Over 9700 kvadratkilometer regnskog gikk tapt i Brasil i 2019, ifølge brasilianske myndigheter. Avskogingen er den høyeste siden 2008.
Regnskogfondet opplyser at brasilianske myndigheter mandag offentliggjorde de offisielle avskogingstallene for skogåret 2019 (1. august 2018 til 31. juli 2019). Data fra satellittovervåkingssystemet PRODES bekrefter at avskogingen er den høyeste siden 2008. 9762 km² gikk tapt, et område større enn Rogaland fylke.
– Tallene bekrefter det vi fryktet, nemlig at 2019 har vært et mørkt år for regnskogen i Brasil. Tallene er alarmerende høye. Vi må huske på at Amazonas har vært utsatt for avskoging i flere tiår. Vi nærmer oss et mulig vippepunkt, hvor store deler av skogen vil være så skadet at den kollapser. Det er helt uholdbart å miste så store områder som det vi har gjort i år, sier generalsekretær Øyvind Eggen i Regnskogfondet i en uttalelse på egne nettsider.
Hverken brannene som raste i regnskogen i august og september, eller avskogingstallene som nå foreligger, hører med til en normalsituasjon, mener Eggen.
– Dette er et resultat av politiske handlinger i Brasil. Regjeringen har gjennom ord og handling vist at den ikke er interessert i å straffeforfølge ulovlig hogst, blant annet ved å legge bånd på miljøpolitiet, IBAMA. Det har ført til en utbredt oppfatning om at det ikke lenger er så farlig å ta seg til rette i regnskogen. Nå ser vi resultatet, og det er katastrofalt for Amazonas.
– Brasil må få signal om å endre politikk
Det er heller ikke noe som tyder på en annen politisk kurs for Amazonas med det første, tror Eggen, og viser til at landbruksminister Tereza Cristina Dias i forrige uke gikk til angrep på soyamoratoriet og kalte det «absurd».
Soyamoratoriet er soyabransjens egenpålagte forbud mot å omsette soya dyrket på nylig avskogede områder.
– Soyamoratoriet ble innført fordi soyaindustrien var i ferd med å rasere Amazonas, og forbudet har vært svært effektivt. Det er livsfarlig å sette dette moratoriet i spill. Jeg er også svært bekymret over signaleffekten det har å bare snakke om slikt. Vi vet at deler av landbruket i Brasil raskt tolker denne typen signaler i retning av at nå er det mindre risikabelt å ta seg til rette.
Nå ønsker Eggen umiddelbar reaksjon på avskogingen, både fra Norge og andre land.
– Det må sendes et tydelig signal til Brasil om å endre politikk. Norge bør for eksempel ikke ratifisere noen handelsavtale med Brasil før avskogingstrenden er snudd og nivået nærmer seg målene Brasil har satt for seg selv gjennom nasjonal klimalovgivning og Parisavtalen. I tillegg må norske investorer og næringsliv som handler med Brasil stille klare krav og få dokumentert at deres virksomhet ikke bidrar til den avskogingen vi ser nå.
