Annonse

Pandemien har berørt oss mennesker sterkt. Et av utslagene er at vi har involvert kjæledyr mer enn før, for trøst og berikelse. Det har ikke alltid endt godt for dyrene.

Et utsnitt fra en Finn-side viser litt av etterspørselen etter omplasseringshjem for hunder.

Etter en langvarig pandemi har samfunnet endelig åpnet opp, og store deler av befolkningen er fullvaksinert. Tross stigende smittetall, er hverdagen nå tilnærmet normal for nordmenn flest, selv om nye mutanter på nytt truer.

For pandemiens kjæledyr er fremtiden derimot mer usikker. Fra våren 2020 og utover økte anskaffelsene av dyr i Norge betydelig.

Det var rett og slett vanskelig å få tak i dyr, sier Trine Lindfjord, eier og daglig leder av Zoo Elverum. 

Annonse

Hun minnes tilbake til da Norge var nedstengt under pandemien, og dyrebutikken så en markant vekst i etterspørsel etter små kjæledyr. 

– Det tok litt tid før folk skjønte at pandemien ville vare, så det var vel rundt mai i fjor at vi så en økning. Det gjaldt nesten alle dyr vi fører – akvariefisk, undulater, marsvin, hamstere og kaniner. 

Trine Lindfjord. Foto: Morten Risberg.

Etter hvert ble det så stor pågang at oppdretterne ikke hadde flere dyr å selge til butikken. 

– Det var bare tomt. 

Lindfjord mener dette var et sunnhetstegn oppe i det hele – at oppdrettere ikke økte produksjonen grunnet den unormalt høye etterspørselen. 

– Dette har både en etisk og økonomisk bakgrunn. Det er jo praktisk talt ingen penger i små kjæledyr. 

Nå som samfunnet igjen åpner opp, har Lindfjord sett en nedgang i interessen for anskaffelse av dyr. Men hun har ikke sett en tendens til at kjøpere angrer, og eventuelt vil kvitte seg med sitt nye familiemedlem. 

Siler ut kjøpere

– Vi ber alltid kjøpere om å først komme til oss hvis de angrer – så kan heller vi hjelpe til med å finne et nytt hjem. Foreløpig har vi ikke sett mye til dette. Da har vi kanskje lykkes i å selge til de som er seriøse dyreeiere? 

Lindfjord forteller at de alltid ser an kjøpere, og kommer med råd og oppfordringer hvis de skjønner at anskaffelsen ikke virker seriøs og veloverveid. Hun mener man ikke skal undervurdere kundene som vurderer kjøp av kjæledyr under pandemien, selv om antallet har økt. 

– Folk har ikke blitt dårligere dyreeiere under pandemien, men det blir mer synlig nå som det har blitt flere. Mange har kanskje tenkt og vurdert nøye om de skal ha dyr, og så var pandemien en gyllen anledning. Men, selvfølgelig er det en andel som er mindre veloverveid, og hvor kjøpet var mer impulsivt – og der kan det bli problemer nå. 

Trine Lindfjord, eier og daglig leder av Zoo Elverum, med en kanin som er til salgs. Foto: Morten Risberg.

«Alle ønsket seg dyr»

Annette Bjørndalen Søreide i Dyrebeskyttelsen Norge bekrefter trenden som Lindfjord opplevde – at interessen for kjæledyr fikk en markant vekst etter nedstengingen. 

– Det ble tidlig meldt om tomme dyrebutikker, og at det ble en drastisk økning i interessen for kaniner og marsvin. Lokalavdelingene våre ble også nedringt av folk som ville ha tak i kaniner og andre familiedyr i begynnelsen av pandemien. 

Dette skaper bekymring for Dyrebeskyttelsen Norge, sier Søreide. 

– Plutselig ønsker alle seg dyr. Det er selvfølgelig mange som har tenkt grundig gjennom dette, og så har pandemien vært en fin mulighet til å gi dyret mye oppmerksomhet i starten av livet.

