Fra Roan vindpark. Foto: Alette Sandvik.

(LESERINNLEGG) Til alle dere i storbyer rundt omkring i Norges land som ufrivillig skal være i Norge denne ferien:

Dere vet det kanskje ikke, men takket være satsing på et misforstått «grønt skifte» så har Norge de siste årene fått hele 80 nye «parker». Det er kanskje misvisende å kalle det for park ettersom det er veldig høye master, 200 meter høye vindturbiner, strømledninger og veier på kryss og tvers i disse områdene. Men utbyggerne av vindkraftanlegg i Norge tviholder på å kalle det park.

Norge har nå flere «vindparker» enn nasjonalparker som vi har 40 av på fastlandet. En nasjonalpark har, i motsetning til en «vindpark», store og sammenhengende områder med uberørt natur. De fleste «vindparker» i Norge er bygget i fra før inngrepsfri natur.

Annonse

Inne i Roan «vindpark» på Osen kan man parkere mer enn 10.000 biler i fjellet. Bare på en side av den nye vegen som er mer enn 7 mil lang. Det er utrolig mye plass i «vindmølleparken». Dersom folk har med seg headset eller EarPods så kan man ligge i teltet og høre på bøker, musikk eller fuglesang fra et naturprogram i NRK. Da hører man nesten ikke støyen om man spiller høyt.

Man kan sykle, gå eller løpe langs veiene i vindparken, men bør helst ha hjelm for det kan komme flyvende jernskrap fra himmelen. Det er heller ikke så sjelden at rødlista arter som rype eller hubro kommer deisende til bakken etter et dramatisk møte med de enorme propellene.

Hvis dette skjer så kaster du bare den utrydningstruede fuglen i nærmeste grøft. Det er ingen i den norske regjering som bryr seg om fugler uansett.

For å unngå at fjellskoene skal ødelegge naturen, er det ganske greit å holde seg i disse «vindparkene», jamfør saken i NRK om turfolk som er en trussel mot naturen.

Her er det mye å gå i, sprengt stein, gjenfylte vann og planerte flater så man slipper å snuble. Blant store og imponerende steinfyllinger, brede veier som slynger seg over vidda, nygravde kabelgrøfter, spenstige høyspentlinjer og roterende propeller, i en evig syngende maskinstøy.

Det må jo dessuten være fint å sitte på en veifylling ved disse fantastiske strømprodusentene og tenke på at Norge blir stadig mer miljøvennlig.

Virkelig noe å fortelle om etter ferien.

Jeg vil ikke bare anbefale det, men mener det bør være et krav at alle de som ivrer for teknologiske løsninger på klima og overforbruksproblematikken legger sommerferien til en «vindpark» – så kan vi som kjemper for å ta vare på intakt natur få nyte de siste ville naturområdene i landet i fred.

God tur!


Dette innlegget ble først publisert på Alette Sandviks Facebooks-side, og er republisert i Naturpress med forfatterens tillatelse.