Forsker Sissel Beate Rønning arbeider med GrowPro-prosjektet ved Nofima på Ås.
- Annonse -

Mathverdagen blir annerledes i en verden preget av klimaendringer. Nye smaker og produksjonsmåter kan være spennende. Uansett vil vi fortsatt kunne nyte et godt lofotlam, en gang iblant. Og ikke minst vil vi være mer bevisste forbrukere.

Slake bakker med bugnende, gule hveteåkre bader i varmt sensommerlys. Veien svinger av mot tettstedet Ås og forskningsinstitusjonen Nofima. Jeg er på sporet av fremtidskjøkkenet og nye matvaner. 

Det pågår en hard debatt for tiden mellom veganere og svorne kjøtt-tilhengere. Og ikke minst en del kjøttprodusenter. Det mange ikke vet er at ute ved det kornproduserende Ås ligger et forskningssenter som er langt fremme når det gjelder «det nye kjøttet».

Artikkelforfatter Andrew Kroglund er blant annet forfatter og foredragsholder. Han har bred bakgrunn fra en rekke organisasjoner og virksomheter, mange av dem relatert til natur- og miljøsektoren. I disse dager er han aktuell med en ny bok, «Termostat», som har fått svært gode anmeldelser.

Bioreaktor som matfabrikk

– Jeg hadde vært fisker om jeg ikke hadde blitt forsker!» Sissel Beate Rønning ler høyt i det vi setter oss for å prate litt. Hun er forsker ved prosjektet GrowPro, opprinnelig fra Trøndelag og «bare elsker øya Hitra og å fiske».  Vi har med en pasjonert forsker, og fisker, å gjøre.

Den nøkterne prosjektinformasjonen på Nofimas hjemmeside sier: «I dette prosjektet vil vi utvikle nyskapende teknologi for å produsere muskelproteiner til mat på en ny og miljøvennlig måte, ved hjelp av bioreaktorer i stedet for tradisjonelle husdyr.»

Hva betyr det i klartekst? Hvorfor er prosjektet GrowPro så viktig?

– I det store bildet er det et spørsmål om hvordan vi skal få til å produsere nok mat til en sulten verden. Vi vet at kjøtt er et problem for klimaet og for helsa vår. En «annen type» kjøtt kan løse dette, forklarer Rønning, og svinger med armene. 

– At vi kan gjøre det her i Norge hos en institusjon som deler resultatene sine i forskningstidsskrifter, er en bonus. I USA har vi store markedsaktører, som Memphis Meats som glatt investerer 1 milliard dollar i fagfeltet. Perfect Day er også store. Nestlé og andre aktører investerer i produksjon. Men de deler ikke kunnskapen sin. Derfor er det en fordel at vi har slik kompetanse her hjemme. 

Rønning tar meg med i laboratoriet i andre etasje. Vi tar på oss hvite frakker og vasker hendene godt. Her er en 3D-printer, og to bioreaktorer, hvor kjøtt produseres. Jeg ser levende celler i et mikroskop. Dette skal bli middagsmaten en gang i fremtiden! 

3D-printet kjøtt.

Rønning forklarer meg hvordan GrowPro klarer å få frem det nødvendige mediet som må til for å dyrke frem celler uten serum fra kalvefoster. De bruker heller overskudds- og biprodukter fra matindustrien. Noen internasjonale produsenter påstår de klarer seg helt uten serum fra dyrehold, men det er i så fall fremdeles en svært kostbar prosess. Uansett: Ut fra noen få celler fra et dyr kan man nå i teorien dyrke frem og produsere hundretusenvis av burgere. Uten at noen dyr må bøte med livet, stå på bås eller lide.

Tre ganger hurra!

Grunnideen er med andre ord at vi med syntetisk kjøtt bidrar til bedre dyrevelferd, men også bedre helse. Dessuten er det industrialiserte jordbruket en stor klimagassprodusent.  Her skårer vi altså høyt på tre viktige variabler.

Og Rønning har statistikken på sin side. Mye av det som slaktes av dyr i dag går primært til kjøttdeig og pølser, det vil si temmelig usunne produkter. Målet er altså å bidra til en bedre verden enn vi har i dag. Men vil ikke et landskap uten beitedyr preges av gjengroing og et fattigere kulturlandskap? Rønning nikker og er helt enig og sier at hun også ønsker seg et levende landskap hvor også beitedyr har sin oppgave. 


» Vi vet at kjøtt er et problem for klimaet og for helsa vår. En «annen type» kjøtt kan løse dette.»

Sissel Beate Rønning


 

Det interessante er likevel at den store markedsaktøren Nortura er med på prosjektet GrowPro. De ønsker å bli store på vegetar-fronten. Protein-produksjon blir stadig en viktigere del av porteføljen.

En tidkrevende prosess

Foreløpig har ikke GrowPro produsert store biffer. Men det kommer, og neste skritt, noen år frem i tid, blir å produsere i skala. Først da blir det billig nok. Og Rønning er tydelig på at det er mange uavklarte spørsmål i horisonten: hvor store skal bioreaktorene være, hvor kommer energien fra, hvor skal det plasseres? Noe av dette likner litt på pågående diskusjoner om lukkede lakseanlegg på land. Men det er ingen tvil om at en slik ny måte å produsere kjøtt på vil kreve mindre landareal, produksjonen tar kortere tid og bruker mindre vann. 

– annonse –

Hva skal så barnet hete? Clean meat, kultivert kjøtt, cellebasert, syntetisk, self-cultivated eller cultured? Tiden vil vise. Hovedsaken, påpeker Rønning, er uansett å få kjøttelskere til å spise dette.

Rønning forteller at ingen innenfor EU-området ennå har søkt om godkjenning av ‘novel food’, og det vil ta over 18 måneder i systemet. USA, Nederland, Israel og deler av Asia er langt fremme. Særlig Israel er ivrige på forskning med produksjon som kan tas med ut i verdensrommet. 

Men hva med Rønning selv, vil hun spise det nye kjøttet?

– Jeg er glad i biff, men har selv redusert forbruket mitt. Det er ikke lett å alltid vite hva alternativet er for både oppdrettslaks og kylling har sine utfordringer Jeg synes ikke dagens vegetarmat er så god heller. Mange såkalte kjøtterstatninger smaker ikke godt. Bortsett fra én, som jeg prøvde i USA en gang, som heter Impossible Burger. Det var faktisk helt ok.»

Biff fra storfe har vært normalen så lenge vi kan huske. Men endringer er på gang. Foto: Zoë Gayah Jonker / Unsplash.

Rønning understreker avslutningsvis at det nye kostholds-landskapet som ligger foran oss betyr at vi må tenke nytt om nye matkilder, med alt fra innsekter og alger. 

– Nå er det sirkulærøkonomi og bærekraft som gjelder. Her i Nofima dreier det seg om at vi skal bidra til at vi skal utnytte alt. Ingenting skal gå til spille. Jeg holder mye foredrag om dette, til alt fra ungdom til pensjonistforeninger. Alle synes dette er kjempespennende!

Med de ordene fra Sissel Beate Rønning forlater jeg Nofima. På vei derifra tenker jeg på  hvilken vei det norske landbruket tar. Og ikke minst – hva skjer med bonden i en bærekraftig framtid der maten vår skal vurderes etter en del kriterier som er annerledes enn de tradisjonelle.


Denne reportasjen er produsert med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

- Annonse -