Naturindeksen måler tilstand og utvikling til det biologiske mangfoldet i hovedøkosystemene her i landet. Nå er 2020-årgangen lansert.
Naturindeks koordineres av Miljødirektoratet på oppdrag av Klima- og miljødepartementet, og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har hatt ansvar for å lede prosjektet Naturindeks for Norge 2020. En rekke faginstitusjoner bidrar inn i kartleggingarbeidet.
Etter at indeksen ble offentliggjort mandag, har blant andre Naturvernforbundet reagert på resultatene. Organisasjonen viser blant annet til at Norge er langt fra å nå de såkalte Aichi-målene, eller FNs naturmangfoldsmål, som vi har sluttet oss til.
– Nedbygging og intensiv bruk av natur ødelegger stadig mer naturmangfold i skog, i fjordene våre og i kulturlandskapet, slår Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, fast.
300 indikatorarter
For mange naturtyper har utviklingen gått feil retning – dette må snus, krever Naturvernforbundet.
– Dessverre er det ikke naturens tålegrenser som styrer miljøforvaltningen, men en
misforstått oppfatning om at ødeleggelse av natur gir kortsiktig økonomisk gevinst, sier Ask Lundberg.
Naturindeksen tar utgangspunkt i rundt 300 indikatorarter, og bruker tilstanden for disse til å forsøke å beskrive tilstanden i norsk natur som helhet, inndelt i 7 økosystemer. Dette er en forenkling, men gir likevel et bilde av hvor intakt og funksjonell vår natur er. Alle indikatorarter og økosystemer er gitt en verdi mellom 0 (nærmest utryddet/kollapset) og 1 (referansetilstand, nær urørt natur). Jo nærmere 1, jo nærmere en intakt og funksjonell natur er vi.
– Skogbruket må få strengere miljøkrav
Skogen er økosystemet som kommer dårligst ut i naturindeksen, slik Naturvernforbundet ser det. Intensivt skogbruk, samt fravær av viktige faktorer som gir økt artsmangfold i skogen: død ved, variasjon i treslag og variasjon i trærnes alder, får skylden for dette.
Artikkelen fortsetter under bildet
– Skogbruket må endres og pålegges langt strengere miljøkrav. Vi må kartlegge bedre og verne mer verdifull og gammel skog. Og skogsdriften må endres til mindre flatehogst og vi må stanse bruken av gjødsling og sprøyting av skog, både for å bevare artsmangfold og natur og som bidrag til å redusere klimagassutslipp fra skogsjord, sier Arnodd Håpnes, fagleder for naturmangfold i Naturvernforbundet.
Direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro, deler synet på at det går feil vei med naturmangfoldet. Men hun ser litt annerledes på tilstanden for skogene, enn det Naturvernforbundet gjør.
– Selv om Norge er blant landene med mest intakt natur igjen, viser naturindeksen at naturmangfoldet vårt er betydelig redusert som følge av menneskelig aktivitet. For åpent lavland og fjell peker pilen dessverre videre nedover, mens for skog ser vi en gledelig framgang, sier Ellen Hambro.
Omfattende skogbruk gjør at indeksverdien for skog er relativt lav, peker MD på. Men siden 2010 har den blitt noe høyere. Det er særlig indikatorene blåbær, gammel skog og treslagene rogn, osp og selje som bidrar til den oppadgående trenden for skog, ifølge direktoratet.
– Flere av nøkkelindikatorene i skog er basert på data fra Landskogtakseringen og skogbruk er den viktigste påvirkningsfaktoren for disse indikatorene. Det er gledelig å se at selv om verdiene er lave så har vi en positiv utvikling, sier Hambro.
– Klimaendringene fører til økt press
Klimaendringene gir også virkninger på naturtilstanden. Det har blitt varmere, villere og våtere. Endringene er størst i nordlige og høyereliggende områder.
– Klimaendringene påvirker alle naturtyper negativt, og gir økt press på allerede sårbare økosystemer og naturtyper. Det er foruroligende å se at miljøutfordringer som overgjødsling nå forsterkes av klimaendringer, sier Hanna Støstad, biolog og rådgiver i Naturvernforbundet.
Maner regjeringen til å snu utviklingen
På bakgrunn av dataene fra årets naturindeks, har Naturvernforbundet satt opp en punktliste med krav til tiltak:
- Ansvaret for plan- og arealforvaltningen flyttes tilbake til Klima- og miljødepartementet.
- Forbudet mot utbygging i strandsonen opprettholdes og håndhevingen blir langt sterkere.
- Hyttebygging og vindkraftutbygging i intakte naturområder stanses.
- Forbud mot utbygging på myrareal og i våtmarker innføres.
- Den planlagte utvanningen av miljøhensynene i plan- og bygningsloven stanses.
- Redusere bruken av flatehogst og prioritere lukket hogst, sette igjen mer gamle trær, stanse bruken av fremmede arter i skogbruket og aktivt fjerne slike. Stanse bruken av gjødsling, sprøyting og markberedning.
- Prioritere mer økologisk landbruk som ivaretar variasjon og faser ut giftbruk og kunstgjødsel, og legge til rette for at bønder kan drive på måter som fremmer kulturlandskapet.
– Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, mat- og landbruksminister Olaug Bollestad og kommunalminister Nikolai Astrup kan snu dette om de ønsker. Vi ser at regjeringen stadig gjør endringer i miljøforvaltningen som bidrar til å forverre situasjonen. Bare denne høsten vil både strandsonevernet og miljøhensynene i plan- og bygningsloven bli endret slik at enda mer natur skal gå tapt, sier Silje Ask Lundberg.
