Judith Hazes vant en kasse med økogrønnsaker og et års medlemskap i Framtiden i våre hender, for sin innsats i Plastutfordringen. Foto: Naturpress.

I likhet med i fjor har Framtiden i våre hender (FIVH) også denne høsten arrangert Plastutfordringen, et prosjekt der målet er å mobilisere innbyggere til å redusere plastforbruk og plastforsøpling.

Politikere og næringsliv skal pushes til å gjøre det samme. I år deltok hele 3000 personer i Plastutfordringen, mot 200 i startåret 2019.

– Erfaringen er at folk er veldig engasjerte. Alle innser at det er et enormt problem med plasten, og de ønsker å gjøre noe med det. Det er for mye fokus på at dette er så vanskelig. Plastutfordringen handler om å hjelpe folk til å starte et sted med å bidra, sier prosjektleder Sandra Baldvinsson Sotkajärvi i FIVH.

Plastutfordringen driftes via den digitale plattformen til Ducky. Ducky har en avansert klimakalkulator i bunn, og er designet for å gjøre det morsomt og enkelt for folk å gjennomføre aktiviteter og endre vaner.

– Plastutfordringen handler om å hjelpe folk til å starte et sted med å bidra. (Prosjektleder Sandra Baldvinsson Sotkajärvi, FIVH)

Annonse

Deltakerne har daglig loggført sine plastreduserende tiltak og har kunnet se i sanntidsdata sine besparelser og framdrift. Hver aktivitet som gjennomføres og loggføres, bidrar til å samle poeng for laget. Hver husholdning har deltatt som ett lag, som har konkurrert mot andre husholdninger i sin kommune. Alle husholdninger i en kommune deltar igjen som ett felles kommunelag mot de andre kommunene.

Det var Fredrikstad som ble best av de 10 kommunene som deltok i år, i fjor var det Trondheim som var flinkest.

Judith toppet prosjektet på Nesodden

Gjennom Ducky får deltakerne tilgang til fakta om plast, tips og råd til hvordan de kan redusere sitt plastforbruk og plastforsøpling i naturen, samt forslag til effektive aktiviteter de kan gjennomføre i hverdagen.

Nesodden kommune i Viken var en av kommunene som deltok, og innen kommunen var det igjen seks lag/husholdninger som konkurrerte innbyrdes. Den beste poengsankeren av alle på Nesodden var Judith Hazes. Judith har i flere år vært initiativrik og aktiv i arbeidet mot forsøpling. Blant annet har hun plukket tusenvis av sigarettsneiper, og brukt sosiale medier i ryddeprosjektene sine.

– Jeg plukker alltid søppel når jeg går på tur, uansett. Det kan det krysses av for i Plastutfordringen, forteller hun til Naturpress når hun forklarer hvordan hun som enkeltperson blant husholdningene ble den store poengsankeren på Nesodden.

Judith Hazes plukker mye plastsøppel som er smått, som her med mye fiskesnører. Foto: Privat.

Søppelrydding er bare et av feltene Judith går dypt inn i. Et annet er forbruksmønster, der bevissthet er helt nødvendig for å få resultater.

– Som forbruker må man sette seg inn i ting før man går til innkjøp. Jeg passer på å sjekke klær, hva de er laget av. Jeg kjøper helst brukte klær eller de som er laget av naturfiber. Og jeg har kvittet meg med en del fleece, forteller Judith, som påpeker at mesteparten av plasten som kommer inn i hennes hushold skjer ved å kjøpe matvarer.

Når hun fryser ned mat bruker hun glass i stedet for plast. Det man må huske på er å ikke fylle glasset helt opp, slik at innholdet kan få utvide seg litt når det fryser.

– Dette er noe jeg har lært gjennom dette prosjektet. Noen i gruppen på Facebook kom med tipset, fordi jeg lurte på hvilke andre måter vi får mikroplast inn i kroppene våre, enn gjennom for eksempel fra å drikke fra plastflaske.

Hun har gått over til fast såpe fordi det brukes mye vann i framstillingen av flytende såpe.

– Da slipper man også plastemballasjen, det følger jo alt mulig som står i dusjen. Man kan bruke vaskebar («wash bar») til kropp, ansikt og hår, og det finnes til og med en som er laget på Nesodden. Dessuten kjøper jeg refill til sminke som kommer i bambusbeholdere, sier Judith.

Judith Hazes og bonde Håkon Mella fra Vaar Gård, som har dyrket en del av grønnsakene, sammen med Nylenda gård. Foto: Naturpress.