– Men det er også noen som har kjent på ensomheten, og kanskje anskaffet seg et dyr uten nærmere ettertanke. 

Bekymret for de minste dyrene

Konsekvensene av dette har organisasjonen allerede begynt å se, forteller hun. 

– Nå er det en akutt økning i dyr som trenger nytt hjem. Det er ikke spesifikke tall, men lokalavdelinger sliter nå med antall dyr på sentrene og i fosterhjem. Alle ser at det er en stor pågang. 

Dyrebeskyttelsen Norge er spesielt bekymret for de minste familiedyrene, som kaniner, hamstere og marsvin. De har sett en klar økning av slike dyr som trenger nytt hjem – eller som rett og slett blir dumpet i naturen. Dette gjelder spesielt kaniner. I 2019 hjalp og omplasserte organisasjonen 285 kaniner, og i 2020 hadde dette tallet økt til 480. De har enda ikke statistikk for 2021, men Søreide tror dette blir et rekordår.  

– Det siste året har det blitt flere og flere dumpingsaker om kaniner. Før var det mest katter, men nå er det flere og flere kaniner som blir oppdaget dumpet ute i naturen. Mange nordmenn tror at kaniner klarer seg ute i naturen slik som haren, men det er et domestisert dyr som på ingen måte greier seg ute en norsk vinter.  

Når samfunnet åpner opp, eller folk ønsker å dra på ferie, så er det ikke alltid at man finner en løsning på pass av kjæledyret. Kaniner og katter har lett for å bli satt ut i naturen, forteller hun.  

Kaniner er det tredje mest populære kjæledyret i Norge, etter katt og hund. Det er også et dyr som har gjennomgående dårlig dyrevelferd, påpeker Søreide.  

– Det er det mest misforståtte familiedyret. Folk tror man får inn noe som er enkelt, barnevennlig og lite krevende, men de krever mer enn man tror. Det er mange som tenker at kaninen bare trenger et lite bur i et hjørne av et rom, men kaninen trenger frihet, god plass og en artsfrende å leve med.  

Søreide tror at mange av kjæledyrkjøpene under pandemien var veloverveide – men at det utvilsomt har vært impulskjøp i perioden.  

– Når verden begynner å gå tilbake til normalen har man kanskje ikke det samme behovet for å ha dette dyret. Man blir jo selvfølgelig glad i dyret, men det passer kanskje ikke inn i livsstilen lenger – eller at man ser at det ikke ble slik de trodde det skulle bli. Uheldigvis kan det da hende at dumping blir en utvei.  

«Mange har derfor valgt etter lommeboken, og noe av det billigste man får tak i er huskyvalper» 

Mange angrer anskaffelsen

Selv om Dyrebeskyttelsen Norge deler en spesiell bekymring for de mindre kjæledyrene, har pandemien også hatt en betydelig påvirkning på kjøp og anskaffelse av hunder, viser tall fra Norsk Kennelklubb. 

I 2020 hadde klubben 2507 flere registreringer enn året før, og en total på 29260 nye hunder. 

Gjensidige har registrert en lignende økning, og melder om at de har hatt ti prosents økning på hundeforsikringer det siste året. Selskapet gjennomførte også en spørreundersøkelse i mai i år, med 4200 deltagere. 13 prosent av deltagerne hadde skaffet seg kjæledyr det siste året. Fordelingen av de nyanskaffede kjæledyrene var 46 prosent katt, 44 prosent hund, 11 prosent fugl, 8 prosent marsvin, hamster mus, rotter eller andre gnagere, og 7 prosent fisk.

Undersøkelsen viste også at en betydelig andel viste seg å angre på anskaffelsen. Hele 16 prosent svarte nemlig de var svært eller ganske misfornøyd med det nye kjæledyret. 

– 83 prosent av dem som svarte at de ikke var tilfredse, og hadde vurdert å gi hunden eller katten fra seg, skrev kommunikasjonssjef Bjarne Rysstad i en pressemelding.

