De reindriftsområdene som er igjen bør skånes, mener brevskriveren. Illustrasjon: Christina Fjeldavli
- Annonse -

Kjære Tina Bru!

2. mars inviterte Olje- og energidepartementet (OED) til et møte om vindkraft onsdag 11. mars, med påmeldingsfrist mandag 9. mars. 10. mars ble det sendt ut melding om at møtet dessverre ikke kunne gjennomføres likevel, grunnet Corona-pandemien. 11. mars 2020 publiserte OED en pressemelding hvor det fremgår at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding knyttet til konsesjonssystemet for vindkraft allerede før sommeren. I pressemeldingen står det at olje- og energiministeren vil “lytte til organisasjoner, vindkraftbransjen, lokale og regionale myndigheter og andre”.

Hva innebærer det “å lytte”?

“Vindkraft er i ferd med å bli en viktig del av den norske energiforsyningen. Framover vil det være den kilden til fornybar energi som er rimeligst å bygge ut. Vindkraften kan bidra til næringsutvikling og elektrifisering i stadig flere sektorer”, skriver OED i sin pressemelding 11. mars. Sett utenfra kan det virke som om departementet har landet på en vindkraftpositiv konklusjon, før de har lyttet til samtlige aktører. Heldigvis er det mulig å endre kurs.

Torsdag 12. mars demonstrerte statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie at det er mulig å endre strategi, selv når hele Norge følger med. Fra å være tilbakelente i møte med et nytt virus, bestemte de seg for å ta grep, som beskrevet av Svein Hammer 15. mars.  Solberg og Høie viser at det går an å tro eller mene noe, og så endre syn på saken, i takt med at man tilegner seg ny innsikt. Også som toppolitikerer kan man lære og forandre holdning.

Selv om OED så langt må ha lyttet mest til lobbyister fra vindkraftbransjen, er endring mulig. OED både kan og bør skifte kurs når ny faktainformasjon kommer på bordet. Som du sikkert vet, Tina Bru, var det Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV som innførte de grønne sertifikatene da de rødgrønne satt med regjeringsmakt fra 2005-2013. Daværende statsminister, samfunnsøkonom Jens Stoltenberg, forutså tidlig at denne subsidieringsordningen ville bli en katastrofe, både for vanlige folks økonomi og for naturen, men regjeringspartnerne SV og Sp presset på. I tillegg var det sterke økonomiske krefter, og enkelte miljøorganisasjoner som til førte til at Stoltenberg måtte gi seg. «Hvordan kunne SV være  for noe som tapper fellesskapet for milliarder, ødelegger urørt natur og tar livet av massevis av havørn og truede ugler?» undret Jens Stoltenberg i 2006, men han fikk ingen gode svar (Stoltenberg, Min historie, side 421 og 422). Hvorfor skal Høyre gå i fotsporene til Stoltenberg-regjeringen i denne ulykksalige saken? Dere mister mange velgere på dette.

Illustrasjon: Christina Fjeldavli.

Statkraft, TrønderEnergi og Nordic Wind Power DA har, gjennom selskapet Fosen Vind, bygget Europas største vindkraftprosjekt på land, bestående av anleggene Hitra, Geitfjellet, Kvenndalsfjellet, Harbaksfjellet, Roan og Storheia. Aldri før har så store arealer blitt ødelagt for den samiske befolkningen på så kort tid. Var du klar over dette, Tina Bru, da du omtalte vindkraftanlegget på Fosen som «et fantastisk kinderegg”, i et intervju med Dagens Næringsliv 23. februar 2016? Uansett om du forstod hva som skjedde eller ikke, er det fullt mulig å endre mening nå. Det går an å innrømme at Fosen-anlegget aldri burde vært realisert. Det går også an å si nei til alle fremtidige vindkraftprosjekter i reindriftsområder.

