Regjeringen skryter av at den setter av 11,2 ekstra milliarder til klimatiltak i år. Men hvor grønt er statsbudsjettet egentlig?
Det vet vi ikke, for regjeringen har ikke kommet opp med en beregning for dette i år heller.
Klima- og miljøprofilen i et statsbudsjett er nemlig mye mer enn de ekstra milliardene gir til konkrete prosjekter, for eksempel den mye omtalte støtten til karbonfangst og -lagring. Det er minst like viktig hvor mange klimamilliarder den krever inn. Derfor har Filter Nyheter bedt fagfolk som kan noe om dette å komme med en analyse.
– Det er en tydelig klimasatsing i årets budsjett, selv om det er utilstrekkelig, sier Steffen Kallbekken.
Han er med i det statlige utvalget som nettopp jobber med å utvikle modeller for hvordan effektene av regjeringens klimapolitikk kan beregnes.
Når ikke målet
Solbergs regjering lovet i februar å minst halvere Norges klimautslipp innen 2030, sammenliknet med hva de var i 1990.
Byråkratene i Miljødirektoratet har regnet ut at regjeringen ikke kommer halvveis engang: Det blir bare 21 prosent utslippskutt med regjeringens politikk.
– Det blir veldig hardt å nå målet. Det har vært litt for mange dårlige klimabudsjetter i de tretti årene som har gått, til at dette budsjettet er nok til å nå målet, sier Kallbekken.
Han presiserer at utslippsberegningene ikke har tatt med tiltakene i dette statsbudsjettet.
– Klimapolitikken har jo blitt strammet til de siste årene. 21 prosent reduksjon er mye bedre enn i fjor, da det var 12 prosent. Gapet minsker, sier Kallbekken.
Derfor mener han det blir feil å si at regjeringen legger opp til å bomme på klimamålet.
– NHO-sjefen sier at med kun ti år igjen, så må tiltakene skje nå for å rekke alt?
– Det stemmer. I rapporten «klimakur 2030», som handler om hvordan gapet kan tettes, står det at om tiltakene i rapporten innfases bare ett år for sent, vil regjeringen gå glipp av 7 millioner tonn kutt innen fristen om ti år, sier Kallbekken.
Det er nær en fjerdedel.
Norsk klimapolitikk strammes inn fra Brüssel
Det er litt lettvint å peke på utslippsfremskrivingene for Norge, og så konkludere med at regjeringen ikke når Paris-målet.
En stor del av Norges klimapolitikk er knyttet opp til andre land, for eksempel gjennom regnskogsatsingen, og nytt i årets budsjett, penger til utredning av et nytt klimafond for grønne investeringer i utviklingsland.
Et annet, sentralt element, er at vår klimapolitikk er tett knyttet opp til EU, også i Paris-avtalen.
For det første er vi med i kvoteordningen for klimautslipp. Etter innstrammingene i 2018 har ordningen begynt å virke.
– Så lenge EU lykkes, så gjør vi også det innen kvotepliktig sektor, sier Kallbekken.
For det andre har EU-kommisjonen strammet grepet skikkelig på egen klimapolitikk. Nå sender de ut langt flere forordninger på klima, i stedet for direktiver. Litt enkelt sagt, så driver de nå med detaljstyring i stedet for resultatstyring. Siden vi er med i EØS-avtalen, så kommer detaljene også inn i Norges styre og stell.
Om det vil ha utslag på norske utslipp gjenstår å se.
«Ikke betydelig grønt»
Snorre Kverndokk er miljøøkonom og seniorforsker ved Frisch-senteret. Han er ikke like overbevist som Kallbekken om budsjettets klimaprofil.
– Jeg vil ikke si at det er et betydelig grønt budsjett. Karbonfangst-satsingen er jo stor, men utover det er det ikke betydelig grønt, sier Kverndokk.
Overordnet mener han regjeringen er på rett spor, men i likhet med Kallbekken trekker han frem at det ikke er nok til å nå klimamålet for det neste tiåret.
– Det er heller ikke så mange tiltak som virker på kort sikt, mener miljøøkonomen.
CO2-prisen må kraftig opp
Hva skal så til for at budsjettet blir grønt nok?
– Det som bør gjøres er å øke CO2-prisen betydelig. Klimakur opererer vel med en seksdobling. Jeg sier ikke at man skal øke så mye, men en økning vil hjelpe, sier Kverndokk.
Regjeringen øker ikke CO2-avgiften for olje- og gassbransjen mer enn det de allerede tidligere har sagt, som er fem prosent økning hvert år.
I Norge koster det nå i snitt 544 kroner å varme opp kloden med utslipp tilsvarende ett tonn C02.
Tror ikke på avgift for søppelbrenning
Noen slipper mye billigere unna med å forurense enn andre her til lands: Omtrent 30 prosent av utslippene fra sektorene som ikke er med i EUs kvotesystem, som landbruk, transport og avfall, er ikke avgiftsbelagt i dag.
Det vil regjeringen ha en slutt på. Den vil at det skal bli like dyrt for alle, slik at de billigste klimatiltakene gjøres først. Derfor vil den innføre en avgift på brenning av søppel, til 149 kroner per tonn CO2. Det skal ikke lenger være mulig å få fritak for CO2-avgift, for eksempel for landbruket.
