(KRONIKK) Hvorfor sidestilles meningene til miljøbevelser, investorer og andre samfunnsdebatanter med analyser og vurderinger gjort av eksperter?
Du hengir deg til eksperter hver gang du plugger noe i stikkontakten, kjører gjennom et lyskryss, eller får behandling på sykehuset. Dine meninger er ikke interessante når for eksempel en bro skal konstrueres. Relevante eksperter tar seg av slike vurderinger. Hvorfor gjelder ikke det samme for klima? I dag har vi flere politiske parti som heller gjentar meningene til investorer og idealister, enn resultatene fra FNs klimarapport. Jeg er klimaforkjemper. Jeg er også resultatorientert, og resultatene fra sol- og vindkraft skriker at det er absurd å fortsette ned denne veien. Men, kanskje det fortsatt er mulig å nå 1,5 gradersmålet, hvis vi er litt rasjonelle.
FNs klimarapport stadfester at: I alle scenarier må andelen kjernekraft økes kraftig. I de mest ekstreme tilfellene må andelen nesten dobles innen 2030 og tredobles innen 2050. Fordi kjernekraft virker. Det produserer enorme mengder med pålitelig og billig elektrisitet, hele døgnet, hele året. Uten å invadere urørt natur. Likevel insisterer miljøbevegelsen og flere politikere at kjernekraft ikke er nødvendig. Det er omtrent ingen sentrale politikere som våger å røre temaet, og de som gjør det er som regel i mot. Akkurat nå savner jeg ledere som tør å prate til velgerne sine som voksne folk. Jeg savner et parti som forstår teknologi.
Om vi benytter den samme tekno-optimismen for kjernekraft, som for vind- og solkraft, ser fremtiden virkelig lys ut. Det er mulig å lage kjernekraftverk som utnytter avfall fra gamle reaktorer. Som produserer hydrogen og dyre medisinske radionuklider. Som lager ferskvann av saltvann. Som utnytter brenselet bedre. Som gir mindre avfall, hvor mesteparten av avfallet bare må håndteres i 10 år. Det finnes thorium nok til en klimavennlig løsning som varer i 1000+ år. Det er nok tid til å løse fusjonsgåten, og dét er en fremtid å glede seg over!
Vi kan bidra med utvikling og naturressurser. Vi har mengder thorium som får oljeeventyret til å blekne. Virkelig. Thorium er ikke den nye oljen, det er langt større. Men det er verdiløst inntil vi utvikler nye reaktorer og infrastruktur. Vi må bare ikke la oss skremme av avansert teknologi.
Moderne kjernekraft er ikke science fiction, det er fysikk. Å sammenligne kjernekraft med vindkraft er som å sammenligne en jetmotor med en mygg, en vulkan med en fjert, eller den utrolige Hulken med Knut Arild Hareide.
Hvorfor har vindkraft fått frikort til å drepe fredede arter? En mann fra Elverum drepte én skjære, eller omkring 0,0003 % av skjærebestanden. Dette resulterte i 15.000 kroner i bot. Smøla vindpark alene har drept over 100 havørn, eller omkring 3 % av havørnbestanden. Hvor mange bøter tror du de har fått?
Noen av argumentene for vindkraft som går igjen i Norge er: At det er nødvendig for å minke import og øke eksport av energi, for å holde strømprisene nede, og for minke klimagassutslipp. Men data fra SSB viser det stikk motsatte. Over perioden 2016 – 2019 har Norge hatt sin største vekst av vindkraftproduksjon. Produksjonen av vindkraft har vokst seg 2,6 ganger større. Samtidig er importen mer enn doblet, eksporten nesten halvert, og strømprisene økt med nesten 30 %. CO2-utslipp pr person har flatet ut, og slik har det vært de siste 30 årene.
Disse resultatene er ikke overraskende. Og, som vi skal se, gjentar dette mønsteret seg i alle “progressive” fornybar-land. Problemet med fornybar energi, med unntak av vannkraft, er at det er upålitelig og har lav energitetthet. Det vil si at vi kan ikke bestemme selv når eller hvor mye det skal produsere, og de opptar et stort areal i forhold til produksjonen. Det må alltid være en backup, som for eksempel gasskraft, når fornybart ikke produserer nok.
