Det er knyttet stor spenning til miljøpolitikken hos en ny regjering dersom det blir et skifte i 2021, og mange velgere vil ha forventninger om høyere klimaambisjoner.
Spørsmålet er: Hva kommer Arbeiderpartiet og Senterpartiet til å legge på bordet til velgerne når valgkampen begynner om halvannet år?
Svaret på det kan komme til bety mye for mange velgere, om man skal ta velgerundersøkelsen Klimabarometeret 2019, utført av Kantar, på alvor.
Der viste det seg nemlig at klima for første gang topper listen over saker som velgerne anser som viktigst. Denne undersøkelsen er gjennomført i 10 år, og de spurte fikk 14 saksfelter å velge blant. 49 prosent av de spurte oppgav klima som viktigste sak, mens 45 prosent hadde helse og omsorg øverst.
Det siste året har vært sterkt preget av klimakampen til barn og unge over hele verden. Greta Thunberg kom inn på verdensscenen, og fikk med seg millioner ut i gatene til skolestreiker og demonstrasjoner for klimaet. Aktivistgrupperingen Extinction Rebellion har gjort seg gjeldende i mange land over hele verden med sivil ulydighet-aksjoner. For klima og mot masseutryddelse. Samtidig har klimarapportene som har kommet det siste året vist samme negative trend som tidligere, og understreket alvoret og tidsmangelen for å få på plass løsninger.
De politiske partiene skal meisle ut nye programmer i tiden fram mot valget i 2021, og er bare i startgropa med dette. Men vi har lagt bak oss et år som mer enn noengang har blitt preget av klimasaken, og vi har på denne bakgrunn stilt de to største opposisjonspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fire spørsmål knyttet til klima.
For å få en aning om klimapulsen på dem akkurat nå.
For Arbeiderpartiet har vi fått svar fra energi- og miljøpolitisk talsperson Espen Barth Eide, og for Senterpartiet svarer kommunikasjonsrådgiver Trond Ivar Bækken.
Spørsmål 1: Hva mener Senterpartiet og Arbeiderpartiet at Norge kan – og må – gjøre for å bidra til at den svært alvorlige klimasituasjonen kan snus?
Trond Ivar Bækken, Sp:
– Vi må ha handling, alle må omstille seg og bidra til å få klimagassutslippene ned. Det vi ikke trenger er det regjeringa nå gjør når den innfører avgift på biodiesel. Det vil føre oss bakover. For eksempel må vi fortsette endringen i transportsektoren, elbiler og biodrivstoff er ikke nok. Vi trenger kraftfulle tiltak blant annet for å endre næringstransporten. På byggsektoren må vi også fortsette å sette klare krav næringa, men også gjennom å fullføre CCS-prosjektet ved sementfabrikken i Brevik. Byggnæringa stod for utslipp av 13 millioner tonn CO2 i 2017. Til sammenligning er utslippene fra petroleumsnæringa 14 millioner tonn. Sementindustrien står i global sammenheng for 5 prosent av de totale Co2-utslippene. Dessuten må vi fortsette å jobbe for reduserte utslipp fra petroleumsnæringa, fortsette elektrifiseringa, men også få på plass CCS her. Det vil være helt avgjørende, og vil gjennom denne næringas kapital og kompetanse bidra til å bygge nye næringer i framtida, som blant annet offshore havvind. Vi har heller ikke råd til å utsette arbeidet med å ta skogen i bruk som klimavirkemiddel – det er et effektivt og billig klimatiltak som alle mener må med, men det skjer ikke uten aktiv handling.
Espen Barth Eide, Arbeiderpartiet:
– Norge har tatt på seg en forpliktelse under Parisavtalen og i Lov om klimamål om å redusere utslippet av klimagasser i 2030 med minst 40 prosent. Arbeiderpartiet mener at klimapolitikken er og må være sektorovergripende, og en god målstyring med tydelig kommuniserte forventninger, ansvarsfordeling og rapportering på tvers av departementer og myndighetsnivåer er avgjørende for å nå klimamålene.
Arbeiderpartiet vil legge til rette for en omstilling av samfunnet som er både rettferdig og som kutter utslipp. Skatter og avgifter må innrettes for å fremme smarte klimavennlige løsninger.
Norge må bruke hele virkemiddelapparatet til å utvikle miljøteknologi, og skape trygge, grønne arbeidsplasser i hele landet. Det haster med å få på plass en løsning for fangst, transport og lagring av CO2 fra industrianlegg i Norge slik at usikkerheten rundt prosjektene på Klemetsrud og Norcem fjernes og med å få på plass investeringsbeslutningen for å gjøre Nordsjøen til Europas sentrallager for karbonfangst- og lagring.
