Fra 2018 til 2019 gikk utslippene ned med 0,9 prosent, viser ferske tall fra SSB.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har offentliggjort tall for norske utslipp til luft for 2019[1]. Norske klimagassutslipp var i 2019 på det laveste nivået siden 1993. Utslippene har hatt en fallende trend siden toppåret 2007. Utslipp av klimagasser fra jordbruket var i 2019 på 4,4 mill. tonn CO2-ekvivalenter, og utgjorde om lag 8,7 pst. av de samlede norske utslippene.
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) mener dette viser at regjeringens landbrukspolitikk virker.
– Å få redusert klimagassutslippene har vært prioritert i de siste årenes jordbruksoppgjør. Et aktivt landbruk er en helt sentral aktør i det grønne skiftet og morgendagens grønne næringsliv. Produksjon av mat skal skje med lavest mulig klimagassutslipp per produserte enhet. Bedre effektivitet i melkeproduksjonen og mer optimal bruk av gjødsel er viktige faktorer, og dette går i riktig retning for å oppfylle målet i klimaavtalen vi har med jordbruket, sier Bollestad i en melding.
Færre storfe har kuttet utslippene
Om lag 70 pst. av klimagassutslippene fra jordbrukssektoren i klimagassregnskapet er metan fra naturlige prosesser hos husdyr som storfe og sau, og lystgass fra husdyrgjødsel. Færre storfe, på grunn av økt produktivitet i melkeproduksjonen og redusert bruk av gjødsel, er blant hovedårsakene til nedgangen i utslipp fra jordbruket. Husdyrhold er opphav til utslipp av klimagasser, hovedsakelig i form av metan (CH4) og lystgass (N2O).
Departementet viser til at flere av virkemidlene over jordbruksavtalen bidrar til reduserte klimagassutslipp og til å tilpasse jordbruket et klima i endring. Eksempler som gis er midler til drenering av jordbruksjord, miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, og fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket.
I juni 2019 undertegnet regjeringen og jordbruksorganisasjonene en intensjonsavtale om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden 2021-2030. Jordbruket presenterte sin plan for oppfylling av avtalen i april 2020, og det er nylig etablert en gruppe med representanter både fra staten og organisasjonene i jordbruket som skal følge opp denne avtalen.
Klimakalkulatoren skal bidra til å redusere utslipp
Klimasmart landbruk lanserte tidligere i høst sin klimakalkulator, et verktøy som gir bonden oversikt over utslipp og hvilke muligheter som finnes både for å redusere utslipp, samt binde karbon som finnes på gårdsnivå. Kalkulatoren skal brukes i arbeidet med å redusere utslippene ytterligere fra jordbruket, nå målet for klimaavtalen og bidra til at å Norge når sine klimamål.
– Jordbruk er en biologisk produksjon, som både tar opp karbon og slipper ut klimagasser. I årets jordbruksoppgjør prioriterte partene blant annet fossilfri oppvarming, biogass, miljøvennlig spredning, samt økt kunnskapsgrunnlag. Sammen med intensjonsavtalen og klimakalkulatoren, gjør vi det enklere og mer lønnsomt for bøndene å ta valg som reduserer klimagassutslippene per produserte enhet, sier Olaug Bollestad.
