Tre nordiske næringslivsnettverk samler nå støtte fra bedrifter, finansinstitusjoner, næringslivsorganisasjoner, byer og universiteter til et klimainitiativ.
Oppropet Call on Carbon som nettverket har skrevet, er rettet mot regjerende nasjonale myndigheter, og initiativet er hittil undertegnet av 87 aktører. Målet er å samle og mobilisere stor og tydelig støtte for karbonprising fra hele verden i forkant av klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i november. Landene blir oppfordret til gjennomføre større klimatiltak, og hurtigere.
Bak Call on Carbon står Climate Leadership Coalition fra Finland, Haga-initiativet fra Sverige og Skift, det norske næringslivsnettverket for klimaledere. Selv om det har startet opp som et nordisk initiativ, har det allerede kommet støtte fra annet hold, blant annet fra Copa-Cogeca, en landbruksorganisasjon innen EU.
– Oppropet Call on Carbon setter søkelys på det betydelige potensialet i et samarbeid mellom næringsliv og offentlige myndigheter. Et samarbeid som muliggjør effektiv karbonprising som igjen er driver for sårt tiltrengte investeringer i klimaløsninger og bærekraft, sier John W. H. Denton.
Denton er generalsekretær i ICC, det internasjonale handelskammeret, som er en av underskriverne på oppropet.
Vil at arbeidet med artikkel 6 i Parisavtalen sluttføres
Tre hovedpunkter blir holdt fram i oppropet, og er rettet mot de enkelte lands myndigheter:
- Landenes nullutslippsmål må understøttes av effektive og pålitelige karbonprisingsverktøy som er egnet for formålet; de må være i tråd med Parisavtalen, og det må legges til rette for en kosteffektiv vei inn mot nullutslippsmålet
- Karbonprisingsverktøyene må kunne iverksettes på en lik måte i flere land når det er hensiktsmessig, slik at man skaper et stabilt og forutsigbart investeringsmiljø
- Arbeidet med de internasjonale reglene for karbonprisingsverktøy etter artikkel 6 i Parisavtalen må sluttføres. Det vil støtte opp under kostnadseffektive mottiltak og skape en lik spillearena og minimere karbon lekkasje, samtidig som høyere ambisjoner iverksettes
– Økt CO2-avgift for tilpasning til framtiden
- Da initiativet ble lansert mandag denne uka gjennom et webinar, deltok det også representanter fra finske, svenske og norske offentlige myndigheter.
Fra Norge deltok statssekretær Mathias Fischer fra Klima- og miljødepartementet. Fischer mener at en god klimapolitikk også må være en god næringspolitikk, slik at jobbskaping og utslippskutt skjer parallellt.
– Den norske regjeringen vil øke CO2-avgiften til 200 euro innen 2030. Det gjør vi ikke fordi vi ønsker å øke inntektene, men fordi økonomien og næringslivet må tilpasse seg fremtiden. Jeg tror at økonomien vår vil bli mer konkurransedyktig med lavere utslipp og høyere CO2-avgift, sier Fischer i et innlegg på nettsidene til Skift.
Næringslivstopp Jens Ulltveit-Moe sier:
– En høy kvotepris er nøkkelen til å redde planeten. Den foreslåtte CO2-avgiften i Norge på 200 euro, er et utmerket initiativ fra den norske regjeringen.
– Ambisjonsnivået må kanskje femdobles
I en pressemelding som de tre nettverkene har sendt ut begrunnes initiativet med at klimaendringene akselererer, og det går for tregt med tiltak. Det pekes på at amisjonsnivået må tredobles, eller endog kanskje femdobles dersom Parismålene skal nås.
Call on Carbon framholder at mindre enn en tredjedel av globale klimagassutslipp i dag, faller inn under karbonprisingsordninger.
«For å nå de nødvendige tiltaksnivåene og investeringsvolumene må vi kickstarte en forandring», heter det i meldingen.