Kanskje fornybart kan kombineres med eksisterende løsninger? Men det er en dårlig idé. Upålitelig produksjon betyr at andre kraftverk må øke og minke produksjonen, som drar ned deres virkningsgrad. Strømnettet er bygget for stabil produksjon og forutsigbare forhold. Å introdusere ustabil produksjon krever kostbare utbedringer. Kostnader som du og jeg må ta. Det er sant at vindkraft er lønnsomt, men bare for investorer.
Heldig for oss har flere andre land kjørt dette eksperimentet en stund nå. Tyskland og Danmark står i front med deres satsing på vindkraft. De har også verdens mest ekstreme strømpriser. De har verdens absolutt dyreste elektrisitet. Tyskland kan ikke vise til noen nedgang i utslipp pr innbygger, sammen med utbygging av vindkraft. Danmark kan vise til en nedgang, men dette lar seg forklare av deres nedgang i forbruk. Forbruk og utslipp per innbygger i overlapper nesten perfekt. Vindkraft kan dermed ikke krediteres for nedgangen i Danmark.
Frankrike derimot, har kjernekraft som primærkilde. De nyter strømpriser som er halvparten av Tyskland sine. Frankrike produserer over 90 % utslippsfri energi. Tyskland produserer omkring 50 % og Danmark 30 %.
Etter ulykken i Fukushima vedtok Tyskland å fase ut alle sine, utslippsfrie og fullt fungerende, kjernekraftverk innen 2022. Og siden vindkraft ikke klarer seg alene, har de nettopp bygd et flunkende nytt kullkraftverk. Kullkraftverkene får leve frem til 2038. Hadde Tyskland heller satset på kjernekraft kunne de vært 100 % utslippsfrie i dag.
Kjernekraft-landene Frankrike, Sverige, Sveits, Ukraina, Slovakia, Slovenia og Bulgaria har hatt betydelig lavere utslipp pr innbygger de siste 25 årene enn fornybare Tyskland og Danmark. Spesielt Ukraina, som har gått fra å være en av de verste til en av de beste. En analyse av data fra 68 land, med deres ulike energisatsinger, viser at det er en klar negativ korrelasjon mellom utbygging av vann- og kjernekraft, og utslipp. Det er ingen slik korrelasjon for vindkraft. Solkraft viser en svak positiv korrelasjon. Hvor mange ganger må historien gjenta seg før vi lærer?
I Attenboroughs siste dokumentar, «Et liv på vår planet», presenteres fornybar energi som en viktig del av løsningen på klimakrisen, sammen med klipp av vakker natur. Vi skal leve i harmoni med naturen. Romantisk, men det bærer med seg et uunngåelig problem: Skal vi utnytte energien i naturen må vi gjøre inngrep i den. Skal vi gjøre nytte av energien i en mektig foss, må den legges i rør.
Dette handler ikke om min mening mot din, eller hvem som klarer å krysse fingrene hardest. Det handler om resultater. Det handler om elementær aritmetikk. Vår naive satsing på fornybart er en gave til fossilindustrien. Det verste som kan skje et fossilt kraftverk, er et kjernekraftverk. Ett moderne kjernekraftverk erstatter mange fossile kraftverk, mens vindkraft gjør oss mer avhengige av dem. Verdens energiproduksjon domineres klart av fossile kilder, og slik vil det fortsette med dagens kurs. Kjernekraft er den råeste teknologien vi har utviklet de siste 100 årene, og vi har knapt skrapet i overflaten av hva som er mulig her. Potensialet her er ikke sammenlignbart med noen annen form for energiproduksjon. Vi har muligheten til å produsere ren, billig, og pålitelig energi, til hele verden, uten å ødelegge naturen. Ikke la din fremmedfrykt slå ihjel din rasjonalitet. Dette er ikke skremmende, dette er grunn til håp.
Denne kronikken ble først publisert på nettsiden til Klimavenner for kjernekraft.
Tord Aronsen er fysiker, utdannet siv.ing. fra NTNU i fysikk og matematikk, med hovedvekt på teoretisk fysikk. Han jobber til daglig som data scientist.
