Unge går i skolestreik for klima, lenker seg fast til anleggsmaskiner og er flinke til å minne oss andre på hva vi kan gjøre for miljøet gjennom sosiale medier.
De unge blir ofte sett på som de voksnes dårlige samvittighet når det gjelder å ta vare på klima, natur og miljø.
Men ikke på alle områder er de unge flinkest i miljøsammenheng.
Matkasting er et av vår tids store miljøproblemer. Ressurser går tapt, og klimagasser slippes ut. På dette feltet er det folk med noen år på baken som er mest oppmerksomme, skal man tro funnene i en fersk undersøkelse.
Undersøkelsen er gjennomført av Norstat på vegne av Too Good To Go, et internasjonalt selskap som jobber for å redusere matsvinn i 15 land. 1061 nordmenn svarte på undersøkelsen.
Respondentene fikk spørsmålet «I hvilken grad har du et bevisst forhold til det å kaste mat?» 40 prosent av befolkningen som helhet svarte «i stor grad», men bare 25 prosent av de spurte i aldersgruppen 18 til 25 år krysset av for dette svaret. Det var også en større andel av unge som stilte seg nøytrale til spørsmålet enn de øvrige respondentene.
– Litt bekymringsfullt
– Det er jo litt bekymringsfullt at de unge skiller seg ut i negativ forstand. De representerer fremtiden, og vi er avhengig av å få dem med oss hvis vi skal klare å få bukt med matsvinnet. Men som ung er det kanskje en del verdier som ikke har satt seg ordentlig ennå, sier Lene Kallum, kommunikasjonsrådgiver i Too Good To Go.
– Man skulle kanskje trodd at unge var mer bevisste på matkasting enn det som kommer frem her, sier Mette Havre, leder i Spis opp maten, et annet initiativ for å bekjempe matsvinn.
– De har blant annet dårligere økonomi enn eldre aldersgrupper, og vi vet at det er mye penger å spare på å bruke opp rester og ha et mer oppmerksomt handlemønster. Samtidig har de bodd hos foresatte mesteparten av livet og ikke vært så vant til å bruke penger på mat, sier hun.
Noe har blitt bedre også
Undersøkelsen viser at de unge kaster mindre mat enn før koronakrisen, noe som er tilfelle for rundt 1 av 5. Det er på nivå med landssnittet.
Forøvrig verdsetter nordmenn mat høyere enn før koronapandemien inntraff, og vi har fått økt respekt for dem som jobber med å skaffe oss mat. Her er det litt flere unge som har opplevd positive holdningsendringer sammenlignet med resten av respondentene.
Et annet «forsonende» trekk er at 78 prosent av de unge er blitt mer bevisste på at handlinger de gjør som enkeltperson er viktige for å løse store kriser på samfunnsnivå. Landssnittet ligger på 70 prosent.
– Det lover godt for bekjempelsen av matsvinn, hvor den negative utviklingen først kan snu hvis forbrukerne også bidrar. Det hjelper for eksempel å planlegge innkjøp, ikke handle mer enn man klarer å spise opp og se potensialet i rester og mat som er i ferd med å gå ut på dato, sier Kallum i Too Good to Go.
Det er også en overvekt av unge som mener de er blitt flinkere til å lage mat den siste tiden; 36 prosent mot landssnittet på 24 prosent.
Funn fra undersøkelsen (prosenten for de mellom 18– 25 år er i parantes):
I hvilken grad har du et bevisst forhold til det å kaste mat?
I stor grad: 40 % (25 %)
I ganske stor grad: 46 % (54 %)
Nøytral: 10 % (18 %)
I mindre grad: 2 % (3 %)
I liten grad: 1 % (1 %)
Too Good to Go har disse tipsene for å unngå matsvinn:
1. Lag matbudsjett
2. Lag handleliste
3. Ikke kjøp mer enn du klarer å spise
4. Få oversikt over hva slags mat du kaster
5. Se, lukt og smak før du kaster varer
6. Vær kreativ med restene
7. Avkjøl middagsrester raskt, putt i tett boks og sett kaldt
8. Kjøp nedsatte varer og datovarer
9. Ha en «spis snart»-hylle i kjøleskapet
10. Spør om doggybag på restaurant
Kilder: Too Good to Go, Spis opp maten, Matsentralen
