(KOMMENTAR) I hele mitt voksne liv, helt siden midten av tenårene tror jeg, har jeg ment og hevdet at vår sivilisasjon før eller siden vil oppleve et alvorlig sammenbrudd, et sivilisatorisk kollaps.
Jeg har skrevet om det og mast om det i private samtaler i utallige sammenhenger, også her på Facebook. Som regel har jeg opplevd at folk bare har smilt eller trukket likegyldig på skuldrene av mine «dommedagsprofetier». Men jeg har aldri skjønt hvordan folk har kunnet tro så blindt på at den uavbrutte økonomiske veksten og velstandsøkningen fra 2. verdenskrig og fram til februar/mars i år kunne fortsette videre mer eller mindre til evig tid.
Nå er katastrofen under full utvikling, og vi ser alle hvor sårbare våre moderne samfunn er, og hvor skjør den økonomiske verdensorden er. Ettersom de nærmeste månedene kommer og går vil vi langsomt innse at verden antakelig aldri vil bli den samme gamle. Det vil bli gjort en kolossal innsats fra stater og kapitaleiere på å få oss tilbake til en «normalsituasjon» – men min spådom nå er at det neppe vil la seg gjøre.
Jeg tror vi kommer til å se at verdenshandelen vil bli alvorlig skadelidende i lang tid framover. Mange land vil trenge årevis på å bygge seg opp igjen. Ennå har vi fått bare en forsmak på hva som vil skje når Afrika, India, Latin-Amerika og USA blir rammet i full skala. Ettersom katastrofen utvikler seg vil den sosiale uroen vokse og den politiske polariseringen mange steder anta uhåndterlige dimensjoner. Og bak alt dette trues kloden av enda verre problemer – menneskeskapte klimaendringer, overbefolkning, matmangel og fattigdom, den sjette masseutryddelsen, snart uttømte fosforressurser (råvaren for kunstgjødselindustrien), og mye mer.
Min frykt er ikke at menneskeheten blir utryddet, men jeg blir stadig mer sikker på at filosofiprofessor Arne Næss vil få rett i sin spådom om at det 21. århundre vil bli et forferdelig vanskelig århundre.
Poenget mitt med dette innlegget er: Jeg ønsker meg politikere som våger å snakke høyt og åpent om hvor djupt årsakene til den pågående katastrofen stikker. Nå om dagen drukner vi i faktaopplysninger om den pågående pandemien og om det forestående konkursraset i norsk næringsliv, om hytteforbudet og om koronafaste nordmenn i utlandet.
Kanskje er det for mye å forvente at folk skal orke å bekymre seg over mer enn det. Men å lure folk til å tro at dette marerittet tar slutt før fellesferien kommer, er å holde folk for narr.
Takk for oppmerksomheten.
Kjetil Svanemyr er journalist i Åndalsnes Avis. Dette innlegget ble først publisert på hans Facebook-side.