Kverndokk mener justeringene er små, og han tror heller ikke en avgift på forbrenning av søppel vil skape noen effekt på klimautslippene.
– Skal avgifter på søppel ha en effekt, må det bli dyrere for forbrukere og industrien å kaste ting. En avgift på emballasje eller materialer vil nok ha større effekt, sier Kverndokk.
Ikke imponert over ekstramillionene til transport
Det er ikke kun pisk som virker på utslipp. Kverndokk mener en større satsing på infrastruktur ville løftet budsjettet til å bli tilstrekkelig grønt. Han sikter til jernbane, ladestasjoner, kollektivtransport og fortetting rundt knutepunkt for kollektiv.
Samferdselsminister Knut Arild Hareide har skrytt av at han setter av en ekstra milliard til nettopp fortetting og byvekst, og at det settes av 4,1 milliarder ekstra til jernbane. Det settes av 100 millioner til lav- nullutslippsferger og 80 millioner til skip.
Kverndokk mener det ikke er så mye. Kallbekken kaller det «en start».
Han trekker også frem at det er vanskelig å avgjøre hva som skal telle med som en «klimasatsing».
– For eksempel er det et spørsmål om all satsing innen jernbane skal regnes som klimatiltak. Er penger til økt sikkerhet på jernbanen noe som reduserer utslipp, spør Kallbekken.
Ingen tårer for elbilistene
En nyhet i statsbudsjettet som har fått mye oppmerksomhet, er regjeringens forslag om at elbiler skal betale årsavgift på samme nivå som motorsykler. Elbilforeningen har regnet at dette utgjør 2135 kroner i året.
MDG-leder Une Bastholm omtaler det som «dramatisk», og stiller spørsmål ved hvordan det vil påvirke regjeringens mål om at alle biler som selges i 2025 skal være nullutslippsbiler. Regjeringens svar er at det har blitt tilsvarende dyrere å kjøre fossilt, slik at elbiler fortsatt er like attraktivt.
Ingen av fagpersonene Filter snakker med synes nyheten er noe å blåse seg opp over.
– På sikt må også elbilistene betale kostnaden de har for samfunnet, men jeg tror det er uheldig å komme med slike overraskelser til forbrukerne. Jeg er mer kritisk til måten det blir gjort på, enn at elbilistene skal betale, sier Kallbekken.
Kverndokk er enig. Han tror endringen kan påvirke elbilsalget. Statens framskrivinger tilsier 95 prosent elbilandel i nybilsalget i 2025.
Positiv til karbonfangst, usikkert med hydrogen
Hydrogen er en teknologi som «alle» snakker om for tiden. NHO og industrieierne mener denne gassen vil løfte den klimaødeleggende oljeproduksjonen i Nordsjøen inn i den grønne fremtiden. Regjeringen setter av 100 millioner kroner for å få frem hydrogenprosjekter de neste årene.
For å få til en storstilt hydrogenindustri til havs, vil industrien også ha penger til havvind, for å forsyne først oljeplattformene og så hydrogenanleggene med strøm. Det får de ikke i statsbudsjettet.
For at det naturgassbaserte hydrogenet skal bli klimavennlig, må den renses for karbon. Karbonfangst og -lagring er en satsing begge fagpersonene er enige om at betyr noe for klimaet. Kverndokk er imidlertid skeptisk til regjeringens hydrogenmillioner.
– Det er ikke kjempemye penger som ligger i hydrogensatsingen, og det er usikkert hvor stor effekt det vil ha på klimautslippene. 100 millioner kroner høres mye ut, men det spørs hvor stor effekt det vil ha i alle fall på kort sikt, sier han.
Billig karbonfangst med skoggjødsling
Den norske regjeringens klimaeksperter sier at de billigste klimatiltakene vi kan gjøre, finnes i landbruket. Begge ekspertene Filter Nyheter har snakket med, etterlyser disse tiltakene i statsbudsjettet.
– Det er ikke noe særlig utslippskutt i jordbruket. I klimakur var det største tiltaket, nær 3 millioner tonn, en overgang til mer plantebasert kost, sier Kallbekken.
Statens eksperter har også pekt på et annet, effektivt klimatiltak som gjelder bønder: Å drive mer intensivt skogbruk.
Nøkkelen til mer karbonopptak er å hugge trærne på riktig tidspunkt, plante rasktvoksende trær, plante tett, og å gjødsle skogen med nitrogen slik at den vokser raskere, ifølge ekspertene. Det må bare ikke skje i skog med stort artsmangfold.
Regjeringen vil bruke 44,7 millioner kroner på dette i 2021. Tiltakene har «potensial» til å øke opptaket med 3,7 millioner tonn CO2 årlig.
– Det er bra, det er jo en satsing som tar opp mye mer CO2 enn karbonfangsten på Norcem. Det vil også ha rask effekt, sier Kverndokk.
Les mer: Dette er statens egne eksperters «fem på topp» i hvordan nå klimamålene.
Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!
