Plastfri sjøside i Oslo 2019?

To minutter med ministeren

Naturpress møter Åsa Andersen på Aker brygge, på vei til et høringsmøte i klima- og miljødepartementet der hun er invitert til å holde et tre minutter langt innlegg, og vi blir med. Hun er godt forberedt, og tar med plastinnpakningen fra både lunch, smoothie og kaffe som hun kjøper underveis – for å poengtere at skitten plast ikke kan resirkuleres, sammen med sine egne helt plastfri alternativer. Vel fremme blir det først informert om at tiden for hvert innlegg er kortet ned til to minutter, for å rekke over flere titalls innlegg i løpet av den tilmålte timen.

Andersen klarer seg godt, forholdene tatt i betraktning, som den eneste som har med seg fysiske løsningsforslag til problemstillingen. Andre har større utfordringer i et stafettformat som strammer seg til mot slutten, etter som innleggstiden snevres inn til under minuttet, og journalisten spør seg både hvor høyt dette egentlig er prioritert, hva ministeren får ut av det, og om respekten overfor de som i forskjellig grad har forberedt sine tre minutter. SINTEF-biologen ved siden av meg bruker sitt minutt til å fokusere på at hybridplastløsninger, såkalt nedbrytbar plast, er dårlige alternativer, fordi de forringer returplasten som råstoff. I tillegg skaper de også mikroplast, bare i en form som ikke er så lett synlig. Dette var også fremme i en TV-debatt på NRK kvelden før. I noen hektiske mingleminutter etterpå, mens ministeren møter pressen, slår hun kategorisk fast at også Andersens produkter inneholder denne typen plast. Dette tar jeg med meg til den intervjuavtalen jeg har med Aasa Andersen etterpå.

Begrepsforvirring sporer av debatten

Naturpress: – Mange av de nye såkalt grønne produktene får kritikk for å være hybrider som ikke passer inn i avfallshåndteringen, og det påstås at de ender opp med et større avtrykk en konvensjonell plast. Det viste seg at forskeren som poengterte dette i sitt innspill var overbevist om at også dine produkter er i denne kategorien. Sushi-boksen din ser jo ut som andre sushi-bokser – er den av bioplast?

Andersen: – Nei, det er den ikke, og to minutter ble tydeligvis ikke tilstrekkelig til å avklare dette. Alt er plantemateriale, det klare materialet har plantestivelse som hovedingrediens, så alt er komposterbart.  Vi er enige med forskeren om at bioplast kan være en blindvei. Når det gjelder våre ting så vil vi jo helst at de skal havne i en industriell kompost, men det er ikke så mange steder i Norge som kan ta imot dette enda. Da havner det jo med restavfallet. Dette er uansett ting som ikke er lagd av olje, og halve den gode gjerningen her er jo å benytte fornybare råstoffer, og så må avfallsnæringen komme på banen og legge til rette for å fullføre kretsløpet til produktene, sånn at man sitter igjen med næringsrik plantejord som kan tilbakeføres til jorda. Alt vi leverer vil forsvinne helt på 12 uker eller mindre i en industriell kompost. Noe som er veldig misvisende i debatten er at dersom noe har bio- i navnet eller blir markedsført som nedbrytbart så tror mange folk at det er det samme som at det er komposterbart. Det er det ikke nødvendigvis. Det betyr bare at det ender opp i mange deler, ikke at det forsvinner. Det er veldig viktig å skille mellom nedbrytbart og komposterbart. Det ble jo tydelig senest i dag i departementet at også forskere bruker disse begrepene om hverandre, og tydelig mangler oversikt. Da blir det full forvirring, så her må det ryddes opp.

N: – Dere har i flere år nå forsynt Øyafestivalen, som er ledende internasjonalt i å hele tiden videreutvikle en grønn og bærekraftig profil, med stadig flere produkter til mat og drikke, og flere festivaler kommer på kundelista for hvert år.  Dette har ikke blitt noen flopp, men en suksess, og festivaler ute i verden kommer for å lære av dem. Hva er det de har forstått som resten av ta med-bransjen, som kantine og Fastfood, ikke har skjønt? Handler alt om et bevisst publikum?

