(KRONIKK) Stortingsrepresentant Gisle Meininger Saudland har nylig stilt følgende skriftlige spørsmål til olje- og energiminister Tina Bru:
Hennes manglende og misvisende svar medvirket til, at jeg i forståelse med Motvind, den 10. januar sendte brev til Riksadvokaten. Det er kommunens, statsforvalterens og nå ministerens manglende svar, som gjør at vi tvinges til å påkalle vår øverste påtalemyndighets oppmerksomhet.
Svaret fra Tina Bru avdekker først og fremst at OED fornekter det lovmessige grunnlaget som Stortinget forutsatte at energimyndigheten skulle legge til grunn, da vindkraftverk ble fritatt fra reguleringsplikten i 2008. Forutsetningen var en like bra eller bedre saksbehandling enn ved regulering etter plan- og bygningsloven. Regjeringens veileder fra 2009 sier det samme, men er nå et ikke eksisterende tema ved OED sin granskning.
Det er dette som er den overordnede nasjonale forklaringen på vindkraftskandalen!
Tina Bru gjør det nå klart at det utelukkende er energiloven som gjelder og er ikke tiltaket i samsvar med andre lover, så er det likegyldig for OED. Dernest unnlater OED å svare for sin egen uttalelse til utbygger, avgrenser sitt ansvar og viser til utbyggers advokat som «sannhetsvitne». En advokat som har feilinformert samfunnet om sakens rettslige grunnlag. Tina Bru har heller ingen selvstendig vurdering av om tiltaket er ulovlig igangsatt – selv ikke etter granskningsanmodning fra Stortinget.
Skjønnsretten OED viser til, jobber i dette tilfelle utenfor sitt myndighetsområde, fordi retten ikke har kompetanse til å tolke en utskiftingsprotokoll. Departementet bruker deretter domsavgjørelsen til å grunngi sitt syn, uten å besvare eller berøre spørsmålet om domstolens kompetanse. Dette sier først og fremst at OED ikke ønsker å ivareta vår rettsikkerhet og er villig til å satse på at Stortinget heller ikke vil gjøre det. Tina Bru sin friskmelding av vindkraft i Stortinget er en hån mot de mange som er blitt rammet.
Statsforvalteren i Agder har i denne saken, verken utøvd sin plikt etter loven eller svart på vårt brev av 09.09.2020. Ulovligheten har derfor pågått siden 31.03.2020, på tross av vår påvisning av at det ikke er hjemmel for å la energiloven trumfe plan- og bygningsloven eller å la NVE/OED trumfe kommunestyret.
NVE og OED har gjennom 10 år forfektet det motsatte, før forholdet nå avdekkes. Dette er et overgrep som langt overgår den såkalte NAV-skandalen og er en skandale som vår forvaltning så langt har nektet å erkjenne.
Vindkraftskandalen er blitt skandalen alle nå løper fra, og «friskmeldingen» av de gitte konsesjoner gjøres av de samme personer som i sin tid delte de ut, slik som her Godkjenner planer for Buheii vindkraftverk – regjeringen.no.
Regjeringen er kommet i en håpløs situasjon, hvor redselen for store erstatningskrav fra finansielt sterke utenlandske konsesjonseiere, åpenbart er langt større enn respekten for lov og rett.
Regjeringspartienes tilslutning til 19. juni-saken i Stortinget ble gjort for å avgrense granskningen til energi- og forvaltningsloven. Hensikten var åpenbart å hindre tilbakekalling av vindkraftkonsesjoner. Dette er svært alvorlig, da rettssikkerhetsbruddene og konsekvensene er så dramatiske, ved at store deler av befolkningen over det ganske land er blitt rammet og fratatt sine grunnleggende rettigheter.
Vi vil derfor spørre våre representanter på Stortinget om de ikke var klar over denne sammenhengen?
Eller om de stilltiende håpet på, at det skulle være nok til å roe ned folkets raseri over de alvorlige overgrep som våre energimyndigheter har påført store deler av befolkningen.
Det har heller ikke manglet advarsler på energimyndighetenes saksbehandling, både fra private, foreninger og offentlige aktører, men det har tragisk nok ikke vært mulig å nå frem for noen.
Her følger noen eksempler:
Riksrevisjonen: https://stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2013-2014/3_5.pdf
TU omtaler Miljødirektoratets rapport som ble fjernet etter 4 dager: https://www.tu.no/artikler/mange-vindkraftmeldinger-er-sa-darlige-at-de-bor-sendes-i-retur/275954
Energiforvaltningen har i sin iver etter å dele ut flest mulig konsesjoner brutt Stortingets tillit, og en rekke ministre har ikke tatt de mange advarsler som er kommet, alvorlig nok. En uavhengig granskning av NVE/OEDs saksbehandling av vindkraftkonsesjoner er følgelig tvingende nødvendig, dersom energiforvaltningen skal ha håp om å kunne gjenvinne befolkningens tillit.
Vi har derfor bedt om at påtalemakten vurderer sakens fakta, i håp om at en potensiell tiltale vil få energimyndighetens holdning til denne saken inn på et mer konstruktivt spor, da en rekke av de vindkraftkonsesjoner som er gitt er lovstridige og må oppheves.
