Bildet er fra en flom i North Carolina i 2020. Foto: Jo-Anne McArthur, Unsplash.
- Annonse -
FIVH søker fundraisere

Digitale trusler og spenninger skapt av det nye romkappløpet er blant de nye truslene Verdens økonomiske forum (WEF) advarer mot i sin årlige risikorapport.

Den årlige rapporten Global Risks Report slippes alltid i januar, vanligvis i forkant av det årlige toppmøtet WEF arrangerer i den sveitsiske skibygda Davos. For andre år på rad er imidlertid WEF-toppmøtet utsatt på grunn av covid-19. Nettopp viruset er fortsatt den største trusselen i WEFs øyne.

– I det 2022 begynner utgjør covid-19 og de økonomiske og sosiale konsekvensene av pandemien fortsatt en kritisk trussel mot verden, begynner rapportens oppsummering, og legger til at ulik tilgang på vaksiner og påfølgende økonomiske ulikheter kan føre til at eksisterende sosiale og geopolitiske skiller og spenninger vokser i omfang.

Økonomisk ulikhet på grunn av pandemien er svært synlig i spådommene i rapporten.

Annonse

I 2024 ventes det at verdensøkonomien vil være 2,3 prosent mindre enn den ville vært på samme tidspunkt uten pandemien, men forskjellen er langt større for utviklingslandene enn for industrilandene. Industrilandenes samlede økonomi ventes å være 0,9 prosent større enn den var før pandemien, mens utviklingslandenes økonomi ventes å være 5,5 prosent mindre.

Digitale angrep blir mer farlige

Pandemien og økt bruk av hjemmekontor er også en viktig årsak til at digitale trusler er nevnt som et raskt voksende problem i WEF-rapporten.

– Vi har nå nådd et punkt der cybertrusler vokser raskere enn vår evne til å kontrollere og stanse dem, sier Carolina Klint i selskapet Marsh, hvis moderselskap Marsh McLennan er et av tre som står bak rapporten.

Digitale angrep blir mer aggressive og utbredte. Kriminelle har begynt å bruke hardere midler for å gå etter mer sårbare mål. Såkalte malware- og løsepengevirus-angrep har blitt stadig mer utbredt.

Kryptovalutaenes framvekst gjør det også svært enkelt for nettkriminelle å skjule betalinger de har fått.

De globale lederne og ekspertene som har gitt innspill og svart på spørreskjemaer i forbindelse med produksjonen av rapporten, peker ut digitale sikkerhetstrusler som en risiko på kort og mellomlang sikt.

Det bekymrer Klint og andre som står bak rapporten, som mener trusselen burde vært rangert høyere og tror næringsliv og myndigheter fortsatt har en blindsone for dataangrep.

Romkappløp skaper risiko

En kanskje mer uventet form for risiko for verdensøkonomien stammer fra den økte interessen for verdensrommet. Lavere kostnader for teknologien har ført til et slags nytt romkappløp der både det private næringslivet og stater deltar.

Elon Musks SpaceX-selskap ligger i front og sendte både astronauter og satellitter ut i rommet i 2021. Både Amazon-grunnleggeren Jeff Bezos med sitt romturismeselskap Blue Origin og Richard Bransons Virgin Galactic kom også godt i gang i løpet av året.

Samtidig satser en rekke stater også på romfart for å skaffe seg geopolitisk og militær makt, sammen med vitenskapelig og kommersiell framgang. Problemet, slik WEF ser det, er at alle disse satsingene kan føre til friksjon i verdensrommet.

Den økte bruken av det nære verdensrommet innebærer at det tetter seg kraftig til i jordbane, faren for spredning av farlige vrakdeler øker, og muligheten for kollisjoner oppstår i en dimensjon der det finnes få strukturer for å løse konflikter, heter det i rapporten. Blant de som har svart på spørsmål fra rapportmakerne er det lite tro på at det gjøres nok for å møte problemene.

Klima over alt annet

WEF peker også på trusler som kunstig intelligens og flyktningkriser, men det er fortsatt én langsiktig problemstilling som overskygger alle andre for verdensøkonomien – nemlig klimakrisen.

De tre største risikoene knyttet til dette i rapporten er manglende handling, økt ekstremvær og tapet av naturmangfold.

Rapporten merker seg at ulike land har forskjellige innganger til krisen, og at noen går inn for å redusere nettoutslippene til null raskere enn andre. Begge innganger fører imidlertid med seg usikkerhet med tanke på utfallet. De som beveger seg mer langsomt kan skape mer radikalisering blant innbyggere som mener myndighetene ikke jobber fort nok for å berge klimaet. Til gjengjeld kan raske endringer i klimapolitikken skape økonomisk usikkerhet som fører til at millioner mister jobben.

– Brå klimapolitikk kan også få utilsiktede konsekvenser for naturen. Det er fortsatt mange ukjente risikoer ved å ta i bruk lite utprøvde bioteknologiske og klimafiksende løsninger, heter det.


- Annonse -
FIVH søker fundraisere