Dette kan omplasseringsforeningene bekrefte. 

Tredobling av omplasseringer

Carina Gutierrez er styremedlem i 4everhome adopsjon og omplassering – en organisasjon som siden 2016 har hjulpet hunder med å finne et nytt hjem. 

I år har de hatt nesten en tredobling i forespørsler om å omplassere hund. 

– Fra juli til september fikk vi 32 forespørsler om å ta inn hunder. Det er én forespørsel annenhver dag, sier Gutierrez. 

I 2019 hadde de 12 forespørsler i samme periode. 

– Det er utrolig mange som har kjøpt seg valp, og prisene har steget noe voldsomt – spesielt på eksklusive blandinger. Mange har derfor valgt etter lommeboken, og noe av det billigste man får tak i er huskyvalper. 

Naturpress har tidligere skrevet om hundekjørertrenden i Norge, og opphopningen av sledehunder som ikke egner seg til kjøring og konkurranse. 

– Det mange ikke tenker på er at dette er hunder som krever veldig mye aktivitet, og at de er flokkdyr som ikke liker å være alene. 

Feil oppdragelse under pandemien 

Her har pandemien lagt en ekstra hemsko på hundenes utvikling, mener hun. 

– Under pandemien har folk isolert seg veldig for å holde avstand til andre. Det er derfor mange hunder som er dårlig sosialisert. Hundene har kun blitt vant med menneskene i hjemmet, ikke vært med andre hunder, eller andre mennesker. 

Når hverdagen blir normal og det er slutt på hjemmekontor, er det mange hunder som sliter med overgangen, og kan få både separasjonsangst og atferdsproblemer, beskriver Gutierrez. 

– Det er mye nabokrangler og ødelagt inventar, og vi har spesielt stor forespørsel på huskyer mellom åtte måneder og ett og et halvt år. Dette er hunder som ikke kan være hjemme alene. 

At det finnes så mange huskyer i Norge gjør det også utfordrende å finne et nytt hjem til disse, mener hun. 

– Det blir som å selge isbiter til en eskimo. Vi kan ikke sitte med ti huskyer med separasjonsangst. 

«Fozzy» mistet jobben som trekkhund da pandemien kom, og eierne ikke hadde mulighet til å ta vare på det samme antallet hunder som tidligere. Da han kom til 4everhome var han vanskelig å tilnærme seg, og tisset inne hvis man gjorde noe brått foran ham. Nå er han heldigvis i et nytt, trygt hjem, hvor matmor også har anskaffet en huskyvalp som holder ham med selskap, forteller Gutierrez i 4everhome.

Dette gjelder likevel ikke kun sledehunder, forklarer hun. Omplasseringsforeningene er avhengige av at folk vil ta over disse hundene, og veldig ofte er det spesifikke ønsker på rase. 

– Folk har som regel låst seg fast, og sier at de kun vil ha en labrador, en fransk bulldog, en border collie, og lignende. 

Gutierrez mener hundekjøpere generelt må bli flinkere til å velge hunderaser som egner seg for personens eller familiens livsstil. 

– De velger gjerne en hund som er søt, en som ligner på en ulv, eller annet. Vi hører om folk som klager på at chiahuaen bjeffer, eller at malamuten trekker i båndet. Det er jo akkurat dette du har betalt for. 

Når skaden først er skjedd, og hundeeieren ønsker å kvitte seg med sin nye ledsager, fører dette til et enormt press og ressursbruk for de som omplasserer, sier Gutierrez. 

– Man skal jo ha tid til å bli kjent med dem, gå gjennom alle henvendelser, ha intervjuer, hjemmebesøk og veterinærbesøk. Og så handler det jo om å finne noen som vil ha en uønsket hund – med den bagasjen den tar med seg. 