Fosen Vind startet utbyggingen i 2016, før erstatnings- og gyldighetsspørsmålet var avgjort rettslig. De klarte nemlig å skaffe seg en “forhåndstiltredelse for bygging”, skriver Eva Maria Fjellheim, stipendiat ved Senter for Samiske Studier (UiT), i artikkelen “Ærede Lagmannsrett” (2020). I 2018 ble regjeringen anmodet av Komiteen for Eliminering av Rasediskriminering om å stanse vindkraftutbyggingen, noe Regjeringen valgte å ignorere. Dette kunne du ikke vite i 2016, Tina Bru, men nå er det godt kjent. Den samiske befolkningen fortjener en unnskyldning, og en forsikring om at alle reindriftsområder heretter vil bli skånet.

Gjennom FNs urfolksdeklarasjon har Norge forpliktet seg til å gi urfolk et spesielt vern. Blant annet har urfolk “rett til å bevare og styrke sine egne institusjoner, kulturer og tradisjoner, og […] rett til å utvikle seg slik de selv ønsker og synes er nødvendig” (FNs norskspråklige nettsider). Store deler av Fosen-naturen er allerede ødelagt, men alle landets reindriftsområder er ennå ikke tapt. Davvi vindkraftanlegg som planlegges på grensen mellom Lebesby, Tana og Porsanger, kan stanses. Her ønsker Grenselandet AS å sette opp inntil 267 vindturbiner, på et område på over 78 kvadratkilometer, midt i et reinbeiteområde. Sametingspresident Aili Keskitalo bruker begrepet “grønn kolonisering” for å beskrive prosjektet. Davvi vindkraftanlegg bør OED gå imot, Tina Bru.

Dessverre er det flere horrible vindkraftprosjekter på trappene, som Havsul 1, Andmyran og Haram. Dette er prosjekter som vil være katastrofale for natur og miljø, noe du kan lese om på nettsidene til Naturvernforbundet, Norsk Ornitologisk Forening, Norges Miljøvernforbund, La Naturen Leve og Motvind Norge.

Akkurat nå kjenner vi konsekvensene av naturkrisen på kroppen. Norge er hardt rammet av Corona-pandemien, og vi opplever en unntakstilstand som forhåpentligvis kan inspirere til dyp refleksjon og ettertanke. Hvordan havnet vi her? Har det en pris, dette at vi farter så mye, dette at vi forsyner oss så grådig av det Moder Jord har å tilby, dette at økonomisk vekst har blitt vår religion? Kanskje bør vi alle stoppe opp litt og lytte til det planeten forteller oss?

“Vi kan demme opp for mange virussykdommer ved å la naturen være i fred», ifølge Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (Aftenposten, 13. mars 2020). «De dyrene som sprer virus, som også er farlige for mennesker, har en fellesnevner: Deres naturlige områder er under press», viser det seg. «Er vårt forhold til naturen hovedårsaken til at vi får stadig nye virus i global sirkulasjon?» spør Erling Dokk Holm retorisk, og han nevner Sars-viruset (i 2002/2003) som enda et eksempel.

At tap av naturareal er et av klodens største problemer, har også FNs naturpanel informert oss om. En million arter står i fare for å bli utryddet. Økosystemer rakner. Det finnes moderne mennesker som tror at alt kan løses ved hjelp av teknologi. Kanskje Corona er her for å fortelle oss at vi også må spille på lag med naturen? La oss ta imot den veksten og erkjennelsen som krisen kan tilby.

Når Corona-krisen avblåses, bør OED invitere til et nytt møte om vindkraft, i god tid. Enn så lenge kan dere studere høringssvarene som kom inn da forslaget til den nasjonale rammen for vindkraft ble lagt fram 1. april 2019. Om OED ønsker oppdatert informasjon, kan det inviteres til en ny åpen høringsrunde. Vi er mange som vil bidra.

Vennlig hilsen Christina Fjeldavli, naturverner


Innlegget ble først publisert på bloggen til Christina Fjeldavli.

- Annonse -