– Jeg ble litt overrasket da jeg skjønte hvor mye mikroplast som kommer via landbruket, ved at de benytter kloakkslam på jordene. Dette henger sammen med at renseanleggene ikke klarer å filtrere ut all mikroplasten som folk kaster i do. Vi må slutte å kaste små gjenstander som Q-tips, brukte kondomer og tampongplast i toalettet. Dovett er noe alle kan klare å forholde seg til.

Forbrukerne stanset palmeoljebruk

I tillegg til alt det praktiske ryddearbeidet som Judith utfører, har hun brukt mye tid på å skrive e-poster. Disse går oftest til ulike næringsaktører som i en eller annen sammenheng har et ansvar for at plast kommer på avveie. Fra de fleste har hun fått svar som viser at de er oppriktig opptatt av å løse problemene.

Ifølge Sandra Sotkajärvi ble det loggført utsendelser av 4475 e-poster i årets Plastutfordringen.

– Produsentene er nødt til å følge opp det som forbrukerne setter i gang, ansvaret hviler like mye på dem. Vi skal huske på at stoppen av bruk av palmeolje kom etter forbrukerpress som ble tatt til følge. Nok en gang må vi innse at folk vet mer og mer om problemene, vi må slutte å undervurdere dem, sier Sotkajärvi.

I Plastutfordringen kalkuleres det hvor mye en deltaker kan sanke av poeng ved å redusere utslipp av mikroplast. Betydelig virkning kan man få ved å gå over fra bilbruk til sykkel, gange og kollektive transportmidler. Sammenheng: Slitasje fra bildekk gir mikroplastutslipp.

– Jeg plukker alltid søppel når jeg går på tur, uansett.

Judith Hazes

– Inspirerte og motiverte andre

Sandra Sotkajärvi er imponert over innsatsen til Judith.

– Hun var den som var mest engasjert! Hun var flink til å pushe prosjektet framover, men hun balanserte innsatsen sin. Og hun var flink til å inspirere og motivere andre deltakere.

Prosjektleder for Plastutfordringen, Sandra Baldvinsson Sotkajärvi. Foto: Dan Uneken.

– Hva hadde vi spart hvis alle i Norge hadde gjort det samme som Judith og de andre deltakerne i Plastutfordringen har gjort?

– Ducky forteller oss at vi kunne ha spart 27 millioner sett med engangsplast, redusert plastflaskeforbruket med 37 % og redusert bæreposeforbruket med 18 %, forteller Sandra.

– Og ikke minst kunne vi ha spart 172 millioner engangskopper og vi ville ha plukket opp 9 tonn plast på avveie.

 

Rydde-Judiths tre råd

Rydde-Judith, som hun ikke har noe imot å bli kalt, har tre råd, eller motiveringsregler å følge, og som hun anbefaler:

  • Hver enkelt person er viktig for å få til utvikling i riktig retning! Ikke vent på at «andre» skal plukke opp. Ikke tenk, gjør! Etterhvert kjenner du ingen terskel for å gjøre en innsats, for du vil oppleve at andre ser at du gjør en god gjerning. Gode gjerninger gir positive følelser og effekter.
  • Hvert eneste bit på avveie som ryddes opp er positivt. Dette er viktig å huske når det virker uoverkommelig å rydde et sted. All innsats er en innsats! Det samme gjelder å tenke der det kommer forsøpling igjen og igjen, og hvor en lett kan bli oppgitt.
  • Hver eneste dag gir nye muligheter! Gjør dine bidrag til en vane.

Den overordnede finansieringen av Plastutfordringen har Bymiljøetaten i Oslo og Handelens Miljøfond sørget for, mens FIVH har stått for den praktiske gjennomføringen av prosjektet. På Nesodden sponset i tillegg kommunen Plastutfordringen 2020 ved å dekke lokale påløpte kostnader. Dette var en del av vedtaket om «søppelfri kommune» og en del av kommunens engasjement rundt årets TV-aksjon som handlet om plast i havet.

Premien til Judith Hazes var en kasse med økogrønnsaker, dyrket på Nesodden-gårdene Vaar Gård og Nylenda. I tillegg fikk hun ett års gratis medlemskap i Framtiden i våre hender.

Judith har selvsagt ikke tenkt å gi seg med søppelrydding, tvert om.

– Jeg holder fortsatt på med rydding av sneiper, og vi prøver å få til sneipekasser på Nesodden. Bussjåførene kaster mye, og det er mye på bussholdeplassene. Men busselskapene må involveres, det er flere instanser som må jobbe sammen for å få det til. Kasser må tømmes, og man må ha midler. Røykende passasjerer som venter ved busstoppene over hele Nesodden, og på bussen og båten på Nesoddtangen, bør bruke søppelkassene, sier Judith Hazes.