«Jeg er utrolig bekymret for alle dyr der ute som nå ikke har mulighet til å bli sett eller reddet» 

Uoppdaget vanskjøtsel 

Men – i tillegg til misfornøyde hundeeiere, og impulskjøp under pandemien, har Dyrebeskyttelsen en spesiell bekymring for de dyrene som lever under dårlige forhold og ikke blir oppdaget, beskriver Åshild Roalset i Dyrebeskyttelsen Norge.  

– Erfaringsmessig pleier vi hvert år å ta imot flere hundre dyr fra myndighetene og Mattilsynet – som har blitt fratatt eiere som på grunn av mishandling og vanskjøtsel. Mange av disse er hunder, sier Roaldset.  

I 2019 mottok Dyrebeskyttelsen Norge over 400 dyr. I 2020 var det tallet 309 dyr.  

– Vi mangler cirka hundre dyr som vi skulle tatt imot, hvis vi følger trendene fra tidligere år. Disse sitter nå et eller annet sted i de tusen hjem. Noen er kanskje døde, og noen lever kanskje stusselige liv.  

Nedstengingen under pandemien gjorde at hjemmebesøk ble mer utfordrende for Mattilsynet. Dette medførte at dårlig hundehold ikke blir tatt tak i eller oppdaget, forteller Roaldset videre.  

– Vi regner med at folk har varslet om dem, men at ingenting blir gjort. Jeg er utrolig bekymret for alle dyr der ute som nå ikke har mulighet til å bli sett eller reddet. 

Dyr i denne kategorien har ofte blitt vanskjøtt over lang tid, og krever mye behandling, rehabilitering og oppfølging før de har mulighet til å fungere i et nytt hjem, ifølge Roaldset.  

Bare for 2020 brukte Dyrebeskyttelsen Norge 16,5 millioner kroner på veterinær for slike dyr.   

Krever endring i regelverk 

Om det er kjøp på feil grunnlag, kjæledyr som ikke passer inn i sitt nye hjem, eller vanskjøtsel av dyr, samtlige som uttaler seg til Naturpress enige i én ting – at pandemien har kun forsterket et problem som allerede eksisterer. 

Det tyder på at manglene i norsk dyrehold er systemiske, og ikke nødvendigvis vil bli forbedret av at samfunnet igjen går tilbake til normalen. Her har foreningene og dyrebutikkene flere formaninger til myndighetene. 

Trine Lindfjord ved Zoo Elverum, og Annette ved Dyrebeskyttelsen Norge, argumenterer begge for obligatorisk ID-merking av dyr. 

– Dette vil øke rettighetene til dyret, og legge ansvar på eieren, påpeker Annette Bjørndalen Søreide. 

ID-merking ville gjort det mulig å spore opp eierne til kaniner, katter og andre dyr som har blitt dumpet eller etterlatt. På den måten blir dyrekjøpere rettslig ansvarlig for fremtiden til sitt nye familiemedlem. 

Siri Martinsen i NOAH uttaler til Naturpress at de etterspør en høyere status for dyr generelt, og at lovverket må bli strengere. Dette gjelder spesielt ved oppdrett. 

– Vi så at mange oppdrettere – både av hunder og andre dyr – skrudde opp produksjonen da det ble større etterspørsel. Vi trenger et regelverk som bestemmer hvem som får lov til å drive oppdrett, og som gir muligheten til å stanse produksjonen hvis det kommer for mange dyr til verden. 

Martinsen mener det hadde vært mer optimalt å kunne justere markedet, og heller tilrettelegge for at folk kan ta over litt eldre valper eller hunder som allerede ligger til omplassering – i stedet for å produsere flere valper. 

Det er mange faktorer som spiller inn når folk skaffer seg kjæledyr, og i de fleste tilfeller kan det være en positiv affære for både to- og firbeinte. Problemet viser seg å komme ved manglende ettertanke, og bevissthet rundt dyrenes atferd. Mange i bransjen påpeker at det er på tide med en opprydning i hvilke lover og regler som spiller inn ved anskaffelse av dyr. 


Denne reportasjen er produsert med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.