A: – Øyafestivalen er sånn sett heldig. De har jo en målgruppe som bryr seg om miljø og bærekraft og avfallshåndtering, og de har spisset og videreutviklet dette gjennom ti år. Samtidig så er dette på mange vis en pilot for en trend og bevissthet som brer seg videre i samfunnet.  Jeg tror ikke at de andre aktørene og kjedene skal sitte så mye lengre på gjerdet, sånn at de blir tvunget til å gjøre endringer, for det er nå det skjer. Det er flott at flere store kjeder går ut og sier at de skal ha mer bærekraftig emballasje i 2020, 2023, og 2025, men det finnes allerede alternativer som gjør at man ikke trenger å vente så lenge. Toget går nå, og da må de være med. Det her er framtida.

– Naturpress gikk over Rådhusplassen og langs bryggene her i går sammen med ordføreren, og enda det er tett med avfallsdunker her så fant vi hele spekteret av fastfoodemballasje, kaffebegre og isskjeer fra alle kioskene og burgerkjedene. Om de nå skulle bestemme seg for å snu om slik dere gjorde, og bytte ut hele skafferiet – har du det de trenger?

– Ja, vi har over 300 produkter av forbruksemballasje, så jeg vil påstå at vi kan levere det meste. Vi kan erstatte alt av plast på serveringsområdet, med produkter som er lagd av fornybare ressurser og som kan kastes i og komposteres med matavfallet. Når vi vet at Norge er alt annet enn miljøversting, og Aker brygge er skarpe på å holde det rent, og dere allikevel finner mange plastprodukter som lett havner på havet så viser det først og fremst at man må gjøre det lett å være miljøvennlig. Folk må slippe å gå inn for å handle riktig, og når man vet at både boksen, begeret, lokket og bestikket kan gå sammen med matrestene i samme avfallsboks, og at det blir til ny jord, så er det enkelt og også motiverende.  Det er også viktig å forstå at vi snakker om industriell kompostering. Mange av produktene vil ikke forsvinne like raskt i hagekomposten eller i veigrøfta, og vil kunne gjøre fysisk skade om det kommer på avveie i naturen, men det blir i alle fall ikke giftig mikroplast. Vi må slutte å forsøple uansett.

– Dette vil jo kunne erstatte mye av det vi kaller unødvendig plast, og som det er snakk om å forby. Men så lenge disse produktene eksisterer side om side, sammen med hybridene, og når det er så godt laget at det ser ut som plast og føles som plast; da oppstår det allikevel forvirring, og produktene kan ende opp i plastsøpla og ødelegge denne som gjenvinnbar råvare. Er det ikke mye å vinne på en tydelig merking, i påvente av eventuelle reguleringer, standardiseringer eller forbud?

– Det er det nok. Vi har en kommunikasjonsjobb å gjøre ut til befolkningen og nok også en opplæring. Og da bør det jo også bli et spørsmål hva som skal belastes med utgiftene for en slik prosess; de ikke-komposterbare og potensielt giftige produktene eller naturproduktene.

– Når jeg kjøper lunchen min fra en gatebod på Youngstorget så er det plast og isopor over hele linja. Har du produkter til dem som er både bærekraftige og billige?

– Ja. Det kan fint erstattes av fiberprodukter lagd av avkapp fra sukkerrør for eksempel, av pappbegere, og andre bokser som tåler varme, alt etter hva man skal servere. Prisen handler jo om volum, og om etterspørselen går opp så blir det jo billigere å produsere.

– Er det bare markedet som skal ta regningen for omleggingen på dette feltet, eller burde emballasjebransjen få insentiver for å utvikle grønne alternativer for å løse en såpass presserende utfordring, slik for eksempel samferdselssektoren får? Det kan vel virke like bra som plastforbud, spesielt sammen med avgiftslegging av problematisk engangsplast?

– Det vil helt klart hjelpe for raskere å finne fram til de gode løsningene. Dette må vi gjøre i samarbeid med ressursgjenvinningsbransjen. Det ene utelukker heller ikke det andre, og det finnes mange måter å bli mer miljøvennlig på. Samarbeid er nøkkelordet her, og da må staten være med. De kan ikke bare skyve ansvaret over på næringslivet og si at dette er en forretningsmulighet. Det er det også, men så enkelt er det ikke. Vi skal ikke bare tilby nye produkter, vi skal bidra til å løse et samfunnsproblem. Hadde vi fått en brøkdel av den hjelpen fra fellesskapet som for eksempel oljeindustrien har fått og fortsatt får så hadde vi tatt kvantesteg framover.

