Bildet er fra en XR-aksjon i Oslo 7. mars i år, rett før koronarestriksjonene inntrådte. Foto: Naturpress.

– Jeg begynte bare å le da jeg fikk boten, for det var så latterlig høyt. Som meddommer gjennom 18 år har jeg dømt i langt alvorligere saker som ikke har gitt så høy bot. Det er veldig, veldig urettferdig, sier Kaja Mainardi (41).

Hun er en av aksjonistene fra organisasjonen Extinction Rebellion (XR) i Norge, som blant annet bruker sivil ulydighet for å få oppmerksomhet om sin sak. Mandag 21. september ble Mainardi og et femtitalls andre aktivister arrestert av politiet i Oslo for å ha lenket seg fast med andre aktivister i veibanen under morgenrushet på ring 1 foran Slottet. Målet er å få politikere og andre sentrale aktører i samfunnet til å gjøre nok for å håndtere klima- og naturkrisa.

Aksjonistene satt mellom ti og femten timer på glattcelle etter politiet hadde tauet dem inn på morgenen. Aksjonistene fikk foreleggene sine i hånda på vei hjem. Filter Nyheter har fått oversendt flere av foreleggene, og har sett organisasjonens oversikt over antall bøter, bøtenivå og type lovbrudd.

Bøter på 17 000 – 20 000 kroner

De aller fleste klima-aksjonistene som ble arrestert, har fått 17 000 kroner i forelegg for å ha brutt straffelovens paragraf 181 om ordensforstyrrelse, samt politilovens paragraf 30 for å ha nektet å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg. Fire aktivister har fått 19 000 kroner i forelegg. Hvis aksjonistene ikke godtar forelegget, vil saken gå videre til tingretten. Da vil politiet argumentere for et høyere bøtenivå på 20 400 kroner. Politiet har bekreftet bøtenivået overfor Filter Nyheter.

Annonse

Tre aktivister er ifølge XRs oversikt kun bøtelagt for én lovovertredelse, hvor to har fått 11 000 kroner i bot for ordensforstyrrelse, mens én kun er bøtelagt 9 000 kroner for ikke å etterkomme politiets pålegg.

Sammenlagt har aksjonistene fått 858 000 kroner i forelegg, etter organisasjonens egen opptelling. Hvis bøtene innklages og politiet får medhold for sin påstand, vil bøtene tippe en million kroner.

– Hver enkelt sak er individuelt vurdert, hvor både formildende og skjerpende omstendigheter er vurdert. Derfor er foreleggene av ulik størrelse, sier politiadvokat Jeanette Svendsen, som var på jobb aksjonsdagen.

For ett år siden stod 17 XR-aktivister i Oslo tingrett for å klage på politiets reaksjon etter gruppens aksjoner ved Norges Bank, Klima- og miljødepartementet og publikumsgalleriet i stortingssalen (sistnevnte aksjon var Mainardi med på). Det endte med at seks av dem ble frikjent, mens elleve ble idømt bøter på mellom 8000 og 15000 kroner – de fleste av dem lavere enn politet ila. Samlet sett ble summen halvert.

– Det er helt klart mye høyere bøter i år enn i fjor. Vi reagerer også på at politiet bruker to paragrafer som omhandler det samme, det å ikke rette seg etter politiets pålegg. Det er mange som ønsker å klage på det, sier Kaja Mainardi.

Høyere bøter på grunn av gjentakelse og trafikk-blokkering

Politiadvokat Jeanette Svendsen svarer at aksjonistene har gjort litt andre handlinger i år sammenlignet med tidligere aksjoner.

– Det at de la seg på ring 1 og dermed forhindret lovlig ferdsel, deriblant ved å utgjøre fare for liv og helse ved å være til hinder for utrykningskjøretøy, er et straffeskjerpende moment. Om man tidligere har blitt ilagt reaksjon for liknende forhold,  er det også et straffeskjerpende moment.

– Ble et utrykningstøy hindret?

– Jeg kan ikke svare på det, men det var et faremoment.

Svendsen sier straffelovens paragraf 181 om ordensforstyrrelse, og politilovens paragraf 30 om å følge politiets pålegg er forskjellige, og kan brukes samtidig selv om de glir over i hverandre.

– I noen av tilfellene ble aktivistene bortvist fra området eller ble gitt pålegg om å flytte seg. De som ikke har forholdt seg til bortvisningen eller pålegget, har derfor blitt ilagt forelegg for overtredelse av både politiloven og straffelovens 181, sier hun.