Norge har unik kompetanse innen kraftforedlende industri, maritim, marin og energi som må videreutvikles i overgangen til mer bærekraftige verdiskaping.
Spørsmål 2: Nylig ble det klart i en undersøkelse at norske velgere har klima som viktigste sak (for første gang). Hvordan vil det påvirke Arbeiderpartiets og Senterpartiets politikk?
Trond Ivar Bækken, Sp:
– Det er bra, og det er det heldigvis liten politisk uenighet om at klima er viktig. Det debatten handler om er hvilke tiltak og politikk som skal føres mot et klimavennlig samfunn og for å nå målene vi har satt oss. Klima er ingen enkeltsak, men hvordan vi skal innrette samfunnet og det vil være ulike løsninger på ulike sektorer som bringer samfunnet i en mer klimavennlig retning. For Senterpartiet er det alltid målet om å overlate kloden til våre barn i bedre stand enn da vi selv overtok som er målet, på alle felt.
Espen Barth Eide, Arbeiderpartiet:
– FNs klimapanel har kommet med mange alvorlige varsku om at verden må handle enda raskere og enda mer kraftfullt, for å redusere klimautslippene for å hindre økt global oppvarming. Det at norske velgere nå setter klima som viktigste sak, viser at flere har tatt innover seg hvor alvorlig klimaendringen er og at bevisstheten rundt konsekvensene ved å ikke gjøre noe har økt. Dette gir oss politikere et viktig insitament til å jobbe sterkere og videre med tiltak for at vi skal unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene og at haster det med å styrke innsatsen både hjemme og ute.
Spørsmål 3: Hva mener Arbeiderpartiet og Senterpartiet om KAF, karbonavgift til fordeling?
Trond Ivar Bækken, Sp:
– Senterpartiet er negativ til karbonavgift til fordeling fordi klimapolitikken må være rettferdig både sosialt og geografisk for å sikre legitimitet. Etter vårt syn vil det være vanskelig å ivareta med et slik system.
Espen Barth Eide, Arbeiderpartiet:
– Vi mener vi må vurdere hvordan skatter og avgifter kan innrettes bedre, slik at prinsippet om at «forurenser betaler» blir tydeligere. Samtidig så mener vi det er viktig å støtte opp under bedrifter og næringsliv gjennom virkemiddelapparatet slik at de kommer igjennom den omstillingsprosessen som er helt avgjørende for å nå målet om klimakutt jfr. Paris avtalen. Slik sett har vi på mange måter en form for KAF i Norge: vårt skattesystem er omfordelende og søker å fremme miljøvenlige valg. Det sagt, så har vi åpnet for en diskusjon om dette kan gjøres enda tydeligere nå som vi etter hvert må legge enda høyere avgifter på utslipp. Disse spørsmålene vil inngå i vår programprosess fram mot partiprogrammet vi skal vedta våren 2021.
Spørsmål 4: Støtter Arbeiderpartiet og Senterpartiet det globale klimaopprøret fra skoleungdom, skolestreikene?
Trond Ivar Bækken, Sp:
– Senterpartiet er glad for alt engasjement, også det som ungdom nå har for klima. Det tydelige klimaengasjementet ungdom nå gir tydelig uttrykk for, bidrar til å drive politikken i klimavennlig retning. Mitt håp er også at engasjementet gjøres til personlig handling, for det er kun gjennom hvordan vi lever våre liv vi reelt sett kan gjøre noe med klimautfordringen, både som forbrukere, mennesker og politiske beslutninger.
Espen Barth Eide, Arbeiderpartiet:
– Ja. Arbeiderpartiet mener klimakrisen er den største utfordringen vi står foran, og at det i realiteten er en nasjonal og global nødssituasjon. Vår generasjon er den første som føler klimaendringene på kroppen og den siste som kan gjøre noe med det. Det ansvaret må tas på størst mulig alvor av folkevalgte politikere, næringsliv, forbrukere og sivilsamfunn. Med tanke på den store omstillingen Norge skal gjennom for å nå sine ambisiøse klimamål for 2030, er det svært positivt at befolkningen har en høy klimabevissthet, da noen av valgene vi må ta vil kreve vilje til innsats. Klimaendringene må håndteres i fellesskap og vi er særlig glad for det store engasjementet de unge nå viser for klima.
Naturpress har sendt de samme spørsmålene til Høyre, men de har ikke svart.
