Fredag 22. januar ble atomvåpen forbudt etter internasjonal lov. FNs atomvåpenforbud har trådt i kraft.
— Det er en stor seier for alle som ønsker en verden fri for atomvåpen. Atomvåpenforbudet viser hva vi kan få til når vi står sammen på tvers av landegrenser, generasjoner og politiske ståsted, sier koordinator for ICAN Norge, Tuva Krogh Widskjold (bildet), til Transit magasin.
ICAN er Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen.
— Overlevende, akademikere, diplomater, aktivister og andre har kjempet for at dette masseødeleggelsesvåpen skal bli forbudt i årtier. Dette er et viktig steg på veien mot total avskaffelse av atomvåpen.
FN-traktaten om forbud mot atomvåpen (TPNW) ble vedtatt juli 2017 av 122 stater i FNs generalforsamling. Forbudet er en traktat som forbyr alle former for tilknytning til atomvåpen. Traktaten trer i kraft 22. januar 2021, 90 dager etter den 50. ratifikasjonen, som kom 24. oktober 2020. Per i dag har 51 land ratifisert traktaten, 86 land har signert.
– Hvilken praktisk betydning har det at atomvåpenforbudet nå trer i kraft?
— FNs atomvåpenforbud stigmatiserer atomvåpen og etablerer et tabu mot disse masseødeleggelsesvåpnene. Diskursen rundt atomvåpen og dynamikken i det internasjonale nedrustningsarbeidet er allerede endret som resultat av forbudet, sier Widskjold til Transit magasin.
— Nå utfordres land som fører en inkonsistens atomvåpenpolitikk, som for eksempel Norge. På den ene siden sier Norge at vi ønsker en verden fri for atomvåpen og på den andre siden vil vi ikke ta avstand fra disse våpnen og påberoper oss beskyttelse fra amerikanske atomvåpen. En slik holdning er ikke troverdig. Norge må ta hodet opp av sanden, forholde seg til realitetene og slutte seg til FNs atomvåpenforbud.
Flest land mot avtalen finner vi i Europa
Europa skiller seg ut som den regionen med flest land som har en praksis og politikk som strider med forbudstraktaten. Norge er ett av disse landene. Norge har verken signert eller ratifisert atomvåpenforbudet.
Norge var ett av omlag 40 land som ikke deltok i forhandlingene om avtalen i det hele tatt da de pågikk fram til vedtaket i juli 2017. Sverige stemte i generalforsamlingen for forbudet, som eneste nordiske land. 122 land stemte for avtalen. Danmark, Finland og Island stemte heller ikke.
Per i dag er det kun Irland og Østerrike i Europa som er fullverdige medlemmer av traktaten.
– Er det ikke bare symbolpolitikk, ingen atomvåpenmakter er jo med i traktaten?
— Jo flere stater som tilslutter seg forbudet, jo sterkere blir presset på atomvåpenstatene for å ruste ned. Fra i dag er alle aktiviteter relatert til atomvåpen forbudt for statspartene, altså landene som har sluttet seg til avtalen. Erfaring viser oss at slike globale forbud mot våpentyper har effekt også for de statene som ikke er en del av avtalen, blant annet gjennom økt normativt press fra allierte og andre land, økt press fra egen befolkning om å slutte seg til, og gjennom at selskaper trekker investeringer industriene som produserer disse våpnene, sier Krogh Widskjold.
— Vi ser at forbudet har disse effektene allerede. For eksempel har Det nederlandske fondet ABP trukket sine investeringer ut av atomvåpenindustrien med referanser til at disse våpnene nå er forbudt under en internasjonal lov. Nederland har ikke sluttet seg til FNs atomvåpenforbud, og har amerikanske atomvåpen utplassert.
USA skrev i et notat – sendt ut til alle NATO-medlemmene før prosessen med å forhandle fram et forbud startet at – «effektene av et atomvåpenforbud kan bli omfattende» og det «kan ha effekt på ikke-statsparter så vell som statsparter».
– Det er klart at land i Europa, inkludert Norge, må se seg godt i speilet når forbudet trer i kraft og atomvåpen blir ulovlige, selv om atomvåpenstatene ikke vil slutte seg til avtalen ennå. Rollen stater som ikke har egne atomvåpen spiller i å muliggjøre bevæpning med atomvåpen og forhindre nedrusting fikk liten oppmerksomhet før forhandlingene om forbudstraktaten. Dette vil nå endre seg, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær Henriette Westhrin i en pressemelding.
SE KART over land som har ratifisert og tilsluttet seg avtalen hos FN.no.
Nobels fredspris for 2017 gikk til ICAN for nettopp arbeidet for FNs atomvåpenforbud. Statsminister Erna Solberg, ga en forbeholden gratulasjon den gangen:
– Norge deler målsetningen om en verden fri for kjernevåpen. Samtidig har vi sagt at vi ikke vil undertegne avtalen om forbud mot kjernevåpen. Norge vil ikke støtte forslag i FN som svekker NATO som forsvarsallianse. Så lenge land utenfor alliansen beholder sine kjernevåpen vil Nato måtte forbli en kjernefysisk allianse, sier Solberg.
Hva innebærer atomvåpenforbudet?
- Forbyr atomvåpen og aktivitet relatert til atomvåpen.
- Forbyr enhver assistanse ved forbudte handlinger.
- Sikrer at parter med atomvåpen ruster ned.
- Inneholder bestemmelser relatert til verifikasjon og sikkerhetskontroll som skal sikre at partene følger sine forpliktelser.
- Pålegger parter å bistå med assistanse til ofre etter bruk og testing av atomvåpen, samt med opprydding etter forurensing ved bruk og testing av slike våpen.