Ikke-voldelige aktivister må betale mer enn steinkastere

Et veldig viktig element ved Extinction Rebellions aksjoner er ikkevold. Politiet som håndterte aksjonen i Oslo 21. september understreket flere ganger overfor mediene at aksjonistene var fredelige og greie å ha med å gjøre.

– De har markert på en stille og fredelig måte, uttalte innsatsleder Magnus Strande i politiet til blant andre NRK.

Organisasjonen har egne politikontakter som varsler politiet om hvem, hvor og hva de gjør idet aksjoner settes i gang.

Til sammenlikning har fire personer fått 12 000 kroner i bot på grunn av handlinger gjort under den ytterliggående, islamfiendtlige organisasjonen Sians markering på Mortensrud i sommer. Motdemonstrantene kastet egg og tomater på Sian-leder Lars Thorsen, men det ble også kastet en kasserolle, bokser og plastflasker.

Politiet i Oslo har ikke tatt en avgjørelse på hvilket bøtenivå de arresterte i kjølvannet av motdemonstrasjonene på Furuset og foran Stortinget vil lande på, men politiinspektør Morten Reppen ved Felles kriminalenhet i Oslo tror bøtenivået på Sian-motdemonstrantene ikke vil avvike så mye fra XR-bøtene.

– Begge vil ligge høyt, sier han til Filter Nyheter.

En del motdemonstranter under særlig sentrums-markeringen gikk løs på politiets biler og oppførte seg aggressivt:

Også i Bergen har politiet gitt tre personer 12 000 kroner i forelegg for handlinger under Sians demonstrasjon på Festplassen i Bergen lørdag 22. august. To stykker må betale 14 000 kroner. Den ene hoppet over sperringene og kastet stein mot Thorsen da han lå nede på bakken etter å ha blitt dyttet. Steinen bommet. Den andre kastet en 127 gram tung stein mot politiet, og traff nesten.

To av Sian-motdemonstrantene i Bergen fikk like høye bøter som XR-aktivistene i Oslo, 17 000 kroner. Den ene var han som hoppet på og dyttet Lars Thorsen slik at han gikk i bakken. Personen fikk forelegg for ordensforstyrrelser samt kroppskrenkelse, opplyser politiet i Bergen til Filter Nyheter. Den andre personen som fikk den høyeste boten ble bøtelagt for ordensforstyrrelse samt samt nektet å oppgi personalia til politiet.

XR-aktivist Mainardi reagerer på at klimaaktivistene ilegges høyere bøter enn aktivister som har brukt vold og utført hærverk:

– Jeg er overrasket, og jeg synes det er veldig trist. Det er ikke slik politiet skal operere. De sier at de setter pris på at vi er fredelige, flere smiler når de ser oss og det er tydelig at de ikke er redde. Så gir de oss dobbelt så høye bøter som de som tyr til vold. Det er en tabbe av politiet, sier hun.

Slik forklarer politiet bøtenivåene

Politiet i Bergen brukte tåregass for å håndtere gemyttene under Sian-demonstrasjonen. Motdemonstranter begynte på et tidspunkt å trenge gjennom politiets sperringer. Politiet omorganiserte alle sine ressurser til å ivareta ro og orden på stedet. I tillegg til de sju som fikk forelegg ble 16 ungdommer er fulgt opp på annet vis, blant annet med bekymringssamtaler. Det var mange flere personer involvert i de straffbare forhold enn de 21 personene som ble arrestert, ifølge politiet.

– Da det smalt på festplassen ble det begrenset hva vi kunne foreta oss av bevissikring og etterforskning på stedet. Det gav oss også en ekstra utfordring at så mange barn var involvert. Det var også en amper stemning utenfor politihuset senere på dagen. De som ble innbragt utpekte seg særlig negativt og er nå bøtelagt for forholdene, sier politiadvokat Arne Fjellstad i Vest politidistrikt til Filter Nyheter.

Fjellstad utdyper vurderingene bak begrunnelser og bøtenivå slik:

– I tillegg til den individuelle straffen en slik bot representerer, skal bøtene også ha en allmennpreventiv effekt. Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og bøtene må også sees i sammenheng med dette.

At politiet ikke krever mer enn 17 000 kroner fra mannen som dyttet Thorsen, som så blodig ut etter demonstrasjonen, forklarer politiadvokaten med at de ikke kan bevise at Thorsen tok skade av det.

