordel kobles til økonomiplan og rapportering.
Alle kommuner skal ha klimaplan
I 2018 ble statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning revidert. De sier at alle kommuner skal ha en plan for klimaarbeidet og bør ha ambisiøse mål for utslippsreduksjoner.