– Det er ulogisk å lage ting som skal brukes én gang av et materiale som varer i hundrevis av år.

Det svarer fungerende miljøsjef i Øyafestivalen, Cathrine Røsseland, når vi kontakter henne med spørsmål om samarbeidet med A-packaging for å utvikle miljøprofilen på festivalen.

– Vi blir nok ikke kvitt all plast i overskuelig framtid, og enkelte typer plast vil nok også kunne være en del av løsningen framover. Det er engangsplasten vi nå først må fase ut eller gjøre mer miljøvennlig, -det er den som har størst spredning og er vanskeligst å ha kontroll på. Når volumene går opp på de oljefrie alternativene så blir det også en helt annen konkurransesituasjon. Det enorme volumet av olje som går til transportsektorene er vel det som gjør plasten så billig i utgangspunktet, og når el, hydrogen og annen utslippsfri energi tar mer og mer over for fossil så vil plast bli et dyrere råstoff som må brukes med større omhu.

– Mange av råstoffene i disse produktene er jo ressurser som vi finner i land med svakere utviklede økonomier, og vi har hørt argumentasjoner om at dette beslaglegger råstoff og arealer som skulle produsert mat, men som i stedet blir brukt til emballasje?

– Det har skjedd en stor utvikling på dette området også. Det er bare ti år siden McDonalds avviste maisbasert emballasje med at de ikke ville pakke inn mat med mat. Nå er det kun avkapp, biprodukter, og rester av råvarer som ikke kan brukes til mat som blir brukt. Bambus, det er jo den hurtigst voksende planten i verden, og det kommer stadig nye produkter basert på alt fra tang til forskjellige plantestivelser som dekker stadig nye bruksområder – til og med spiselig emballasje.

Plastfri pilot i 2019?

Vi er tilbake på Aker brygge der vi startet, og der ploggere med ordføreren i spissen plukket plast dagen før. Vi spør Andersen om hun tror det ville vært mulig å for eksempel gjøre Aker brygge og Tjuvholmen plastfri til neste år, når Oslo er verdens miljøhovedstad.

Hun mener at den største utfordringen er alle de store, ofte internasjonale kjedene som har langsiktige avtaler med sine leverandører, og som trenger lengre tid på å omstille seg.

– Samtidig hadde det vært spennende å gjennomføre en pilot med bedrifter som har mulighet til det i spissen. Dette er jo nærmest komplette bydeler, med barnehager, hoteller, og mange hundre vanlige arbeidsplasser, i tillegg til lokomotiver innen finans og shipping, som med en felles administrasjon på toppen har gjennomføringsmuligheter som ikke ville vært mulig for andre bydeler. Samtidig gjør den umiddelbare nærheten til fjorden, og det faktum at området i tillegg er en turistmagnet i byens sentrum, at budskapet om å stoppe plasttilførselen til havet blir enkelt å kommunisere. En slik pilot vil være vinn vinn for alle parter, og ikke minst for byen, sier Andersen.

– Vi har jobbet over tid inn mot våre leietakere for å se på muligheten til å bidra sterkere i felleskapet for miljøtiltak hos våre restauranter og Butikker, sier Thomas Nygård, destinasjonssjef på Aker Brygge.

– Jeg er overbevist om at flere av våre leietakere vil kunne delta på en slik «dugnad» – men som Aase sier er vi også prisgitt hva eierne av de ulike butikkene/restaurantene er villige til å gjøre. Mange av disse er kjeder og som er noe vanskeligere å få med på lokale prosjekter enn de lokalt eide. Men hvis utfordringen kommer så vil jeg involvere leietakerne for å se om vi får respons for å gjøre dette, svarer han i en e-post.

Da gjenstår det å sende Andersens utfordring videre bortover bryggekanten, så kan det bli en mulighet for at sjøsiden er tilnærmet fri for engangsplast når Oslo til neste år blir miljøhovedstad.