– Thorsen fikk et kutt i bakhodet, men vi har ikke bevismessig dekning for å si at kuttet skjedde idet han falt i bakken, sier Fjellstad.

Kastet for liten stein, for langt unna

Både egg- og steinkasting kan regnes som kroppskrenkelse. Forsøk på kroppskrenkelse er, i motsetning til forsøk på kroppsskade, ikke straffbart. Skadepotensialet får derfor betydning for politiets vurderinger. Det gjelder også han som kastet stein, ifølge bergenspolitiet.

– Vi har ikke bevismessig dekning for at skadepotensiale var tilstede under forsøket på steinkasting mot Thorsen, sier Arne Fjellstad.

– Steinen var for liten?

– Det er ett element. Et annet vurderingstema er hvor tjenlig forsøket  var, avstand og så videre. Politiet gjør en helhetlig vurdering, der ulike forhold vektes forskjellig, sier politiadvokaten.

Oslo-politiet: Flere forhold gir høyere bøter

Påtaleleder i Oslo, Morten Reppen, sier Sian-motdemonstranter som har brutt en politisperring eller kastet noe på politiet i Oslo ikke nødvendigvis får høyere bøter enn XR-aktivistene.

– Begge er ordensforstyrrelse.

– Er det likt bøtenivå for å aksjonere ikkevoldelig, og for eksempel å gjøre hærverk mot politiets biler og kaste ting på politiet som Sian-motdemonstrantene gjorde i Oslo sentrum, fordi begge deler er ordensforstyrrelse?

– Veldig mange vil sikkert tenke at det bør være mer straffbart, men juridisk så ser politiet på «hva er dette? Jo, det er ordensforstyrrelse». Så gjør politiet individuelle vurderinger av hver enkelt. Hvis vi kan anmelde folk for skadeverk, så vil det absolutt virke straffeskjerpende. Vi ser alvorlig på ordensforstyrrelsene under Sian-demonstrasjonen. De genererer andre faremomenter enn det XR-demonstrasjonene gjør. Men hvis en XR-aksjonist pådrar seg flere forhold enn for eksempel en Sian-motdemonstrant, så vil den kunne få en høyere bot, sier Reppen.

– Vi ønsker ikke å pumpe opp straffene

Det er nettopp dette, at politiet bruker både politiloven og straffeloven i de aller fleste av foreleggene til klimarebellene, som XR-aktivistene reagerer på. De mener politiet gjøre det i et forsøk på å kjøre opp bøtenivået med dobbel lovanvendelse. XR-aktivist Mainardi skryter av XRs forhold til politiet under demonstrasjonene. Hun har selv vært kontaktperson for politiet under demonstrasjoner. Hun mener imidlertid at hun og de andre aksjonistene ble behandlet hardere på glattcelle denne gang, måtte sitte lenger enn tidligere, og at politiet «virket stresset og surret fælt».

– Politiet sa også at «dere skal ikke få ta en felles rettssak slik at dere får mer oppmerksomhet» da jeg ble bedt om å vedta forelegget. Jeg sa til dem at det stemmer ikke. Det er norsk lov, jeg har rett til å spørre de andre om vi skal ta det sammen. Flere var oppskaket da de kom ut av cellen, fordi de følte at politiet nærmest prøvde å lure dem og psyke dem ut til å gi etter for presset om å vedta boten på stedet, i stedet for å ta fem dagers betenkningstid. Folk hadde sittet 15 timer på glattcelle uten å få mat, da er de ganske slitne og lei seg, sier Mainardi.

Påtaleleder Morten Reppen sier det er vanskelig for han å svare på som har og ikke har blitt sagt den dagen, men avviser at aktivistene er behandlet annerledes.

– Jeg kan tenke meg at de som jobbet denne kvelden hadde mye å gjøre, man må holde tunga rett i munnen, men jeg kan ikke se at det er noen av aksjonistene som er blitt behandlet uriktig eller urettferdig, sier han.

Han bekrefter imidlertid at det er bruk av to paragrafer som gjør bøtene så høye:

– Hvis noen gjør flere forhold, så blir det dyrere. Litt enkelt sagt, så er det et regnestykke.

Reppen benekter imidlertid at det ligger noe mer bak fra politiets side.

– Vi forholder oss til bøtenivået som er i bunnen for de ulike forholdene. Det er ingen av aksjonistene som har fått forelegg for noe fordi vi ønsker å pumpe opp straffene. Vi gir bot fordi folk skal straffes for det som er straffbart.


Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!