FNs generalsekretær Antonio Guterres. Foto: Chatham House / Suzanne Plunkett / Flickr / CC.
Ledige stillinger
- Annonse -
Bestill ved fra Jeløy Ved

FNs generalsekretær António Guterres kom med en sterk advarsel tirsdag denne uka, om nødvendigheten av ambisiøse globale klimatiltak.

Det skjedde etter framleggelsen av en årlig rapport som i detalj presenterte den nyeste vitenskapen rundt økende utslipp av drivhusgasser – gasser som fører til økte luft- og havtemperaturer, og til ødeleggende havnivåøkninger og mer ekstremvær.

– Tiden løper raskt ut dersom vi skal klare å avverge de verste effektene av klimaendringer og beskytte samfunnene våre mot de uunngåelige hendelsene som vil komme, skriver Guterres i en erklæring som er del av den nye rapporten til WMO, World Meteorological Organizaton.

Der slås det fast at 2019 var 1,1 grad varmere enn temperaturen i førindustriell tid, og året avsluttet det varmeste tiåret noensinne.

– For tiden er vi langt unna å klare hverken 1,5- eller 2-gradersmålet som Parisavtalen legger opp til. Vi må redusere drivhusgassene med 45 % fra 2010-nivåene innen 2030, og komme ned til netto nullutslipp innen 2050, fortsetter Guterres i WMO-rapporten.

– For å klare det trenger vi politisk vilje og rask handling for å komme over på et annet spor.

- Annonse -

Guterres gjentok advarslene og kravene om djerve handlinger på et møte i FNs hovedkvarter i New York tirsdag, da WMO-rapporten (WMO Statement on the State of the Global Climate in 2019), ble fremlagt.

– Indikasjonene er krystallklare. Global oppvarming akselererer. Kostnadene kan vi telle i form av tapte menneskeliv og livsvilkår, tørke, branner, flommer og ekstreme stormer som tar liv. Vi har ingen tid å miste hvis vi skal unngå klimakatastrofe. Dette er et avgjørende år for hvordan vi skal takle klimakrisen. Vi er nødt til å sette oss høye mål på den neste klimakonferansen i Glasgow i november, sa Guterres.

Selv om det nå er bekymring for at COP26 vil bli kjørt av sporet på grunn av utbruddet av koronaviruset (COVID-19), la Guterres likevel fram det han vil legge vekt på i det kommende toppmøtet:

  1. Nasjonale klimaplaner – eller de «nasjonalt bestemte bidragene», som de kalles – må være mer ambisiøse.
  2. Alle land må tilegne seg strategier som gjør at de når netto nullutslipp i 2050.
  3. En robust pakke med programmer, prosjekter og initativer som vil bidra til at lokalsamfunn og nasjoner tilpasser seg klimaforstyrrelser og bygger motstandskraft.
  4. Utviklede land må levere på forpliktelsen til å mobilisere 100 milliarder dollar årlig fra 2020.

Generalsekretær i WMO, Petteri Taalas, deltok sammen med Guterres på lanseringen av rapporten. I et intervju med U.N. News sa Taalas at det er en økende offentlig oppmerksomhet – fra unge folk og til finanssektoren – på at truslene fra klimakrisen er uten sidestykke, «slik at det er mange gode tegn på at vi har begynt å bevege oss i riktig retning».

– I fjor gikk utslippene ned i utviklede land, på tross av vekst i økonomien, så vi har klart å vise at det er mulig å skille økonomisk vekst fra vekst i utslippene, sa Taalas.

– De dårlige nyhetene er at utslippene i resten av verden gikk opp i fjor. Så hvis vi ønsker å løse dette problemet må vi ha alle landene ombord.

Lederen av WMO understreket at landene fortsatt ikke klarer å oppfylle sine forpliktelse i Parisavtalen, noe som gjør at verden ligger an til å få en global temperaturøkning på opptil 5 grader innen 2010, «derfor er det opplagt av vi trenger større ambisjoner hvis vi skal være seriøse i vårt klimaarbeid».

Dette er nøkkelpunktene i WMOs nyeste #StateofClimate -rapport:

  • Den globale gjennomsnittstemperaturen for 2019 var 1,1 grader (pluss/minus 0,1 grad) sammenliknet med førindustrielle nivåer
  • Den globale atmosfæren har aldri hatt så høyt partikkelinnhold fra klimagasser som i 2018
  • I 2019 var det rekordlave sjøismengder i både Arktis og Antarktis
  • Havene absorberer om lag 90% av varmen som stenges inne i jordsystemet, varme som stammer fra økende konsentrasjoner av drivhusgasser
  • I tiåret 2009-2018 absorberte havene om lag 23 % av de årlige CO2-utslippene, noe som bidro til lavere økning i de atmosfæriske konsentrasjonene
  • Ettersom havene blir varmere utvider de seg og gir havnivåstigning

– Det årlige gjensynet med klimapåvirkninger og utilstrekkelige globale mottiltak, gjør at magen vrenger seg når man leser om det, uttalte Dave Reay til The Guardian på tirsdag. Reay er professor ved universitetet i Edinburgh.

Brian Hoskins er professor ved Imperial College London, og han understreker overfor The Guardian hvor viktig det er at det internasjonale samfunnet fortsetter med å adressere klimakrisen.

– Rapporten er en katalog over været i 2019, og hvordan det ble mer ekstremt på grunn av klimaendringer, med de menneskelige påkjenninger dette bar med seg. Dette peker mot en trussel som er større enn noe kjent virus – vi må ikke bli avledet bort fra viktigheten av å håndtere den. Det gjør vi ved å redusere klimagassutslippene ned til null så raskt som mulig, sier Hoskins.

Samtidig med kommentaren fra Hoskins sier eksperter at selv om utbruddet av koronaviruset trolig vil redusere på utslippene fra Kina og andre land med høy smitterate, kan pandemien som brer om seg gjøre det vanskeligere å håndtere utfordringene ved klimaendringer.

«Klimaendringene er – om enn mer av langsiktig art – trusler i seg selv, og vi er på et punkt hvor det er avgjørende å foreta raske avgjørelser», ble det uttrykt fra MIT Technology Review tirsdag.

Gernot Wagner, en klinisk professor tilknyttet et avsnitt for miljøforskning ved New York University, sa dette til MIT Technology Review:

– Utslipp i Kina går ned fordi økonomien har stoppet opp og mennesker dør, og fordi fattige folk ikke får medisiner og mat. Dette er ikke analogt med hvordan vi ønsker å kutte utslipp for klimaendringenes skyld.

Denne artikkelen ble først publisert på Common Dreams, under CC-lisens.

Website
- Annonse -

LIKNENDE ARTIKLER: