Foto: F.v: Erik Sandø, senior emballasjekonsulent Orkla Confectionary and Snacks, Hanne Vetaas, rådgiver Handelshøyskolen BI, Ole Anton Bakke, emballasjesjef Jotun, Nicolay Bruusgaard, kommunikasjonssjef Ringnes, Lars Brede Johansen, utviklingssjef Grønt Punkt Norge. Foto: Beathe Schieldrop, Grønt Punkt Norge.
- Annonse -

49 store norske bedrifter har gjennomført Plastløftet, og forpliktet seg til å rapportere om kutt av unødig plast, utvikle design for gjenvinning og økt bruk av gjenvunnet plastmateriale.

Bedriftene som er med i Grønt Punkt Norges Plastløftet står bak mer enn 41.000 tonn plastemballasje i 2019. Onsdag 4. mars ble de beste initiativene for plastkutt premiert på Grønn Konkurransekraftdag, arrangert av Grønt Punkt Norge, Renas og Batteriretur.

– Få ting er bedre enn tøff konkurranse på miljøtiltak, sier juryleder og utviklingssjef i Grønt Punkt Norge, Lars Brede Johansen, i en pressemelding fra Grønt Punkt.

– Gjennom Plastløftet har Grønt Punkt Norges medlemmer gjennomført store tiltak på plastkutt og -resirkulering. Med så mange ambisiøse initiativer, i så mange ulike bransjer, har det vært vanskelig å plukke ut de beste. Mye er nybrottsarbeid. Derfor ønsket vi med «Have a go» kategorien også å hylle dem som våger å sette seg hårete mål, selv om de ikke lykkes i første forsøk.

Handelshøyskolen BI kuttet kraftig i engangsplast

Plastløfteprisen for reduksjon gikk til ansatte og studenter på Handelshøyskolen BI Campus Oslo. På to år har de mer enn halvert restavfallet og doblet sorteringsgraden. Etter å ha byttet ut engangsplast med porselen og glass, har de spart over 1/2 million engangskopper.

Chipsposer – en resirkuleringsnøtt

Aluminiumsfilm på innsiden, som sørger for at innholdet er sprøtt og ikke harskner, har gjort at chipsposer er problematisk å resirkulere. Maarud, KIMs og Sørlandschips er alle med i Plastløftet. Prisen for Design for gjenvinning gikk til Orcla Confectionery & Snacks Norge for de nye KIMs-posene i mono-materiale. I 2020 vil 10 millioner KIMs-poser kunne gjenvinnes til samme type plast igjen, ifølge Grønt Punkt.

- Annonse -

– Det er fortsatt en god del emballasje som er laget av kombinasjonsmaterialer og som dermed er vanskelig å gjenvinne. Økt gjenvinning krever innovasjon. Plastløftet handler om å dele erfaringer. Det bringer alle fremover, sier Johansen.

Det jobbes med utvikling av malingsspann i resirkulert plast

Prisen for økt bruk av resirkulert plast gikk til Ringnes med Imsdal, som i fjor lanserte de første norske panteflaskene med 100 % resirkulert plast.

– Økt bruk av resirkulert plast er avgjørende for å få sirkulære kretsløp. I dag er det ingen incentivordninger for selskaper som investerer i økt bruk av resirkulert plast. Derfor er det viktig å hylle alle som har store ambisjoner, også dem som mislykkes, sier Lars Brede Johansen.

«Have a go!»-prisen er ment som oppmuntring til mer nytenkning, også etter at forsøk feiler. Prisen gikk i år til Jotun, som tidlig annonserte ambisiøse mål om malingsspann i resirkulert plast, men foreløpig ikke har lykkes å finne en løsning de kan bringe på markedet. Jotun jobber imidlertid videre med oppgaven, opplyser Grønt Punkt. 

Plastløfteprisene deles ut på bakgrunn av ambisjoner, tiltak og innovasjoner bedriftene selv har rapportert inn. Juryen har bestått av Rasmus Hansson, daglig leder av Handelens Miljøfond, Peter Sundt, generalsekretær i Epro (European Association of Plastics Recycling and Recovery Organisations) og utviklingssjef Lars Brede Johansen fra initiativtaker Grønt Punkt Norge.


 

- Annonse -
Vil du annonsere her?